VINNER UANSETT:  Forsøkene på å sverte Børre Rognlien kommer sannsynligvis til å gjøre motstanden mot ham enda svakere. FOTO: Cornelius Poppe / SCANPIX
VINNER UANSETT: Forsøkene på å sverte Børre Rognlien kommer sannsynligvis til å gjøre motstanden mot ham enda svakere. FOTO: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer

Stopper ikke Børre

En avslørt svertekampanje, et styrerom stappet med motstandere og skittent spill rett før tinget blir til ingen nytte.

SÆRINTERESSENE  i norsk idrett som egentlig ikke ønsker Børre Rognlien som ny president, begynner å få det alt for travelt. De siste dagene har historien om hvordan avgående idrettspresident Tove Paule for fire år siden angivelig kjøpte seg til vervet blitt servert mediene, uten at de navnløse historiefortellerne har nådd fram med noe annet enn sin egen naivitet.

For ettersom styrehonorarene i Norges Idrettsforbund selvfølgelig blir behandlet med de angjeldende plassert på gangen, er det ikke til å tro at Odd-Roar Thorsen, Paules ene motkandidat på tinget den gangen, frivillig lot seg betale med en på forhånd fastsatt del av Toves godtgjørelse for å trekke sitt eget presidentkandidatur.

Dette var innholdet i drittpakken som denne uka ble sendt redaksjonene:

•• Natta før Tove Paule ble valgt til idrettspresident under tinget i Skien 2 007 skal Odd Roar Thorsen ha blitt tilbudt å bli med henne som visepresident mot å få en andel av det honoraret som presidenten mottar.

Sånn kommer ikke løgnen akkurat i glanspapir rett før makten i norsk idrett skal fordeles.

FOR RIKTIGNOK har den samme Odd Roar Thorsen mottatt honorar i årene etterpå for å ha tatt sin del av presidentjobbingen, men både hans og de andres styrehonorar er blitt fastsatt uten egen medvirkning som slik godtgjørelse skal. I tillegg har vi i media i likhet med resten av norsk offentlighet hatt fri tilgang til tallene underveis. Her er det altså dårlig med mat for konspirativ journalistikk. I hvert fall ikke i selve drittpakken:

Artikkelen fortsetter under annonsen

•• Men hva med avsendernes motiver?

Dagen før idrettstinget samles for å velge Børre Rognlien som president, er mønsteret litt for klart. Nå gjelder det å diskreditere det sittende idrettsstyret og så vingeklippe Børre Rognlien for å rettferdiggjøre kravet om en ny ledelse av norsk idrett.

VALGKOMITEEN med bilforhandler Arvid Sulland som formann og den avsatte eks-presidenten Karl-Arne Johannessen som premissleverandør, kom allerede for en måned siden med et overraskende forslag på å vrake det meste av det nåværende styret til fordel for kandidater som ønsker et svakere idrettsforbund.

Det er et redelig politisk ønske. De store særforbundene har i årevis jobbet for å svekke helheten i norsk idrett. Karl-Arne Johannessen ivret selv for å overføre kontrollen over Olympiatoppen fra Norges Idrettsforbund til særforbundene før han ble tvunget til å gå av etter å ha forfalsket datoen på en e-post i forbindelse med en intern styredebatt.

Problemet for denne fløyen er bare at det sittende styret under Tove Paule har vært ansvarlig for en av de beste periodene i norsk idretts historie målt både i deltakelse, internasjonale prestasjoner og anseelse i resten av samfunnet. Kulturelt sett har norsk idrett aldri stått sterkere; så hvorfor er det da nødvendig med en tilnærmet nye ledelse?

Sannsynligvis bare for å gi personlig makt til de gamle menn som de siste årene har representert særinteressenes stadige kamp mot en helhetlig idrettsbevegelse.

NÅ FRAMSTÅR også dette velkjente politiske prosjektet sært med tanke på metodene som benyttes.

Arvid Sulland forteller i papirutgaven av VG at det var Odd-Roar Thorsen som i fjor høst selv fortalte om Paules tilbud, noe Thorsen tilbakeviser i samme avis.

_Jeg er så dreven i forretningslivet at jeg lukter en slik sak raskt. Jeg skal ikke påstå at det er korrupsjon, Men det er en ganske alvorlig sak, sier Sulland.

Men altså ikke mer alvorlig enn at Odd-Roar Thoresens angivelige innrømmelse 6.oktober i fjor til Sulland og flere andre medlemmer av valgkomiteen først ble lekket til media nå rett før idrettstinget.

Slik utsatt hukommelse og skittent spill blir imidlertid til liten nytte for de som forsøker å overta makten over idrettsbevegelsen. Valgkomiteens forsøk på å fylle Børre Rognliens styrerom med folk som egentlig er i opposisjon til den kommende presidenten, vil bli plukket fra hverandre i løpet av tinget fordi motstanderne av et sterkt idrettsforbund mangler en troverdig begrunnelse for hvorfor det sittende styret må skiftes ut.

Børre Rognlien fortjener i hvert fall mer enn et styre som helst vil motarbeide ham.