Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

«Stjerne? Det er et dumt ord»

Flo er blitt til FLOpp, Carew til klossmajor eller «blærerøv». De fleste andre norske stjernene har også fått en dansk medieomgang. Bortsett fra Solskjær. Den perfekte.

KØBENHAVN (Dagbladet): - Ikke spør meg hvorfor det er sånn - snakk med dem som skriver, sier Ole Gunnar Solskjær til Dagbladet. - Men når det er sagt - det hadde ikke gjort meg noe om det også var blitt skrevet dritt om meg. For jeg bryr meg ikke om sånt, det faller jo på sin egen urimelighet.

Og:

- Journalistene som skriver alt dette, skal ikke spille kampen mot oss i Parken.

Men hvorfor er det sånn? Hvorfor framstår alltid Ole Gunnar Solskjær som den snille, gode og perfekte? Selvfølgelig kan det være dønn presist, at han er slik alle mener og tror han er, men likevel:

Det at han klarer å slippe unna ordkrigen før Danmark- Norge uten en eneste guttural møkkamelding, forteller veldig mye om «verdens mest kjente nordmann».

Liker seg i skyggen

- Jeg er bevisst på å være meg sjøl, sier United-spissen. - Det vil si - jeg prøver bare å være slik jeg ble oppdratt hjemme. Og jeg vet fortsatt hvor jeg kommer fra - jeg har ingen andre markeringsbehov enn å vise meg fram på fotballbanen.

- Det andre betyr ingenting for meg, sier Solskjær.

Atferdsforskjellene i den norske troppen er store. Og laget har, som Ole Gunnar Solskjær uttrykker det, nok stjerner til at medietrøkket blir fordelt. Men han har ikke sagt den siste setningen før han skyter inn det som er noe av sannheten rundt fenomenet fra Kristiansund:

- Stjerne? Det er et dumt ord.

- Jeg liker det ikke, sier han. - Men det er klart - du bestemmer jo sjøl hvordan du vil være. Og noen vil være i skyggen mens andre ikke vil det. Sjøl skulle jeg ønske jeg satt på hotellrommet istedenfor å sitte her.

Men Ole Gunnar Solskjær stiller opp. Lojalt. På jobben. Alltid opp høflig og velmenende. Og noe har han altså hjemmefra - andre ting har han fra Manchester United. Hvor skolen er streng.

Sint - noen ganger

- Du blir ikke forklart hvordan du skal oppføre deg, sier han. - Du merker det. Gjør du noe man ikke liker, blir det jo brukt mot deg med en gang. Og veien til avisenes førstesider er kort i England. Hvis du gjør noe ekstraordinært.

- Så derfor lever du rolig og tilbaketrukket.

- Ja, det er på banen det gjelder.

- Er det litt imagebygging oppi dette her også?

- Vanskelig å svare på. Selvfølgelig kan jeg være sint og kjefte og banne til folk jeg også. Men jeg prøver å unngå det, spesielt hvis det er barn til stede. På treninger - der det ofte står barn rundt og titter på - prøver jeg å være et godt eksempel.

Snillhetens onde sirkel

Et annet eksempel på hva en liten gest fra en stor fotballspiller betyr for omgivelsene, lærte Ole Gunnar Solskjær av den tidligere United-kollegaen Eric Cantona.

- Jeg spurte ham en gang hvordan han orket å skrive mange autografer som han gjorde, sier Solskjær. - Da fortalte han meg at når en liten krabat kanskje får bare denne ene muligheten i livet til å treffe en av sine helter, hvorfor skal man ikke da bruke tid på det? Og se på Beckham - hvordan han bruker tid på omgivelsene. Og hvordan han blir utnyttet.

- Forklar?

- Autografer selges for penger, sier Ole Gunnar. - Du kommer inn i en ond sirkel bare fordi du er snill og oppmerksom. Og jeg har merket det sjøl, når det kommer en kar og spør om du kan signere ei drakt. Da spør jeg alltid hvem jeg skal signere den til, fra Ole Gunnar Solskjær. Da hender det at jeg får «forget it» til svar.

Noah i fokus

Medieoppmerksomheten rundt familien og spesielt sønnen Noah er også med på å bygge Solskjær til den snille og oppmerksomme familiemannen. Han gjør de riktige tingene der, også. Filosofien er klar. Han kan ikke gjøre noe annet.

- Selvfølgelig skulle jeg ønske det ikke var fotografer til stede når jeg sparker fotball med gutten min, sier han. - Men noen ganger er det fotografer der, som da vi trente på Hankø, og da må jeg leve med det. For du kan ikke forklare en liten gutt på tre år som har lyst til å sparke fotball med pappaen sin, at vi må vente til de mennene der har gått. Han skjønner jo ikke hvorfor. Jeg blir litt bekymret når gutten begynner å skrike fordi det står en fotograf to meter fra ham og tar bilder. Men alt dette er en avveining. Som jeg tar hele tida.

- Føler du at mediene er snille med deg?

- Ja, men snille og snille? Jeg skjønner at de kunne stått i buskene utenfor huset mitt og tatt bilde av at jeg tar meg et glass vin - og er glad for at de ikke gjør det. Men hva er medias oppgave? Når jeg to uker etter en ferie ser bilder av kjæresten min i bikini og gutten min naken, uten at vi vet når bildene er tatt, da blir jeg trist.

I Parken skal det derimot bli glede. Og Solskjær har planen klar:

- Fire poeng på disse to kampene mot Danmark og Romania må vi ha. Og tar vi det, vil jeg helst slå Danmark og spille uavgjort mot Romania. Men seks poeng er jo det optimale - da er vi i EM. Og det kan gå.

- Akkurat nå føler jeg og de andre gutta oss som om vi er «on top of the world», sier Ole Gunnar Solskjær til Dagbladet.

GODT EKSEMPEL: Ole Gunnar Solskjær er svært bevisst på rollen sin som forbilde. - Selvfølgelig kan jeg være sint og kjefte og banne til folk, jeg også. Men jeg prøver å unngå det, spesielt hvis det er barn til stede. På treninger - der det ofte står barn rundt og titter på - prøver jeg å være et godt eksempel, sier han.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media