HELT FERDIG: Stina Nilsson var mer enn tre minutter bak Marit Bjørgen på lørdagens femtenkilometer. Det bekymrer svenskene. <br>Foto:  Bjørn Langsem / Dagbladet
HELT FERDIG: Stina Nilsson var mer enn tre minutter bak Marit Bjørgen på lørdagens femtenkilometer. Det bekymrer svenskene.
Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Ski-VM i Lahti 2017

Stina Nilssons formsvikt fikk Bjørgen til å glemme henne helt: - Beklager

Sverige styrer mot VM-fiasko.

VIERUMÄKI (Dagbladet): Sverige har, ifølge svenske aviser, hatt den dårligste VM-starten siden 1999, og allerede nå ropes om en svensk fiasko i Lahti.

Stina Nilsson falt fra medaljer på sprinten, ble spurtslått på sprintstafetten, og gutta har levert alt annet enn glede til de tusen svenske hjem.

Charlotte Kallas bronsemedalje dekker ikke over skuffelsen hos de blåhvite, og den største skuffelsen av dem alle er 23 år gamle Stina Nilsson.

Nilsson har tidvis herjet med konkurrentene i år, men etter fallet i semifinalen i VM-sprinten forrige torsdag, har det vært elendig.

Ingen god forklaring

26. plassen på fellesstarten med skibytte, mer enn tre minutter etter Marit Bjørgen på 15 kilometer, var oppsiktsvekkende dårlig for jenta som vant en fellesstart så sent som i januar.

- Det har vi vel ikke noen god forklaring på. Det har skjedd noen ganger før når hun har hatt noen virkelig dårlige dager, og så har det gått veldig bra dagen etter. Det skjedde senest i Tour de Ski, at hun hadde en fryktelig dårlig dag på fem-kilometeren i Toblach. Dagen etter vant hun igjen. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, sier Sveriges norske dametrener, Ole Morten Iversen.

Nilsson har i løpet av året etablert seg som en av de virkelig store stjernene i langrennssirkuset. Spesielt på sprint har hun vært ganske utilnærmelig siden hun falt i prologen i Davos før jul.

At hun og Sverige står igjen med null sprintmedaljer når VMs distanser nå blir lengre, er en gedigen skuffelse i Sverige.

Så skuffende at det allerede nå skrives og snakkes om en fiasko i svenske medier.

- Jo, men det får vi nå finne oss i. Vår jobb er å se litt bak de store overskriftene, så får vi summere opp når mesterskapet er ferdig, sier Iversen.

- Men vi må være forberedt på at de spørsmålene kommer. Og så må vi være litt våkne på det. Hvis løperne selv føler at de har stang ut flere ganger, så er det lett at det kan spre seg en misstemning. At man mister litt trua i laget, fortsetter han.

Bjørgens nedturer

Marit Bjørgen har selv opplevd svarte mesterskap. OL i 2006 endte i tårer, VM i 2007 og 2009 var elendige målt ut fra Bjørgen-standard, før alt snudde i Vancouver i 2010.

- Man går inn i mesterskapet som en stor favoritt, og mislykkes kanskje på den distansen man skal hente gullet. Så får man noen andre dårlige opplevelser, så det er klart at der og da er det veldig tungt, og kanskje tungt å snu, sier Bjørgen.

De norske damene bruker idrettspsykologen Britt Tajet-Foxell til å skru hodet på rett plass. Nilsson har sin egen mentale rådgiver i Rune Gustafsson.

De har allerede snakket lenge sammen på telefonen for å gå Nilsson tilbake i vinnersporet.

- I forhold til å snu ting er det viktig å dra fram det positive i stedet for å bare grave seg ned i snøen, sier Bjørgen.

Glemte Nilsson

På dagens pressekonferanse i Vierumäki trakk Bjørgen fram sju løpere som alle har medaljesjanse på tikilometeren i morgen.

Nilsson, som akkurat var presentert som et av de svenske håpene, var ikke blant dem.

- Det er vi fire norske, og så tror jeg det er Kalla, Pärmäkoski og Justyna Kowalczyk det står mellom, sa Bjørgen.

- Hvorfor ikke Stina Nilsson?

- Stina kan jo være en av dem, absolutt. Jeg beklager, jeg hadde glemt henne. Men nå har ikke Stina vist sitt beste på fellesstarten, hun har jo vært litt under pari ut fra det jeg hadde forventa her i VM. Men hun gikk gode tikilometere både i Tour de Ski og før jul, så hun er absolutt en kandidat, unnskyldte Bjørgen seg med.

Og Stina Nilssons formsvikt opptar naturlig nok også det svenske støtteapparatet.

- Man blir ikke bekymra, men man må jo tenke seg om. Hva er grunnen? Det vi trenerne tenker er jo om det er sykdom, om det er noe med magen, altså om det er ting som kan ligge bak. I vurderinga ligger jo hele pakken, trening, forberedelse, er det noe som tilsier at det blir for mye? Vi gjør den vurderinga, men vi er rimelige sikre på at hun har mulighet til å gå gode skirenn dagen etter. Om det er rett får vi se, men hun og vi er der, så det blir litt magefølelse oppi det hele. Det er ikke noen helsemessig risiko, det er jo det som er det viktigste. Om det ikke går, så får en heller ta støyten. Den er hun forberedt på å ta, og den er vi innstilt på å ta også, sier Iversen til Dagbladet.

Stafettbekymringen

Allerede torsdag er det stafett i Lahti. Der er også Sverige en av favorittene, men med en formsvak ankerkvinne i Nilsson kan pallen fort glippe der også.

Iversen forteller at det også var et moment når de vurderte hvem som skal gå morgendagens tikilometer.

- Det kan være en fordel å gå i stedet for å stille litt usikker i stafetten. Får hun et godt svar i morgen er det positivt for stafetten også, sier han.

- Men om hun får et dårlig svar i morgen?

- Ja, da blir utfordringa å takle det mentalt. Det er både hun og vi trygge på at det går bra. Det er det fysiske som kanskje har vært mest å tenke gjennom.

- Kan det være så enkelt som at hun har blitt preget av VM-nerver?

- Nei, jeg tror ikke det. Det er ting vi vurderer, men hun virker veldig lugn og harmonisk og virker overhodet ikke noe stressa på grunn av situasjonen. Men kan selvsagt lure på det, uten at jeg har noen tro på at det er sånn.

- Vi har ikke vært så forbaska langt unna. Nå har vi gått tre konkurranser, og ambisjonene våre har vært at vi skal ha medalje på alle sammen. Vi er vel kanskje en, en og en halv meter unna det som har vært realistisk, sier han.

- Så håper vi at det går en liten fanden i oss, og så skal vi gjøre det vi kan for ikke å få marginene mot oss nok en gang.

Kvinnenes 10-kilometer i klassisk stil går klokka 12.45 i morgen.