TOPP LAG: Finn-Hågen Krogh er tilbake og sørget sammen med Emil Iversen, Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby for norsk seier i 4x7,5km stafett i verdenscupen. Nå er Krogh også aktuell for VM-stafetten. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix
TOPP LAG: Finn-Hågen Krogh er tilbake og sørget sammen med Emil Iversen, Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby for norsk seier i 4x7,5km stafett i verdenscupen. Nå er Krogh også aktuell for VM-stafetten. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Langrenn verdenscup Beitostølen

Stafettbomben: Han kan ta Klæbos ankeretappe i VM

Finn-Hågen Krogh fikk tillit og vant. Det blir viktig for Norge i VM.

DET startet som en gambling, men endte som en rørende triumf. Med full tillit fra lederne og lagkameratene er Finn-Hågen Krogh tilbake igjen som klasseløper og mulig ankermann i VM-stafetten. Selv om det knep underveis:

- Han gikk dyrisk, sa Finn-Hågen om den russiske konkurrenten Andrej Melnisjenko, men altså ikke fortere enn at finnmarkingen hadde full kontroll helt fra han gikk opp i front før den siste kneika.

Det er derfor det norske langrennsmiljøet er så glade for å få Krogh tilbake. Han er en av de få som er rask nok til å spurte ned absolutt alle russerne.

Og det er omtrent det oppgaven blir i VM-stafetten.

Henge på Russland, og slå dem til slutt.

DEN jobben er sannsynligvis tiltenkt Johannes Høsflot Klæbo som brukte denne helgen til å trene, men det gjelder å være gardert utover vinteren. Da er det greit at Finn-Hågen Krogh plutselig dukket opp, etter så lang tid i tvilsom form.

Nettopp det var poenget med dette uttaket. Etter at Krogh slet som mest med farta på Lillehammer sist helg, ble han tilbudt denne sisteetappen av landslagsledelsen:

- Det var en kalkulert risiko, sier landslagstrener Eirik Myhr Nossem til Dagbladet, og det er åpenbart. Hadde Russland ledet dagens stafett før sisteetappen, ville neppe Krogh hatt krefter til å hente igjen Melnisjenko.

Det er de kreftene ledelsen håper at han skaffer seg til VM. I sin aller beste form kan Finn-Hågen være enda sterkere enn Johannes på 10 km fri. Kanskje han til og med er den rette til å tette igjen en eventuell russisk luke?

Da er ikke valget på sisteetappen i Seefeld helt opplagt likevel

DET er uansett en hyggelig og svært overraskende utvikling. Finn Hågen Krogh forsvant jo nesten helt etter bragden i Lahti-VM 2017. Da hadde han holdt råsterke Sergej Usjugov på noen stavlengders avstand i snøføyka i en mil, i det som ble en av tidenes mest TV-vennlige sisteetapper. Så trente han seg i stykker sommeren etter, selv om rapportene fortalte noe helt annet.

For den omgjengelige finnmarkingen ble den sommeren utpekt av trenerne som Norges største OL-håp. Løypene i Pyeongchang passet perfekt for den lekne stilen hans. Det var han som skulle vinne den innledende 3-mila og det var han som tidlig fikk ansvaret for ankeretappen for å sprinte fra Usjugov på nytt. Norge trengte ikke Petter Northug på ankeretappen lenger.

SLIK gikk det slett ikke. Finn-Hågen trente seg i stykker i forsøket på å holde arbeidstempoet til Martin Johnsrud Sundby og de andre distanseløperne på landslagssamlingene. Det hjalp ikke hvor mye frihet han fikk av trenerne på høsten for å lirke fram gammel form. Den kom aldri.

I OL var han en skygge av seg selv. Det ble ingen ny duell mot Usjugov. Russeren fikk ikke være med på grunn av uklare prøver fra Sotsji-lekene fire år før, og etterpå har ikke Finn-Hågen vært i nærheten av form bra nok til å utfordre russiske toppløpere.

Finn-Hågen Krogh som langrennsløper i verdensklasse har vært borte siden 3.mars 2017.

MED denne sisteetappen er han tilbake igjen. Midt i Norges beste sesongåpning noensinne, har landslagsledelsen fått enda et navn å spille på.

Det kan være like greit. Så lett som Alexander Bolsjunov hentet inn Martin Johnsrud Sundby på sin etappe, er standarden for VM satt. Russerne kommer til å utfordre oss på de klassiske etappene.

Da gjelder det kanskje bare å henge med.

MEN nettopp denne jevnere konkurransen gjør at den lille langrennssporten lever. Det å tape hører med. Som det å unne andre seierne.

Akkurat der er vi ikke de som sliter mest for tida. De svenske nettavisene var rett etter smellen på jentestafetten tidligere i dag manisk opptatt av negative norske reaksjoner på naboens sportslige ulykke. Det er alt for tidlig. At en ung svensk jente faller sammen på en førsteetappe to måneder før VM, har ingen ting å gjøre med det som kommer i Seefeld.

Der blir oppgjøret mellom Sverige og Norge sikkert tett; og det er enda morsommere om Russland og USA følger helt inn. Internasjonal langrenn trenger mer glede enn skadefryd over at en rival får en tilfeldig miss. De skjønner i hvert fall de norske jentene.

De vet også at Stina Nilsson på en sisteetappe fort forandrer alt. Det var vel derfor Ingvild Flugstad Østberg fortsatt var lett nervøs etter at hun på vakkert vis gikk inn denne stafettseieren.

DET sportslig interessante for oss i denne stafetten var foruten Astrid Jacobsen knalletappe for andrelaget, tempoet til Therese Johaug i de lettere partiene. Der er nøkkelen til å skaffe Norge det forspranget på den siste klassiske tappen som åpner for VM-gull.

For igjen var Therese så rapp i stakingen at hun klarte å presse russiske Natalia Nepryaeva til å ta ut litt for mye krefter. Med Ragnhild Haga og Ingvild Flugstad Østberg på frietappene, er det akkurat en slik liten luke Norge trenger i VM. Så høyt marsjtempo kommer vi med på de to siste etappene, og det kan vi gjerne vinne på.

Men ikke på en overraskende svensk miss.

Vi vil ha våre egne langrennshelter. Som Finn-Hågen Krogh.