Sport og makt

IFS Indoor Football Scandinavia er 10 år i år. Det hadde vært null år hvis Norges Fotballforbund (NFF) og generalsekretær Karen Espelund hadde fått det som de ville.

Espelund og NFF er motpol til det fripolitiske budskap gjennom sine handlinger og uttalelser; de står i veien for enkeltmenneskets frie utfoldelse, de motarbeider og forsøker å ødelegge valgmuligheter for mennesket og de forutsetter at de har automatisk relevans i andre menneskers liv i kraft av at de visst har monopol på en aktivitet.

Vi snakker om å blande seg inn i andre enkeltmenneskers dyrebare og tilmålte nu, uten tillatelse fra mennesket. Det blir ikke alvorligere og mer skammelig enn det.

Karen Espelund og NFF har i flere år direkte forsøkt å ødelegge IFS sin aktivitet:

Når NFF, med en velvitende generalsekretær, henvender seg til en av sine samarbeidspartnere, og ber denne partneren terminere et samarbeid denne har med en aktør som ikke har noen tilknytning til NFF i det hele tatt, er dette for det første en urett mot NFFs samarbeidspartner og dennes selvstendige markedsarbeid som gjøres til det beste for deres bedrift. For det andre er det et stygt overgrep mot tredjeparten.

Sportsutstyrsleverandøren og NFF-partneren Umbro har ved flere anledninger fått klar og bestemt oppfordring fra NFF om å avslutte forholdet til IFS. Dette har skapt vanskeligheter for IFS.

Med den slagkraften fotball har i Norge, kan ikke Umbro risikere noe som helst som kan sette deres fruktbare NFF-samarbeid i den minste utrygghet. Slik ser en hvordan NFF enkelt kan benytte seg av sin posisjon for å holde en annen aktør nede. Det er en ekkel benyttelse av trussel, en mafiøs fremgangsmåte som IFS bare har kunnet se på i musestillhet hvis en skulle beholde samarbeidet med Umbro (et samarbeid som denne uken ble avviklet).

Hvorfor NFF gir Umbro påpakning? Fordi IFS angivelig stikker et ”sugerør inn i den norske idretten”, var tilbakemeldingen fra NFF til Bergens Tidende for noen år siden. Det fripolitiske aspektet her er vederstyggelig. ”Fotballen”. Stikker sugerør inn i ”idretten”. Bestemt entall. Det er den vanlige perverse monopoltanken. ”Alt som har med fotball å gjøre bør sortere innunder det norske kongelige fotballforbund”. Mange kreative sjeler, som har hatt ideer til spennende fotballinitiaver, har fått den hooken i ansiktet, og de fleste har gått i asfalten.

FRI FUTSAL: På bildet spiller Spanias Daniel Ibanes mot Ukrainas Sergej Iakunin under UEFA European Futsal Championship 2007. Foto EPA
FRI FUTSAL: På bildet spiller Spanias Daniel Ibanes mot Ukrainas Sergej Iakunin under UEFA European Futsal Championship 2007. Foto EPA Vis mer

IFS gav tidlig en fripolitisk finger til yppingen. I et møte med NFF-representanter for en del år tilbake, fikk vi hooken pyntelig og høflig plassert, og det var selvsagt at vi måtte overgi den økonomiske kontrollen til NFF ved samarbeid. Med påfølgende telefontrussel i etterkant: Hvis vi ikke samarbeidet ville vi ”møte tomme haller”.

IFS baler ikke med sugerør, IFS skaper idrett. Sin idrett, på sin plett, med sine midler, med sin entusiasme og glede. Uavhengig av hva Norges Fotballforbund, curlingforbundet eller andre idrettsskapere holder på med.

Da to brødre startet opp med turneringer i Bergen for 10 år siden, visste vi ikke en gang at det var en Espelund i denne verden. Vi var mer enn nok opptatt med å skape idrettsglede i nuet for glade medbergensere som elsket spillet.

NFF og Karen Espelund sprer også usannheter. Jevnlig har de foret norsk presse med usannheter om IFS, eller glatt latt være å besørge dementi når propagandamennene på fotball.no har stått for usannhetene. Når Norges største særforbund uttaler seg, lytter folk automatisk. De har benyttet sin posisjon til å forsøke og sette IFS i et dårlig lys, gjennom uttalelser som ”det IFS gjør er ikke ulovlig. IFS er en privat organisasjon der overskuddet går ned i private lommer”

Dette er ikke bare noe kimse av, vi har sett beklagelig konsekvenser av det i den daglige driften opp igjennom årene, jf. artikkel hos TV2 Nettavisen i fjor. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger dette er blitt messet fra Karen Espelund & Co, men dette er blitt en velkjent, nesten 10-årig jingel. Det er nesten utrolig at Norges største særforbund går ut slik systematisk, uten å ha den minste kjennskap til økonomiske vedtekter i IFS. IFS har oppgitt parert og forklart at eventuelt overskudd alltid føres tilbake til videreutviklingen av aktiviteten.

Når generalsekretæren og hennes stab videre går ut i rikspressen og sammenligner det norske futsallandslaget med et uteligger-landslag, og rakker ned på det internasjonale futsalforbundet (stiftet i 1971) og kaller det et uoffisielt forbund, er dette så skamløst og respektløst som det kan få blitt. Igjen ser en motpolen til den fripolitiske. Maset om det offisielle kontra det uoffisielle er fripolitisk nonsense.

Konkurrer der du selv vil konkurrere, bli best på den arenaen du vil bli best. Og lykke til uansett hva du velger. Om det er Scandinavian Indoor Elite eller NFF-innendørsfotball, eller begge deler. Om det er AMF-VM eller FIFA-VM. Ha det moro og givende med konkurransen du selv velger i ditt nu.

Til syvende og sist handler oppførselen til NFF og Karen Espelund om deres revansjejakt, etter mange avisoppslag om at ”tusenvis av innendørsspillere har valgt bort NFF”. IFS sin eksistens og vekst er Espelund og NFFs stadig voksende byll. Hadde hun vært fripolitisk hadde hun bare heist litt på skuldrene og konstatert muntert at det er fint at mennesker får flere valgmuligheter i nuet, og at de trives hvor enn det måtte være. Men som vi har sagt før: NFF og Karen Espelund viser en malplassert såret (personlig) stolthet, og gjør sitt ytterste for å sklitakle de to brødrene som har stjålet deres spillere (og mennesker) opp i gjennom årene. Men hvis revansjen består i å ”vinne tilbake” menneskene deres, blir det null triumf. En fripolitiker skjønner ikke perspektivet.