Stille natt i Tyskland

Fotballfreden senket seg over Tyskland med en italiensk aftensang. Esten O. Sæther kommenterer.

DORTMUND (Dagbladet): Det er mulig at den italienske landslagssjefen Marcello Lippi har bånd som en gang kommer til å dra ham til rettergangen i Roma der hjemlige klubbledernes skal svare for triksing og fusking. Men på denne sidelinja var det ikke annet å se av ham enn en stor trener.

Egentlig burde italienerne ha vunnet på teknisk knock out før pause i ordinær spilletid; eller enda mer på taktisk overlegenhet.

Lippi hadde sett det svake tyske tempoet og pekt på de ømmeste punktene mellom midtstoppere og backer, og sjelden har en trener fått det så nøyaktig som han ville.

Da italienerne var på sitt beste, manglet det bare et mål på en av Tottis utallige en-touch spill.

Men taktikken gjorde uansett så vondt for hjemmefavorittene at det endte med en tidlig sommernatt over Tyskland.

ETTER EN rekke hjemmeseire hadde Westfalen Stadion fått kallenavnet «tyskernes fotballstue». Mot Italia så det bare ut som et eneste stort bakrom.

Det er mye pent å si om det tyske laget som har spredd stolthet og glede i landet sitt i flere uker, men det er samtidig et mannskap med et par store mangler.

Marcello Lippi fant den største, og brukte Totti og dype gjennombrudddsløp fra kantene for å utnytte den.

KONTRASTER: Marcello Lippi og Gianluigi Buffon danser i lykkerus, mens Michael Ballack er så langt nede som man kan komme. «Egentlig burde italienerne ha vunnet på teknisk knock out før pause i ordinær spilletid; eller enda mer på taktisk overlegenhet.», skriver Esten O. Sæther. Foto: REUTERS
KONTRASTER: Marcello Lippi og Gianluigi Buffon danser i lykkerus, mens Michael Ballack er så langt nede som man kan komme. «Egentlig burde italienerne ha vunnet på teknisk knock out før pause i ordinær spilletid; eller enda mer på taktisk overlegenhet.», skriver Esten O. Sæther. Foto: REUTERS Vis mer

En stund så kampen ut som en lærings-CD for gode trenerkurs, men etter hvert så den ikke ut i det hele tatt.

Italienerne kan gjerne imponere med smart taktikk, men de vet også å spare på godbitene sine.

Til finalen for eksempel.

FOTBALL er verdens største TV-idrett, men det gir ikke nødvendigvis god TV-underholdning. Det må ha vært ganske traust å se de to europeiske tungvekterne lene seg mot hverandre i nesten to timer i påvente av det avgjørede treffet til Fabio Grosso.

Men det TV-bildene ikke kunne formidle fra denne store europeiske fotballnatta var den stikkende heten over Dortmund og det kokende presset rundt banen som fikk hjemmefavorittene til å stramme musklene det lille unødvendige ekstra som gjorde at treffene ikke ble like myke og farlige som vanlig.

DET ER slike kvelder da de store blir enda større. Som Fabio Cannavaro som polstret Miroslav Klose til seg så stramt at VMs toppscorer bare kom seg løs da han ble tatt av banen i ekstraomgangene.

Eller som Francesco Totti og Andrea Pirlo som kanskje ikke er i absolutt toppform, men som så lenge kreftene holdt, skar igjennom den tyske midtbanen så den like gjerne kunne ha bestått av en eneste stor plakat med teksten: Torsten Frings var ikke her.

HADDE ikke Werder-spilleren blitt revet med i tumultene etter straffesparkkonkurransen mot Argentina, ville kampen blitt jevnere.

Stille natt i Tyskland

Likevel er det vanskelig å se hvordan hjemmelaget kunne utlignet italienernes forsprang. For det var der på nesten hver eneste plass; en litt bedre touch, en mer naturlig ro. Gir du tyskerne litt ekstra for Michael Ballack, må du likevel gange den individuelle forskjellen med ni. Til sammen blir det ganske mye.

I førsteomgangen løp tyskerne egentlig bare etter ballen, og da var det lite igjen av dette gjennomgående entusiastiske, men fysiske mannskapet.

FOR HVA var egentlig det tyske fotballunderet? Ikke noe så veldig mirakuløst. Tross alt dreide det seg om å få fart igjen på en av sportens virkelig store; en turneringsspesialist og denne gangen dessuten med klar fordel av hjemmebane.

Virkemidlene var heller ikke så ekstreme. Klinsmann har krevd langt hardere fysisk treningsarbeid, og fått med seg en amerikansk fitnesstrener til å gjøre jobben.

DET VAR ikke så mange uker siden tyske eksperter fortsatt lo av noen at metodene hans; som å løpe rundt med vekter på banen.

Hverken latteren eller påfunnet er spesielt nytt. Rett etter andre verdenskrig dro 1900-tallets største løper tsjekkeren Emil Zatopek rundt med ekstra vekt på treningsturene sine. Zatopek med kallenavnet «Lokomotivet» satte 18 verdensrekorder fra mellomdistansene og oppover og vant 4 OL-gull.

Jørgen Klinsmann har foreløpig mest vunnet spillernes ubetingete tillit.

Den tar han i beste fall med seg til 2010.

ITALIENERNE har alt med seg til finalen.

Bare noen timer før de gikk på banen, fikk åtte av spillerne i startoppstillingen høre at idrettsmyndighetene krevde nedrykk for klubbene deres; Milan, Lazio og Fiorentina til Serie B, sjefssynderne i Juventus enda et hakk lenger ned.

Den endelige straffen kommer etter søndagens kamp, men blir nok til å leve med selv om den italienske idrettsledelsen vil presse igjennom strenge straffer.

Noen stille netter i Tyskland og et VM-gull overgår tross alt de fleste serieoppsettene.