Haugesund-spiss Ibrahima Wadji utestengt i 14 måneder

Større skandale enn Johaug

Dommen mot Haugesund-spilleren Ibrahima Wadji er en god anledning til å jobbe mer for å få riktigere straffeutmåling for brudd på dopingreglene.

FOR STRENGT: Heller ikke Ibrahima Wadji har gjort noe han skal skamme seg for. Nå må idretten skille bedre mellom dopingsvindel og tilfeldige brudd på dopingreglene. FOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix.
FOR STRENGT: Heller ikke Ibrahima Wadji har gjort noe han skal skamme seg for. Nå må idretten skille bedre mellom dopingsvindel og tilfeldige brudd på dopingreglene. FOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix.Vis mer

MED utestengelsen av den første norske fotballstjernen for brudd på dopingreglene, har idrettsbevegelsen fått en test på om den har lært noe av Therese Johaug-saken. Det ser ut til å bli en utfordring.

For når Haugesunds spiss Ibrahima Wadji er blitt utestengt i 14 måneder av Påtalenemnda til Antidoping Norge på det nemnda selv definerer som «ubetydelig skyld», er det en svært røff straff.

Domspapirene er ennå ikke offentliggjort. Likevel er det grunn til å tro at den internasjonale reaksjonen på den norske dommen mot Therese Johaug svever som som et spøkelse i bakgrunnen:

  • Norske antidopingmyndigheter vil helst ikke få et nytt prestisjenedelag internasjonalt.

Men akkurat den sjansen fortjener Ibrahima Wadji like mye som Therese Johaug.

DET prinsipielt viktige også i denne saken er å få satt søkelys på det etiske avgrunnen mellom dopingsvindel og sløve brudd på dopingreglene. Det var her det glapp for flere både i og utenfor Norge under debatten rundt straffeutmålingen for Johaug. De ble så ivrige på å sette det sensasjonelle dopingstempelet på nasjonalikonet Therese, at de ikke innså hvor vesentlig en slik differensiering er for å begrense jukset.

På den måten ble Therese Johaugs sløvhet med egne medisiner, sauset sammen med oppgjøret med russisk statsdop.

Og den norske løperen til slutt for strengt straffet.

NETTOPP for å gjøre noe med denne skjeve straffeutmålingen, er det imidlertid nødvendig å starte med at utøverne forstår sin egen juridiske skyld. Det var jo ingen skandale at Therese Johaug ble utestengt fordi hun ikke var nøye nok med å sjekke den leppesalven hun brukte. Hun måtte dømmes.

Det må også Haugesunds Ibrahima Wadji selv om heller ikke han på noen måte forsøkte å jukse. Alt han gjorde var å ta imot de smertelindrende pillene som kona hans hadde med seg fra Senegal, den natten i mai da magen igjen slo seg vrang.

En topp fotballspiller er neppe like vant som en topp langrennsløper til å kontrollere egne medisiner, men de er juridisk underlagt akkurat det samme ansvaret.

På annen måte er det ikke mulig å få til et nogenlunde troverdig vern mot svindel i den internasjonale idretten.

MEN er det mulig å skjelne bedre mellom et øyeblikks sløvhet og en planlagt svindel? 14 måneders utestengelse for en tilfeldig feil gjort midt på natta bryter med vanlig rettsoppfatning. Påtalemyndigheten går jo selv god for framstillingen av hvordan dette skjedde. Her er det er snakk om en «ubetydelig skyld». Hvorfor blir det da en betydelig straff?

I Johaug-saken var dommerne på grunn av det alvorlige stoffet bundet til en laveste straffegrense på 1 år. Her gir den brukte medisinen i seg selv sjansen til å nøye seg med en advarsel. Altså ingen utestengelse i det hele tatt.

Da virker selve utmålingen altfor hard. Også fordi Wadji som fotballspiller i praksis ikke kan organisere fullverdig egentrening på samme vis som Therese Johaug. Han kan ikke trene med noen organisert gruppe før i mai neste år.

FORELØPIG har Ibrahima Wadji selv valgt en domsavgjørelse i Påtalenemda. Dette er en ordning for å få raskere saksbehandling. Nå ligger ankemuligheten i ny behandling i det vanlige rettssystemet til idretten. Altså at saken til slutt blir avgjort i Domsnemden.

Usikkerheten for spilleren er at en ny, eventuelt mildere dom der kan trigge reaksjon fra Verdens Antidopingbyrå (WADA). Det var en slik internasjonal overprøving som gjorde at Therese Johaug fikk straffen økt fra 13 til 18 måneder. Den norske dommen ble av politiske årsaker for mild for det internasjonale Skiforbundet (FIS), og endte i en splittet dom i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) som holdt Johaug borte fra vinter-OL 2018.

DENNE CAS-dommen er seinere blitt skarpt kritisert av de fremste internasjonale ekspertene på idrettsjuss nettopp fordi den ikke evnet å skille nok mellom svindel og brudd på dopingregler:

- Utøvere som Therese Johaug er bare sjeldne og uunngåelige tilfeldige ofre (collateral damage) av systemet, skrev den sveitsiske jussprofessoren Antonio Rigozzi på fagnettstedet World Anti Doping Code Commentary. Han er medforfatter av standardverket om WADA-koden, og ser hvordan kampen mot dopingsvindelen egentlig blir svekket gjennom slike straffeutmålinger:

- Selv om forføyningene passer perfekt med WADA-koden, er dette en av de sakene der man intuitivt føler at det ikke ble gitt full rettferdighet, tilføyde han.

får vi håpe at det kommer en anke slik at norsk idrett får sjansen til å føye litt positivt til denne triste Wadji-saken. For der må vi stå opp for utøvere som bare har gjort en liten feil, og heller ta sjansen på å bli overprøvd internasjonalt.

Straffeutmålingen i en medisinsk sak om den franske fotballstjernen Samir Nasri, antyder at det er fare for sånt. Her ble Nasris straff for å ha mottatt forbudt medisinsk hjelp til en akutt situasjon, hevet av det europeiske fotballforbundet (UEFA) fra 6 til 18 måneder. Samir Nasri er imidlertid en høyprofilert internasjonal stjerne med en broket fortid, mens Ibrahima Wadji i denne sammenheng er en ubetydelighet med liten symbolverdi.

Akkurat det får så være. Det vesentlige er at vi behandler våre idrettsutøvere med mest mulig rettferdighet uten å tenke på status eller internasjonale politiske reaksjoner. Det skjedde med den gode oppfølgingen fra Antidoping Norge under saken mot Therese Johaug.

Og den samme uavhengige rettsbehandlingen fortjener Ibrahima Wadji.

FOTNOTE: Denne saken bør minne norske fotballklubber på ansvaret for å sette utenlandske spillere inn i reglene for medisinbruk. Her skjønner ellers ryddige FK Haugesund at de har sviktet. Nå er de heldigvis bare opptatt av å ta vare på spilleren sin og hjelpe ham gjennom denne vanskelige tida. Dette er jo en klubb som har utmerket seg gjennom gode forbindelser til det afrikanske spillermarkedet. Slik kan noe som nå bare er trist, til slutt bli en styrke både for denne fine klubben og spillerne deres.