Staten har aksjer i spillselskaper som staten vil til livs

...og som ikke får sponse norske fotballlag. Men finansministeren antyder opprydding.

(Dagbladet.no): I går ga fotballklubben Manglerud Star (MS) opp kampen mot overmakten, i form av norsk idrett og kulturminister Trond Giske (Ap).

Klubben hadde rettens medhold i at de kunne la seg sponse av utenlandske spillselskaper fram til en eventuell rettssak mot staten, men valgte heller å få reklamen fjernet.

Giskes mål med presset er å beskytte Norsk Tippings spillmonopol. I motsetning til utenlandske spillselskaper, tilbakefører de penger til norsk kultur og idrett. 

Men samtidig som kampen mot utenlandske spillselskaper fortsetter, støtter den norske stat utenlandske spillselskaper med svimlende summer fra oljefondet.

• Se oversikten:
Statens pensjonsfond - utland per 31.12-07

- Ikke dobbeltmoralsk

Styreleder Karl Tonny Kværnmo i Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet (Loms) er rasende.

- Når Giske kritiserer et fotballag for å la seg sponse, samtidig som hans regjering investerer i de samme utenlandske spillselskapene, så skjønner jeg ikke tankegangen, sier Kværnmo til Dagbladet.no.

- Det er vanvidd at de investerer i disse selskapene. Med tanke på enkeltskjebnene som rammes, er det hårreisende, dobbeltmoralsk og meget, meget idiotisk, avslutter han kraftsalven.

Staten har aksjer i spillselskaper som staten vil til livs

Statsråd Giske og kulturdepartementet henviser til kollega Kristin Halvorsen (SV) i finansdepartementet for kommentarer. Hun ser ikke dobbeltmoralen.

- Nei, jeg mener ikke dette er dobbeltmoralsk. Vi kan ikke endre etiske retningslinjer hver dag, og dette temaet sto ikke så høyt på dagsorden da dagens retningslinjer ble fastlagt forrige gang, i 2004, sier hun til Dagbladet.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men nå har vi en ny mulighet til å se på det i forbindelse med gjennomgangen som pågår, og jeg regner med at dette kommer opp som et tema, tillegger ministeren.

Deretter går hun svært langt i å antyde at det vil komme nye etiske retningslinjer for investering i utenlandske spillselskaper.

- Jeg mener utenlandske spillselskaper bør være en het kandidat til en type virksomhet som kan ekskluderes på etisk grunnlag, fastslår Halvorsen, som samtidig understreker at dette skal veies opp mot andre gode saker.

Store summer

Ved årsskiftet hadde Statens pensjonsfond - utland (oljefondet) 29 millioner kroner i blant andre PartyGaming, et selskap som står bak populære spilltjenester på nett.

Dette er samtidig et selskap som har drevet voldsom markedsføring i Norge, blant annet via den engelskbaserte kanalen TV3.

VARSLER ENDRINGER: Kulturminister Trond Giske kjemper en knallhard kamp mot utenlandske spillselskaper, selskaper den norske stat samtidig har aksjer i gjennom oljefondet. Det antyder nå Kristin Halvorsen at kan bli ryddet opp i. Foto: HEIKO JUNGE/SCANPIX
VARSLER ENDRINGER: Kulturminister Trond Giske kjemper en knallhard kamp mot utenlandske spillselskaper, selskaper den norske stat samtidig har aksjer i gjennom oljefondet. Det antyder nå Kristin Halvorsen at kan bli ryddet opp i. Foto: HEIKO JUNGE/SCANPIX Vis mer

På oljefondets liste står også Ladbrokes, et engelskregistrert selskap som har nærmet seg det norske markedet - med tipping, casino, poker og bingo blant de tilbudte aktivitetene.

Oljefondets investeringer i dette selskapet var ved årsskiftet på knappe 164 millioner.

På lista fra årsskiftet, den siste lista som er offentliggjort, står også store spillselskaper som William Hill, Arena Leisure, Paddy Power og Las Vegas Sands Corp.

I tillegg kommer en rekke utenlandske spill- og kasinoselskaper som tilsynelatende ikke er inne på det norske markedet. Tilsynelatende.

For via e-postreklame av typen «registrer deg nå og få en gratis startpott», kan også de mer perifere og ukjente selskapene rette seg mot norske spillere.

Per i dag finnes det ikke etiske retningslinjer som hindrer at oljeformuen blir brukt på disse, av regjeringen, uønskede selskapene.

- Mange gode saker

Retningslinjene hindrer derimot (1) investering i selskaper som bryter menneskerettigheter, (2) krenker individer i krig eller krise, (3) gjør alvorlig miljøskade, (4) gjør seg skyldig i grov korrupsjon eller (4) står for «andre grunnleggende etiske» regelbrudd.

- Dette siste punktet gir ikke grunnlag for å reagere mot en hel bransje, som spillbransjen. Det er det bare norske politikere som eventuelt kan gjøre, gjennom nye retningslinjer, forteller etikkrådets leder, Gro Nystuen, til Dagbladet.no.

Hun forteller at de får mange henvendelser om pengeplasseringen i de til dels aggressive spillselskapene, men påpeker at det finnes nok av gode saker.

- Tanken er vel at retningslinjene skal hindre støtte til de som gjør seg skyldig i det aller groveste. Men man kan tenke seg mange saker som mange vil hindre støtte til, som for eksempel hvalfangst-, pels- og pornoindustri, poengterer hun.

Finansdepartementet har nylig gjennomført en høringsrunde (regjeringen ber om innspill fra interesserte og berørte parter), for å gå gjennom de etiske retningslinjene på nytt.

Men blant de skriftlige høringsuttalelsene som har kommet inn, finnes verken Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet (Loms) eller Pårørende til Spilleavhengige (PTS).

- Vi var dessverre for seint ute med den skriftlige tilbakemeldingen, men dette er noe vi har tatt opp muntlig med regjeringen, sier styreleder Kværnmo i Loms.

Finansministeren ber organisasjonene komme på banen, og hun åpner for at de fortsatt kan få sende skriftlige høringsuttalelser, tross at fristen egentlig har gått ut.

- Mafiavirksomhet

Kværnmo tviler uansett på at den pågående evalueringsrunden vil føre til endringer.

- Ut fra de signalene vi har fått, er det vel lite trolig. Nest etter narkoindustrien er spillselskapene de selskapene som gir mest utbytte for eierne, så det er klart det frister, sier Kværmo om det han mener er motivet for å bli i spillselskapene.

- Nei, størrelsen på utbyttet har ikke noe å si. Vi har lang horisont når vi gjør plasseringer, og vi tror etisk handel vil lønne seg, også økonomisk, på lang sikt, svarer Halvorsen.

Med tanke på de høyt profilerte sakene om spilleavhengighet i det siste, som Baasland-saken, oppfordrer Kværmo i alle fall ministeren til å bruke følelsene mer enn kalkulatoren.

Dette antyder Kristin Halvorsen sterkt at vil skje.

- Hvis gruppene som jobber mot spilleavhengighet ikke tror på endring, synes jeg de ser unødvendig mørkt på livet, sier hun, og sender med det et nytt signal om regelendringer.

- Får ikke regjeringen et troverdighetsproblem i kampen mot utenlandske spillselskaper hvis retningslinjene ikke endres på dette feltet nå?

- Det er det ingen grunn til å spekulere i nå, det er et hypotetisk spørsmål, sier Halvorsen.