Team  MODIG GUTT:  Leken med storebrors terrengsykler hjalp til da Edvald dro fra konkurrentene i de røffeste utforbakkene. FOTO:   REUTERS/Denis Balibouse.
Team MODIG GUTT: Leken med storebrors terrengsykler hjalp til da Edvald dro fra konkurrentene i de røffeste utforbakkene. FOTO: REUTERS/Denis Balibouse.Vis mer

Stor mann fra lita bygd

På tide å skjønne hva som er styrken til norsk toppidrett?

MED  Edvald Boasson Hagens utklassingsseier ned mot Pinerolo i går faller enda en brikke på plass i det store puslespillet bak den norsk idrettsuksessen. For de som følger litt med er det vel snart ikke så mye mer å lure på:

•• De fleste av våre aller beste utøvere er de som har fått ta stegene mot toppen i ro og fred.

Dessuten lønner det seg å komme fra et raust idrettsmiljø på et lite sted. Som Edvald fra vesle Rudsbygda utenfor Lillehammer som ikke begynte å konkurrere på landeveissykkelen før han var 15 år, og som nå på enkelte etapper kjører i stykker hvem det måtte være i denne sporten.

SER DU ekstra godt etter er det kanskje en sammenheng mellom tålmodighet og geografi. Det er i hvert fall sånn Edvald selv liker å undersøke tingenes tilstand. På fritida driver han med makrofotografering; det vil si at han zoomer så nær objektene at de fineste detaljene kommer fram. På det viset er det mulig å skjønne hemmeligheten bak naturen:

•• Men hva med hemmeligheten bak det overraskende faktum at lille Norge er en stormakt i olympisk idrett?

De siste årene har mange i og rundt norsk toppidrett slitt med å se de detaljene som gjør konkurranseidretten vår internasjonalt sterk.  Der det i de første suksessårene etter idrettsrevolusjonen tidlig på 1990-tallet var åpenbart at helhet og kunnskapsdeling med Olympiatoppen i sentrum løftet prestasjonene, må toppidrettsjef Jarle Aambø nå oftere lirke fram resultatene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Akkurat det gjør han svært bra, men likevel er det viktig at flere får med seg det sanne bildet av hva som gir best norsk toppidrett.

DET OMFATTER i hvert fall typer som Edvald Boasson Hagen og steder som Rudsbygda. Sjansen for å bli norsk idrettshelt øker betraktelig om du kommer fra en liten plass:

•• I de siste seks olympiske lekene har over halvparten av de norske medaljene i individuelle øvelser blitt tatt av utøvere nettopp fra distriktene. Det selv om bare 21% av oss bor i disse områdene.

Slik statistikk kan lett brukes til å forklare suksessen som en konsekvens av mindre fritidstilbud og mer treningstid på små plasser, men så enkelt er det neppe. Da er det mer interessant å se på sammenhengen mellom resultater som voksen og oppvekst i et helhetlig idrettsarbeid på småstedene der alle er med og alle blir sett. Det gir også muligheten til å bruke tenkningen fra de små klubbene i idrettsmiljøer hvor som helst i landet.

MED ET BEVISST HELHETLIG TILBUD for alle ungene, blir det naturlig mindre press på kjappe resultater. Da Edvald begynte å konkurrere som 15-åring, hadde mange av hans jevnaldrende fra større klubber og større steder forlengst fått nok av topping og jag etter tidlig spesialisering. Det er alt for mye barneidrett på de voksnes; les de ambisiøse pappaenes, premisser.

De ekstremt gode utøverne i norsk toppidrett har gjerne lange karrierer. De siste tiårene har sånt også hatt mye å gjøre med forlokkende økonomiske muligheter i enkelte øvelser, men likefullt er det lettere å prestere jevnt og lenge som voksen hvis du driver en aktivitet du selv har fått vokse inn i.

Nå er det lett å se den sunne veksten i Edvalds sykkelkarriere. Han er ekstra heldig som kan få bli god i en periode der internasjonal sykling litt etter litt luker bort det verste dopingmisbruket. Det gir mye bedre plass for utøvere fra den tradisjonelle norske utholdenhetsidretten; de som gradvis har trent seg opp på det nivået som gjorde at Edvald kunne sprenge utbrytergruppa si på finstemt teknikk i de ville utforbakkene med et mot som sikkert var formet da han som unge lekte med storebrors terrengsykler hjemme i Rudsbygda.

Den leken har gitt nok en stor norsk idrettsmann fra ei lita norsk bygd.