Stabæk overlegent best

Minner om gamle RBK, mener Otto Ulseth.

DET ER ALTFOR TIDLIG i sesongen å begynne å snakke i store ord. Derfor bare en ganske nøktern konstatering foreløpig: Stabæk ser til forveksling ut som det beste vi har hatt siden Rosenborg.

Jeg vet det ikke er opportunt å snakke om slikt lenger, og de aller fleste har vel allerede glemt at det var noe som heter det, og i alle fall hva det betyr: «Relasjonelle ferdigheter». Det er noe gamlefar Eggen var veldig opptatt av, og som enkelt fortalt betyr at det er fint om de forskjellige spillerne er flinke til forskjellige ting.

I Stabæk er de det. Det er blant annet derfor Gunnarsson og Nannskog lenge har vært så bra; den ene (islendingen) slipper seg ned i rommet foran motstanderens backrekke (i «mellomrommet», som vi også vel har glemt hva er?), mens svensken forbereder et løp inn i bakrommet (obs!, et annet uttrykk fra fornstora dar).

EGGEN KALTE DET «loven om motsatte» bevegelser, som var noe han blant annet lot seg begeistre av i det franske landslaget i 1984.I et par år nå har disses to bevegelser, kombinert med Gunnarssons fine evne til å vende opp med ballen og spille den inn i rommet foran Nannskog med sin fine evne til også å skyte den i mål, vært den viktigste årsaken til at det er gått så bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I teorien skulle det være mulig både å hindre den ene i å vende opp, og den andre noe bakrom å løpe i, men så enkelt er det ikke, særlig ikke når én mann, Alanzinho, så konsekvent er i stand til å skape ubalanse helt på egen hånd. Selv den store individualisten er slipt inn i det kollektive mønsteret i Stabæk.

Og som om det ikke var nok, for det var jo ikke helt det; det beste laget vant ikke serien i fjor, så presenterte klubben en ny svenske, ikke med en ny bevegelse, i og for seg, men med enda en bevegelse som passet så godt inn; Johan Andersson, som med utgangspunkt lenger bakfra på banen gjorde omtrent det samme løpet som Nannskog.

HVA NANNSKOG GJORDE DA; sto feilvendt og spilte ham gjennom.

Det var det Tom Nordlie karakteriserte som varm kniv gjennom smør, og det kunne han med all rett gjøre, ikke bare fordi hans egen backrekke var oppsiktsvekkende svak i posisjoneringene, men like mye fordi Stabæk driver med mange forskjellige bevegelser, som passer i forhold til hverandre - samtidig.

GRUNN TIL GLEDE: Stabæk-spillerne kunne i går feire en solid seier mot Lillestrøm på Nadderud. Otto Ulseth mener bæringene har vært suverent best så langt i den unge sesongen. Foto: KYRRE LIEN/SCANPIX
GRUNN TIL GLEDE: Stabæk-spillerne kunne i går feire en solid seier mot Lillestrøm på Nadderud. Otto Ulseth mener bæringene har vært suverent best så langt i den unge sesongen. Foto: KYRRE LIEN/SCANPIX Vis mer

Da kan det gå som med Lillestrøms backrekke; noen blir dratt hit, venstrebacken helt ut i en markeringsposisjon på kanten - og andre dit. Det er liksom det som er vitsen med sånne bevegelser.

For å gjøre det hele enda grellere, kan jeg være ufin nok til å peke på et annet tidligere helt basalt forhold som også ligger til grunn for Stabæks gode spill: De er så gode uten ball! 

DET HENGER SAMMEN med kravet til relasjonelle bevegelser; siden det er bare én ball på banen, må nødvendigvis noen være god uten ball, hvis det skal bli flere samtidige bevegelser (OBS!, enda et uttrykk fra gammel-tida).

Konklusjon: Stabæk har spilt den overlegent beste fotballen hittil i år.

Stabæk overlegent best