Stikke og slå

Hetland er langrennssportens aller røffeste.

FOR NOEN år siden da en ganske utagerende norsk komiker eide TV-ruta, fikk Tor Arne Hetland det for seg å ta en selvtest på de sju dødssyndene.

Han mente han strøk med glans både i gjerrighet, misunnelse, hovmot, fråtseri, vrede, dovenskap og utukt, og det meste av ugjerningene kom visst i løypa.

Eller som han formulerte det på sin egen blogg:

- Stavene er det mulig både å stikke og slå med.....

ALT har vært mulig for denne 34-åringen i langrennssprint. Han vant den første verdenscupen sin helt tilbake i 1996, ble selvsagt den aller første verdensmesteren i denne nye øvelsen og er garantert med foran i hver eneste mølje vinteren igjennom.

Tor Arne Hetland er langrennssportens tøffeste. Av og til i uttalelsene, men helst i sporet. Han har mer enn noen annen formet sprint som sportens Formel 1.

DET røyk noen staver i Tour de Ski-sprinten i Praha også, men den ble ikke av de styggeste. Til det manglet et par av spesialsprinterne som virkelig får det til å tenne rundt Tor Arne.

Dessuten var han hakket for rask for konkurrentene.

RÅTASS: Tor Arne Hetland er langrennssportens tøffeste, mener Esten O. Sæther. Foto: Håkon Mosvold Larsen/SCANPIX
RÅTASS: Tor Arne Hetland er langrennssportens tøffeste, mener Esten O. Sæther. Foto: Håkon Mosvold Larsen/SCANPIX Vis mer

Akkurat det er bemerkelsesverdig i en disiplin som på tross av svak internasjonal bredde, tross alt har utviklet seg gjennom det snaue tiåret den har eksistert som mesterskapssport. Tor Arne Hetland har ledet an utviklingen nesten hele denne tida, og de par gangene han tilsynelatende har kommet på etterskudd, er forskjellen kvikt utjevnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som for eksempel med starttempoet denne vinteren.

TIDLIGERE var Hetland en ganske sein starter, og stolte gjennomgående på råskapen i avslutningen. I sprint er det en dristig øvelse. Dess smalere, svingete løyper dess mere mølje og flere muligheter til å felle eller bli felt.

I oldboysalder har han klart å ta vekk denne svakheten. Både i Düsseldrof før jul og nå i Praha kom Hetland greit fram i starten.

Det er bemerkelsesverdig i en eksplosiv idrett der en løper midt i 30-årene helt naturmessig mister litt av topptempoet.

FORSKJELLEN ligger i treningsarbeidet der Tor Arne Hetland har ord på seg for å ligge langt framme. Det har gitt mer enn den spesielle sprintkarrieren. År med konsentrert jobbing har formet en løper med potensiale i alt fra startlangsiden til 5-mila. Det er ingen fleip når Hetland tidvis snakker om lysten til å avslutte karrieren med seire på den korteste og den lengste distansen under VM i Holmenkollen 2 011.

Foreløpig holder det imidlertid å se på Tour-avslutningen. Der blir det avgjørende å gå normalt igjen på de klassiske distanseløpene. Smellen på 15km i Oberhof søndag kom som en overraskelse. I utgangspunket skulle Tor Arne Hetland være vår jevneste løper med rutine til nettopp å ta ut akkurat passe på hver distanse for å komme i posisjon til den avsluttende skøyteklatringen.

UTVIKLINGEN av langrenn fra en individuell utholdenhetstest til en taktisk posisjoneringidrett, har gitt sporten en flott ny dimensjon. Skreller du vekk abligøyene rundt den kule fasadepussingen som Tor Arne Hetland og resten av de norske sprinterne har drevet med de siste årene, er det fortsatt røft nok innhold igjen. Taktisk langrenn er gøy å se på, og det er til å lære underveis.

Stikke og slå

Foreløpig sliter Marit Bjørgen mest av våre beste. Løperen som virket så rå under gjennombruddet for fire, fem år siden, er ikke spesielt god kvinne mot kvinne i tette felt.

I Praha underpresterte hun på nytt i semifinalen fordi hun mangler egenskapene til Tor Arne Hetland. Det avgjør nødvendigvis ikke sammendraget, men gjør at hun gang på gang misser de mulighetene som Tor Arne Hetland røsker med seg.

Akkurat det har neppe noe med dødssynder å gjøre; bare med den nye langrennssporten.