Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Idrettsforbundets nasjonale ledermøte om åpenhet blir stengt for mediene

Stenger døra til skandalemøtet

Når landets største folkebevegelse til helgen diskuterer hvordan idretten skal bli mer åpen, lukker den nye idrettspresidenten Berit Kjøll dørene.

TRIVELIG FASADE: Stemningen var munter da Berit Kjøll overtok presidentklubba fra Tom Tvedt under Idrettstinget i mai. Men det var før vi visste om alt det prinsipielt vanskelige i den hemmelige valgkampen hennes. Nå stenger hun dørene for denne debatten. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpix
TRIVELIG FASADE: Stemningen var munter da Berit Kjøll overtok presidentklubba fra Tom Tvedt under Idrettstinget i mai. Men det var før vi visste om alt det prinsipielt vanskelige i den hemmelige valgkampen hennes. Nå stenger hun dørene for denne debatten. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpix Vis mer

DEN hemmelige kampanjen sist vår i forkant av valget av Berit Kjøll som ny president i Norges Idrettsforbund, var en skandale. I løpet av de hektiske ukene der det ble jobbet med å rydde vei for denne næringslivslederen til makten i norsk idrett, ble de fleste tradisjonelle demokratiske verdiene til landets største frivillige folkebevegelse brutt:

  • Kjøll ble i skjul betalt av det Håndballforbundet som frontet kandidaturet hennes.
  • Proffe PR-aktører fikk i hemmelighet en av idrettens største sponsorer til å skrive støttende leserinnlegg om henne.
  • IOCs kvinne i Norge arbeidet sammen med Kjølls kampanjegruppe uten at noen utenforstående visste om det.

Den presidentkandidaten som før seieren forsikret at åpenhet var «en del av ryggmargen», ble avslørt som hvilken som helst annen politisk bakspiller bare dagen etter at hun vant valgthriller på Idrettstinget med to stemmes overvekt.

Det er et personlig problem Berit Kjøll deler med mange valgte toppledere.

Adskillig verre er det at valgkampen hennes gir norsk idrett flere varige, prinsipielle utfordringer når det gjelder bevegelsens videre demokratiske åpenhet.

DE problemene vil idrettslederne nå diskutere bak stengte dører. På to henvendelser fra Dagbladet om å åpne den store nasjonale ledersamlingen Kjøll selv har innkalt, var den siste skriftlige beskjeden på avslaget at «idretten gjennomfører en rekke møter uten at pressen er til stede».

Dette gjelder såvisst ikke en snurt presse som må stå på gangen mens alle landets viktigste idrettsledere diskuterer hvilke spilleregler som skal følges i en demokratisk folkebevegelse.

Nå er det over en million medlemmer som må følge med før den frivillige norske idretten blir helt ugjenkjennelig.

FOR rett etter den første avsløringen i Dagens Næringsliv noen timer etter seieren på Idrettstinget, skjønte ikke Kjøll engang hvorfor det var problematisk at hun kom seg til makten med skjulte virkemidler. Så liten forståelse hadde hun om hvilke verdier som styrte den bevegelsen hun plutselig var satt til å lede.

Selv etter stadig nye avsløringer om den hemmelige valgkampen hun og håndballpresident Kåre Geir Lio regisserte, nølte Berit Kjøll med å beklage noe som helst. Først en snau måned etter presidentvalget på Idrettstinget i mai, begynte den nyvalgte sjefen å innse at det var noen prinsipielle utfordringer knyttet til den måten hun hadde blitt idrettspresident.

Seint i juni vedtok styret i Norges Idrettsforbund på hennes initiativ at det skulle bli nedsatt en gruppe for å se både på denne valgkampen og hvordan bevegelsen ellers gjennomført sin demokratiske styring.

Og så bare fortsatte problemene.

DET viste seg fort at granskingen av Kjølls omdiskuterte valgkamp skulle være en intern affære:

  • Det var visst greiest å granske seg selv.

I stedet for å bruke det uavhengige Kontrollutvalget, ble ledelsen av den nedsatte evalueringsgruppa gitt til en nyansatt mellomleder i Idrettsforbundet. Så langt var idrettsbevegelsen kommet i erkjennelsen av egen åpnhet......

Det er snaut med tanke på at den samme bevegelsen nettopp har hatt en opprivende åpenhetsdebatt. Bare for tre år siden lovet idrettslederne at de heretter ville følge alle vedtakene fra det såkalte «Bernander-utvalget» som hadde gransket hvordan det egentlig stod til med idrettens åpenhet:

I Bernander-utvalgets rapport som en enstemmig bevegelse klappet igjennom i 2 016, står det som et hovedpunkt at idretten «skal arbeide med å utvikle åpenhet».

Det er vrient å se hvordan akkurat den forsikringen rimer med å stenge dørene når idrettens nasjonale toppledere nå endelig er invitert til å diskutere sitt eget demokrati.

IDRETTENS ledermøter har nesten alltid vært åpne; ironisk nok med ett unntak. Da idretten for tre år siden skulle diskutere hvordan de skulle møte kritikken fra kulturministeren om reiseregningene fra Sotsji-OL, ble et tilsvarende møte stengt.

Den gang gjaldt åpenhetsdebatten noen kroner, enkelte flyreiser og et par hotellopphold. Nå gjelder det avgjørende demokratiske verdier.

Gardermoen denne helgen har Berit Kjøll og Idrettsstyret samlet alle som er nærmest til å utvikle dette demokratiet. Dit kommer samtlige ledere fra de 54 særforbundene og alle sjefene fra de 11 nye idrettskretsene.

De får ingen rapport fra det interne granskingsutvalget. Den er ikke blitt ferdig i tide. Nå ber i stedet granskingsgruppa denne brede forsamlingen om innspill før konklusjonene legges fram til våren.

AKKURAT det er forhåpentligvis et godt tegn. Skandalen fra sist valgkamp trenger en bred gjennomgang.

Poenget er ikke å presse fram en troverdig unnskyldning fra Berit Kjøll og den veltalende presidentfikseren Kåre Geir Lio i Norges Håndballforbund for alt som gikk så galt.

Den nye presidenten trenger selv å innse hva som har sviktet. Hvis ikke forblir hun en idrettssjef uten autoritet.

Det fikk hun merke bare noen uker etter at hun ble valgt. Under bråket rundt sponsoren til Magnus Carlsen som vil kjøpe opp makten i norsk sjakk, hadde den nye idrettspresidenten Berit Kjøll egentlig ingen ting å si.

Hun hadde jo selv latt sponsorene betale i form av fingerte leserinnlegg.

samme vis er hun fortsatt en svekket president både i spørsmål som gjelder enkeltidrettenes innflytelse og det vanskelige forholdet til den internasjonale olympiske komite (IOC). Det siste er dramatisk med tanke på hvordan et kynisk IOC nå kommer til å presse idretten i flere verdispørsmål. For eksempel om internasjonal dopingkontroll.

Den vel taktiske håndballsjefen Kåre Geir Lio har også spilt seg selv ut over sidelinjen i alle spørsmål som gjelder felles midler. Vi vet jo fortsatt ikke hvilke avtaler som i hemmelighet ble gjort mellom ham og Kjøll som gjengjeld for at Lio hjalp henne til makten.

Det samspillet fulgte heller ingen vante demokratiske spilleregler. På håndballens eget ting bare en uke før Idrettstinget, fortalte president Lio ikke noe om at sporten skulle bruke over 100 000 kroner for å få Kjøll i posisjon.

Dette var jo penger, PR-byråer og et sponsor-røre bare de nærmeste støttespillerne skulle få vite noe om.

SLIK trenger både Berit Kjøll og Kåre Geir Lio mest å hjelpe seg selv gjennom denne skandalen. For alle andre i idretten angår dette noe langt større.

Idrettsbevegelsen må unngå nye valgskandaler, holde sponsorene unna medlemsdemokratiet og hindre at IOC i skjul sikrer seg enda mer kontroll i Norge.

Kjølls famøse valgkamp har lært oss som er opptatt av å bevare den frivillige idretten hva som kan skje bak stengte dører.

Nå er det på tide å lære av den skandalen og sørge for at denne folkebevegelsen for framtida igjen blir styrt gjennom en åpen debatt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media