Boikott fotball-VM i Qatar

Stopp VM i likhuset!

Av og til må vi være villige til å gi opp noe av det største.

BLITT TIL LIKHUS: Byggingen av VM-arenaene i Qatar har kostet for mange menneskeliv. Det må norsk fotball ta konsekvensen av, og bruke boikott som virkemiddel når det verktøyet gir best effekt. FOTO: REUTERS/Ibraheem Al Omari.
BLITT TIL LIKHUS: Byggingen av VM-arenaene i Qatar har kostet for mange menneskeliv. Det må norsk fotball ta konsekvensen av, og bruke boikott som virkemiddel når det verktøyet gir best effekt. FOTO: REUTERS/Ibraheem Al Omari. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

NEI; det er ikke prototypen på en kiste disse to ingeniørene bærer fram på bildet over. Det er en 3d-trykket modell av Al Bayt stadion i Qatar ment å være banen for semifinalen under fotball-VM i desember neste år.

Bildet ble tatt sommeren 2016 et par måneder før myndighetene i Qatar innrømmet at byggingen av VM-baner hadde krevd sitt første dødsoffer. Det var en fremmedarbeider på et annet stadion; et annet drømmeslott for verdens største sport som dataprint i duse farger:

  • Men som i virkeligheten fungerte som likhus før arbeideren ble kjørt vekk.

Det er derfor fotballen er under et etisk press. For hvor går grensa for når det er anstendig å leke videre?

Eller som NRKs ordstyrer for «Debatten» brutalt formulerte spørsmålet i går kveld:

- Er det slik at man bokstavelig talt ruller ut gressmatta over skjeletter?

HVOR mange fremmedarbeidere som til slutt er fraktet fra arenaene og stablet opp i Qatars virkelige likhus, vet ingen.

Helt siden dette lille, søkkrike landet i desember 2010 fikk kjøpt seg fotball-VM, har debatten om vestlig press vært en makaber kamp om disse dødstallene. Bare det forteller nok om fremmedarbeidernes verdi.

Qatar har totalt rundt 3 millioner innbyggere, men bare cirka 300 000 av dem har pass og er fullverdige borgere. Nær 9 av 10 er altså fremmedarbeidere, hovedsakelig fra India, Pakistan, Nepal, Bangladesh og Sri Lanka.

Det betyr at mørketallet i registrering av dødsfall omfatter opp mot 2,7 millioner arbeidere med svake rettigheter i et fremmed, familiestyrt land. Det er et dårlig utgangspunkt for å tro at et fotball-VM over tid vil bedre de sosiale forholdene for nasjonens desiderte underklasse.

Uansett når flomlyset slukkes for fotballsatsingen i Qatar, vil den strukturelle utfordringen fortsette.

DA dette første dødsfallet ble innrømmet av myndighetene for nesten fem år siden, anslo ulike menneskerettighetsorganisasjoner at det reelle tallet var rundt 1200.

Sist uke kom den respekterte britiske avisa The Guardian med en oversikt basert på statlig registrering i de landene som har flest fremmedarbeidere i Qatar. Denne oversikten viste at dødstallet hadde steget til over 6 500 i tiårs perioden etter at Qatar ble tildelt VM.

FIASKO: Friidretts-VM i Qatar er allerede kalt en skandale etter det sjokkerende dårlige publikumsoppmøtet i Doha. Video: Kristoffer Løkås Vis mer

NÅR disse totale dødstallene knyttes så konkret til fotball-VM, har det flere grunner. Store internasjonale sportsmesterskap gir mulighet for ulike menneskerettighetsorganisasjoner til å ta opp sine saker.

Slik kan det fungere godt å ha VM og OL i land som kanskje scorer enda svakere enn Qatar. På lista til den internasjonale fagforeningsorganisasjonen (ITUC) for 2020 er for eksempel Bangladesh som sender sine arbeidere til Qatar rangert som et enda svakere land målt i brudd på menneskerettigheter.

Ulike internasjonale overvåkere vil ha forskjellige mål og lister. Poenget for oss i avgjørelsen om boikott blir uansett å vurdere det negative søkelyset som arrangørlandet ofte får, opp mot effekten av å stoppe et arrangement.

Allerede der er oppgaven vrien.

For hvordan måle søkelys når vi også vet at det lyset stråler vidt forskjellig jorda rundt?

DETTE er årsaken til uenigheten om selve boikottvåpenet blant ulike velmenende internasjonale organisasjoner. I vår nasjonale debatt om Qatar-VM vil for eksempel Fellesforbundet sannsynligvis be fotballen om å vente. De internasjonale fagforeningene ser tegn på at mangeårig press har fungert, og tror ikke et øyeblikkelig brudd med Qatar vil hjelpe.

Dit er det uansett langt fram. Disse lokale aksjonene i Norge vil nok få bred internasjonal oppmerksomhet, og kan i beste fall starte liknende arbeid i mange vestlige land. Men om det presser det internasjonale Fotballforbundet (FIFA) til å stoppe mesterskapet, er svært usikkert.

Uten at den effekten skal bestemme utfallet av en etterlengtet verdibasert diskusjon innad i den norske fotballbevegelsen.

FOR det spesielle denne gangen, er den konkrete sammenhengen mellom fotballbaner og dødsfall. Selv om tallene der er usikre, er det ingen tvil om at byggingen av avsindige drømmeslott i ørkenen kommer med et antall ofre som ikke er til å feie vekk.

FIFA sier selv at det dreier seg om 37 dødsfall blant arbeiderne på selve arenaene, men la ikke usikkerheten om selve tallet forvirre vår egen etiske utfordring.

I vårt samfunn er ikke slike dødsfall mørketall. Til det er selve koblingen mellom umenneskelige arbeidsplasser og fotball for makaber, og gjør at Norge bør si nei til å dra. Om det da blir aktuelt etter en VM-kvalik som starter om et par uker.

SOM oftest er boikott i sportssammenheng politisk kalkulert. USA droppet Moskva-OL i 1980 og Sovjet svarte med å utebli fra Los Angeles-OL i 1984. Øye for øye, tann for tann, altså.

Denne gangen er boikotten følelsesstyrt, og det er i seg selv bra. Her hjemme er det lokale aksjoner rundt eliteserieklubbene Tromsø, Viking, Strømsgodset, Brann og Odd som har spredd seg, og nå øker presset mot Norges Fotballforbund (NFF) fort.

HVOR fort er gårsdagens årsmøte i Rosenborg Ballklub et godt eksempel på. Der kom RBK-styret til møtet med et tradisjonelt utgangspunkt om å støtte norsk VM-deltakelse fordi det å delta betyr at den internasjonale fotballbevegelsen i beste fall kan fortsette å bruke VM som pressmiddel for bedre arbeidsvilkår for Qatars importarbeidere.

Den tilnærmingen gjorde ikke spesielt inntrykk på RBK-medlemmene. Styret tapte avstemningen som fulgte med 46 mot 202.

Nå er nesten halvparten av Eliteserien klar til å boikotte, og det må bety noe for de landslagsspillerne som kommer derfra. Dette er proffe arbeidsplasser med ansatte som er nødt til å forholde seg til arbeidsgiverens ønske.

Og det er altså at deres spillere ikke drar til Qatar om det blir aktuelt.

fortsetter den norske diskusjonen inn mot Fotballtinget neste helg. Når RBK nå har bestemt seg for boikott, betyr det at styret i Norges Fotballforbund i praksis må konsentrere seg om tidspunktet for denne boikotten.

Stemningsskiftet er ikke til å ta feil av. Med mindre NFF-styret klarer å knytte en videre troverdig kamp for menneskerettighetene i Qatar til ett års utsettelse av et nasjonalt norsk boikottvedtak, blir det stopp for Norges VM-ambisjoner om halvannen uke.

Det beste tidspunktet for å starte boikotten, går det an å diskutere. Men grunnlaget for aksjonen er for lengst sterkt nok.

Det går ikke an å spille fotball i likhus.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer