Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm friidretts-VM 2022

Sterkere uten Gjert

To smeller i VM for de norske stjernene. Både Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm blir bare bedre av det.

SKUFFA: Jakob Ingebrigtsen var irritert over feil taktiske valg underveis til VM-sølvet. Men han har likevel aldri vært en bedre løper enn nå. Video: NRK. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DET gikk skeis for Norges to superløpere i VM. Jakob Ingebrigtsen misset på sin egen taktiske vurdering underveis og tapte spurten for en konkurrent han vet han skal slå, mens Karsten Warholm var sjanseløs på grunn av skade.

- Jeg synes det er veldig flaut å være så god og samtidig så dårlig, sa en irritert Jakob til Dagbladet om sølvmedaljen på 1500 meter etter å ha dratt skotten Jake Wightman og resten av feltet fram til en drøss med sterke tider.

Som den i feltet med størst fysisk kapasitet angret Jakob seg på at han ikke hadde dratt enda hardere. Der gjorde han en feilvurdering underveis, og fikk svi for det i spurten mot raske Wightman.

Karsten Warholm gjorde ingen feil. VM-sjansene forsvant med strekk i låret for halvannet måned siden. Han kom seg til start, men mistet farta i utgangen av siste sving. Kroppen var likevel ikke klar for hardkjøret:

- Dette var ikke utfallet jeg håpet på, sa en like skuffet Karsten.

Der og da var begge de to norske verdensstjernene slått ut av motgangen.

Men dette var to nederlag som like gjerne forlenger og forsterker karrierene deres.

JAKOB får sjansen til revansj allerede om to dager. Da starter forsøket på 5000 meter.

I sist VM i 2019 var det nettopp satsingenbåde 1500 og 5000 meter som ødela medaljesjansene hans. Dengang ble doblingen for fysisk tung for en svært ung løper, men forsøket betalte seg allerede i OL to år seinere.

Nå er han kommet enda lenger i utviklingen, og er i flott form. I et hardere og jevnere 5000 meter-felt er selv ikke det nødvendigvis nok til å ta den seieren han jakter på, men den stadige sportslige framgangen er ikke til å ta feil av:

  • Rent fysisk har 21-åringen aldri vært bedre som løper.

Bare det er en bragd etter et røft brudd med sin egen trenerpappa.

KARSTEN WARHOLM har hatt en helt annen stabilitet rundt seg. Fram mot skaden presterte han raskere tester under trening enn noen gang. Den overraskende lår-strekken i løpet i Marokko for halvannen måned forandrer ingen ting på dette enda høyere nivået:

  • Nå vet Karsten at han har kapasitet til å svare på utfordringen også fra den nye brasilianske verdensmesteren Alison dos Santos som vant på knallsterke 46,29; bare 35 hundedels sekund bak nordmannens verdensrekord.

Akkurat denne flotte framgangen hos konkurrenten gjør bare sporten hans enda morsommere og Karsten enda sterkere.

FOR midt i dagens motgang har disse to norske stjernene en åpenbar felles styrke:

  • Begge er som utøvere svært selvstendige.

For Karsten som ikke er blitt løftet fram av en ekstremt idrettsfamilie, har det kommet naturlig. Allerede da han som ung tenåring vant det meste på friidrettsbanen, var han tydelig på å sette grenser:

- Jeg vil ikke bli for seriøs, forklarte han veslevoksent til NRKs lokalsending hjemme i Møre og Romsdal.

De rammene har han fulgt tvers igjennom alle disse åra med eventyrlig suksess. Framgangen har kommet på hans helt egne premisser.

Men det har suksessen også mer og mer gjort for Jakob Ingebrigtsen.

Og det er rett og slett imponerende.

INGEN norsk unge er som Jakob dyrket fram som idrettsstjerne. Forventningene til det han skulle utføre på banen har vært ekstreme. Ikke nødvendigvis uttalt av de eldre i Ingebrigtsens løperteam, men som ramme i en hverdag der dag ut og dag inn har vært preget av hvordan løpe 1500 meter fortest mulig.

For mange vil et sånt regime naturlig ende i brudd. Det føles for ekstremt.

Jakob selv lekte med de tankene allerede før fjorårets OL-gull da han åpnet for å legge opp som 20-åring bare for å få oppleve en annen hverdag.

Det ble ikke slik. I stedet brukte han dette OL-gullet til å fortsette med løpingen uten far som trener.

HVA som skjedde sist vinter da de tre løperbrødrene tok oppgjøret med sin egen trenerpappa Gjert Ingebrigtsen, vet vi fortsatt ikke fullt ut. Det skal få være slik inntil begge parter i konflikten synes det er greit å fortelle fritt.

Tross alt er dette mer enn siste episode i en lang realityserie som tidvis var mer åpen enn det som kanskje er bra for å leve fint sammen videre i Ingebrigtsen-familien. For av og til ble trenerpappaen så sær på TVen i higen etter sportslig suksess, at det kunne se ut som om han overspilte seg selv.

Fra et trenerperspektiv var det ikke noe spesielt vakkerst syn.

VIRKELIGHETEN var muligens heller ikke alltid så vakker:

- Pappa blir fort engstelig, og det kan smitte over på alle rundt ham. Før en konkurranse kan det fort skli over i sinne. Når han er engstelig og nervøs fører det til at han hisser seg opp over små ting, sa Jakob til den amerikanske storavisa New York Times rett før VM-start.

I den samme saken fulgte storebror Henrik opp med historien om dengang Jakob før et løp i trass spiste ekstra mye til lunsj for å stå opp mot trenerpappaens krav til en asketisk idrettshverdag. Og hvordan Gjert svarte med å stikke av fra gutta og lot de forberede seg til konkurransen selv.

- Bare tull, skrev Gjert Ingebrigtsen til Dagbladet via sms om den historien, og avfeide den som to helt forskjellige virkeligheter.

Så langt fra hverandre er de altså i friidretten for tida, og for Jakobs sportslige utvikling ser det ut til å være like greit.

FOR med hjelp av både storebror Henrik og treningsbror Filip, har Jakob tatt karrieren sin enda et steg videre. Denne sesongen har utviklingen vært stødig helt fram til Jakobs egen taktiske feilvurdering under dagens 1500 meter-finale.

Selve treningsgrunnlaget er fortsatt hentet fra den newzealandske løpertradisjonen som pappa Gjert flittig leste seg opp på da han for snart 25 år siden startet jobben med Henrik. Den teorien står seg. Særlig når det teoretiske blir så systematisk fulgt opp i praksis slik det gamle livet var i Ingebrigtsen-familien.

Det er de vanene som ligger som fundament for denne stadige fysiske framgangen til Jakob. Mer idrettslig dramatisk var ikke bruddet med pappatrener Gjert.

KANSKJE er det derfor resultatet er blitt så vellykket. Jakob har med brødrenes støtte tatt vare på det sportslig viktigste, og dessuten fått fordelen av å ha mer eget ansvar.

Det er jo gjerne oppmerksomheten rundt disse viktige idrettslige detaljene som kjennetegner de største utøverne.

Fordi denne enda dypere kunnskapen om sporten du driver, samtidig øker mulighetene for å påvirke ditt eget resultat.

DET er grunnen til at Karsten Warholm i vinter har vært opptatt av bygge opp sin egne Puma-sko. Trener Leif Olav Alnes har teoretisk utdannelse til å prege den nye sko-teknologien, men Karsten har likevel vært fullt med på jobben.

I dag betydde de skoa ingen ting. Uten tilstrekkelig trening i de seks ukene fram til VM, var Karsten Warholm sjanseløs på 400 meter hekk for første gang på mange år.

Det er toppidrettens krav, og lite å sture over.

I hvert fall for de utøverne som selv har kontroll over sine egne sportslige karrierer.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer