VOLDSOMME BILDER: Disse gutta var blant dem som ikke bare var i Frankrike for å se fin fotball. Foto: Bessiere Franck / ABACA / NTB Scanpix
VOLDSOMME BILDER: Disse gutta var blant dem som ikke bare var i Frankrike for å se fin fotball. Foto: Bessiere Franck / ABACA / NTB ScanpixVis mer

Steng dem ute fra EM-kampene alle sammen. Nå.

Kreften er ikke kurert.

(Dagbladet:) Kanskje man trodde problemet tilhørte fortida eller at man gjennom samarbeid på tvers av landegrensene, strenge restriksjoner og tiltak hadde det under kontroll. Det var i hvert fall ikke gatekrigene i Marseille og Nice vi fryktet før EM i Frankrike. Men i ly av den åpenbare terrorfaren etter at radikale islamister i løpet av et snaut år hadde tatt livet av Charlie Hebdo og bombet Paris til randen av all tenkelig frykt, glemte fotballen å sjekke sin egen tilstand.

Da 200 russiske fotballkrigere stormet alltid like slåssvillige engelskmenn i et godt planlagt angrep i den gamle havna i Marseille, viste det seg at kreften ikke var kurert likevel. Den er og blir ondartet.

MER ENN 90 000 politifolk, soldater og sikkerhetspersonell passer på Frankrike denne EM-måneden. Med tanke på tilstedeværelsen, synligheten i gatene, fokuset og årvåkenheten rundt terrorfrykten var fotballpolitiets oppfatning at fansen var nødt til å oppføre seg bedre enn noen gang i forbindelse med dette mesterskapet. Om ikke eksemplarisk, så i hvert fall godt. Man forventet nemlig at synlig fransk sikkerhet ville ha et solid grep om massene. Men etter helga sør i Frankrike sitter jeg med en følelse av at fraværet av virkelig store og alvorlige hendelser siden de sjokkerende episodene i Göteborg og Malmö 1992 (EM), Marseille 1998 (VM) og Charleroi i Belgia 2000 (EM) – samt gode nasjonale grep for å nekte de verste og mest kjente pøblene å reise – har gjort fotballen godtroende.

Man trodde det verste tilhørte historien. Som om historien ikke alltid har en tendens til å gjenta seg.

FØR DETTE MESTERSKAPET hadde man i tillegg en ny og enda farligere fiende – Den islamske stat (IS). Det er forståelig på bakgrunn av det siste halvannet året med terror i Frankrike og Belgia. Det som derimot ikke er til å forstå er hvordan man kan glemme at hendelser som de i helga dessverre er en del av fotballkulturens DNA. For selv om det er andre mennesker som reiser på fotballkamp nå enn i de harde 80- og 90-åra, og selv om politi og fotballmyndigheter Europa rundt samarbeider og utveksler etterretning og data, så burde man visst bedre.

Fotballpøbel eller annen pøbel som bevisst bruker denne arenaen for å lage bråk vil dessverre alltid være der.

Få eller mange, det destruktive utgangspunktet er konstant. Og derfor må de, slik eksempelvis tysk politi gjorde med stor suksess under VM 2006, drepes i fødselen. Hver gang.

JEG LESER OM engelsk ansvarsfraskrivelse og at det var organiserte russere som er årsaken til de grusomme scenene i Marseille. La oss ikke glemme det Gary Lineker tvitret om da bildene gikk verden rundt lørdag ettermiddag og kveld – der det er engelske fotballfans er det alltid bråk. For selv om det viser seg at var en russer som kastet den første steinen, og den franske ordensmakta ifølge enkelte (engelske) kilder overreagerte med tåregass, skjold og køller, så hjelper det ikke at engelske fans svøpt i engelske flagg drikker seg sanseløse mens de roper «No surrender to the IRA», «Fuck off Europe – we're all voting out» og «If it wasn't for the English you'd all be krauts».

En provokasjon er en provokasjon er en provokasjon.

UEFA SNAKKER OM straff, alvorlige tiltak og sanksjoner. De bør gå langt forbi fordømmelse og det å dele ut bøter til nasjonene hvis fans terroriserer fotballen. Steng dem ute fra kampene alle sammen. Nå.

De dramatiske bildene fra Stade Vélodrome etter sluttsignalet mellom England og Russland viser at også arenaene kan være dødsfeller. For både fotballen og vi lever godt med TV-bilder fra kamper der pøblenes seter står tomme som et resultat av handling og nei til vold.

Det vi ikke kan leve med er flere bilder av fotballen i krig med seg selv.