Stakkars Høgmo drar til Portugal med den svakeste troppen på over 25 år

Ulrik Yttergård Jenssen reiser med A-landslaget til Portugal fordi det ikke finnes noen andre. Huttemegtu.

HAN SPILLER IKKE for Lyon, han er foreløpig for ung og uferdig til det, men han kan få sin første A-landskamp borte mot Portugal neste søndag. Ikke fordi han er god nok. Men fordi det ikke finnes noen andre. Men sånn er det når man ikke kvalifiserer seg til internasjonale sluttspill, da ender man opp, om man ønsker å spille treningskamper, som sparringpartner for de gode.

På de godes premisser.

NÅR NORGE MØTER Portugal borte den siste søndagen denne måneden runder samtidig Tippeligaen av for våren. Det samme gjør Allsvenskan. Det betyr at ingen hjemlige spillere er aktuelle og at sju av de uttatte (til Island- og Belgia-kampene 1. og 5. juni) - Haitam Aleesami (IFK Gøteborg), Jo Inge Berget (Malmö FF), Vegard Forren (Molde), Marcus Pedersen (Strømsgodset) Jonas Svensson, Fredrik Midtsjø og André Hansen (alle RBK) - ikke blir med på den turen. Og når Omar Elabdellaoui, Alexander Tettey og Alex Søderlund er ute med skader, Håvard Nordtveit er utslitt og Martin Ødegaard og Adama Diomande er opptatt med play off i sine respektive klubber, vel, da er Per-Mathias Høgmo inne ved beinet.

Som i dette tilfellet er den tynneste A-landslagstroppen Norge har mønstret siden Drillo gjode oss gode tidlig på 90-tallet.

Synliggjort med Ulrik Yttergård Jenssen som ikke spiller for Lyon.

PER-MATHIAS HØGMO velger å se positivt på det, og hva annet kan han gjøre? Alternativet er jo det som ikke er et alternaiv for en landslagstrener - å ikke spille kamp på en internasjonal dato. Og derfor sier han, programforpliktet som han er, at bortekampen mot lag nummer åtte på FIFA-rankingen er en døråpner for nye spillere.

Debutanter som allerede nevnte Ulrik Yttergård Jenssen og Iver Fossum (Hannover 96) og Alexander Sørloth (Groningen) kan fort få den døra i trynet.

MEN DET ER det vi har slik situasjonen er. Det er der norsk fotball er i internasjonal målestokk. Per-Mathias Høgmo må ty til U21-spillere fordi han ikke har noen andre som er gode nok utenfor Skandinavia. Og prøve å skape en slags optimisme ved å gjenta seg selv. Gjennom å si at det er viktig å spille mot de beste fordi det gir viktige referanser på hvor lista ligger inn mot den kommende VM-kvalifiseringen.

Han kan jo ikke si "vi dropper det".

NORGE HADDE DEN siste EM-kvalifiseringens yngste mannskap. Troppen som er tatt ut med alle sine forbehold inn mot kampene mot Portugal, Island og Belgia har en snittalder på 24 år. Det forteller meg a) hvor vanskelig det er å være norsk landslagstrener, og b) at det er framtida - den laaaaange framtida - som er norsk landslagsfotballs håp.

Om talentene vi ser og maser om slår til, vel å  merke.

Og om de blir gode nok til å spille på lag (mye) bedre enn de norske.

TO TING VAR meget positive i forbindelse med dette uttaket. Per-Mathias Høgmo ytret ikke ordet Mini-EM, det var det en kollega som gjorde, og det var ikke noe mas rundt Martin Ødegaard. Det betyr, håper jeg, at både Høgmo og vi i media har lært. For du kan ikke selge inn tre treningskamper før et EM-sluttspill du ikke er god nok til å delta i som noe annet enn tre sparringkamper, og hva Martin Ødegaard står for i en alder av 17 år har vi sett i noen kamper det siste året.

Han som alle andre må gis den tiden det tar å bli god nok.