VÅR MANN UANSETT:  Alex Harvey blir en populær konkurrent i Kollen uansett hva han brukte fingeren til etter gårsdagens gulløp. FOTO:.      REUTERS/Leonhard Foeger
VÅR MANN UANSETT: Alex Harvey blir en populær konkurrent i Kollen uansett hva han brukte fingeren til etter gårsdagens gulløp. FOTO:. REUTERS/Leonhard FoegerVis mer

Stor i Norge uansett

Vi tåler nok en fleip fra Alex Harvey. Kanskje til og med at selv Ola Vigen Hattestad blir slått i et toppløp.

SELVSAGT skjønte Ola Vigen Hattestad hva det første canadiske VM-gullet er verdt for sporten hans. Du blir ikke valgt til Årets Forbilde i norsk idrett for 2 010 uten å se verden litt bredere enn skisporet, og en sånn forståelse stopper sjelden ved kalenderåret:

_Skulle jeg først tape for noen, var det fint at det ble Canada, sa Ola, men ikke før han hadde sagt det han mest av alt ønsket:

_Jeg skulle veldig gjerne sett at den gullmedaljen hadde vært min.

For ute i sporet er selv et forbilde først og fremst en toppidrettsutøver.

KANSKJE var det derfor Alex Harvey spontant hysjet ned det norske hjemmepublikummet idet den canadiske ankermannen skled seirende over målstreken selv om han etterpå prøvd seg med en annen forklaring på den lett utfordrende gesten. Det kan forøvrig være det samme; de to canadierne blir minst like populære her som hjemme. Gode skiløpere blir etter hvert det uansett nasjonalitet.

Målt i røff internasjonal standard er ikke Kollen-tilskuerne akkurat noe publikumstroll. De er vanligvis både rause og vennlige, og har pleid å tilby utlendingene saft og andre godsaker i den tida da løypa såvidt snek seg fram innover mot Appelsinhaugen der langt inne i Nordmarka mellom hordene av den urnorske skistammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå svinger sporene seg helst langs metallgjerder og de rød,hvite og blå massene er presset sammen i nasjonale kraftpakker rundt selve Holmenkoll-anlegget, men stemningen har knapt skiftet med sportens hamskifte fra skogstur til moderne TV-tilpasset stadionidrett.

Vi er nok nesten like rause mot konkurrentene som vi liker å tro. I hvert fall mot de som likevel ikke kan slå oss. Eller som den danske VM-løperen danske Asger Fischer Mølgaard sa til Ekstrabladet forleden:

_Det er vanskelig å holde hundre prosent fokus på det du skal gjøre når det er så massiv støtte langs hele løypa.

CANADIERNE har vært plassert i denne hjelpeklassen litt for lenge. Egentlig burde de ha slått igjennom alt i sitt eget vinter-OL i fjor, men når triumfen først kom, er desto mer gledelig.

Det er stort med små langrennsmiljøer som klarer å få fram slike løpere som Devon Kershaw og Alex Harvey. Eller Polen med Justina Kowalczyk for den saks skyld.

Sannsynligvis er det bare de beste norske løperne som fullt ut forstår hvilken prestasjon det er å vinne VM-gull uten tradisjon og uten et massivt lag i ryggen.

DET var vel derfor sprinttrener Ulf Morten Aune var en av de mest rause selv etter å ha tapt den siste av de to gullsjansene laget hans hadde på hjemmebane:

_Vi må erkjenne at det også er andre som går fort på ski, sa Aune da Norge med Petter Northug på plass var noen centimeter for dårlige selv i en stafett der Ola Vigen Hattestad gikk en nesten maksimal sisteetappe.

Så enkel er verden av og til for de klokeste både i og utenfor sporet.