ENORME KJØNNSFORSKJELLER: Til tross for Marit Bjørgens enorme suksess, har ingen nasjoner større avvik mellom herre- og kvinnegull enn Norge. Dagbladets funn vekker stor oppsikt blant både norske og internasjonale idrettsprofiler. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ENORME KJØNNSFORSKJELLER: Til tross for Marit Bjørgens enorme suksess, har ingen nasjoner større avvik mellom herre- og kvinnegull enn Norge. Dagbladets funn vekker stor oppsikt blant både norske og internasjonale idrettsprofiler. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Kvinnemysteriet

Størst ulikheter i verden: Funn om norske idrettsjenter ryster internasjonale stjerner

Dagbladet har snakket med en rekke norske og internasjonale idrettsprofiler om funnene som vekker stor global oppsikt: Ingen idrettsnasjoner er mindre likestilt mellom kjønnene enn Norge, målt i resultater.

KVINNEMYSTERIET: I et glansbilde av norsk idrett, norsk kultur og norsk nasjonalromantikk gikk Therese Johaug i mål foran Marit Bjørgen på tremila i VM i Holmenkollen i 2011 med gledestårer så sterke både blant utøvere og resten av det norske folk at akkurat da var ingenting større.

I det samme glansbildet har håndballjentene skapt tilsvarende udødelige norske minner i EM, VM og OL og blitt løftet fram som noe av det nordmenn flest er aller mest stolte av.

De beste av de norske idrettskvinnene har defintivt besteget toppen av den norske rangstigen i fjellandet i nord.

Men bak det vakre, idylliske og nær perfekte maleriet skjuler det seg en mørkere og nedstøvet bakside.

Ingen av verdens beste idrettsnasjoner er mindre likestilt enn Norge målt i antall olympiske gull og topplasseringer i verdenscupen. Ingen har større avvik mellom herrene og kvinnenes gullandel i kvinnenes disfavør enn Norge, et av verdens mest likestilte land.

Dette paradokset forbauser både norske og ikke minst internasjonale idrettsprofiler fra nasjoner som Tyskland og USA.

Paradokset sjokkerer stjernene

Hva i all verden skyldes dette?

Og hvorfor er det sånn at Tyskland har stikk motsatt trend, hvor kvinnene vinner tre ganger så mye som herrene?

Hvorfor er også Russland en utpreget kvinneidrettsnasjon historisk sett, i likhet med en rekke andre østeuropeiske land, mens Sverige har blitt det i nyere tid - og Norge fortsatt har det største avviket av alle i kvinnenes disfavør?

- Det er et paradoks og et mysterium, sier Aksel Lund Svindal til Dagbladet.

- De er veldig overraskende tall, mener Therese Johaug.

- Det er oppsiktsvekkende. Vi er ikke så likestilt som vi prøver å fremstå som sier kulturminister Trine Skei Grande til Dagbladet.

OVERRASKET: Aksel Lund Svindal kaller kjønnsforskjellene i norsk idrett for et mysterium. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
OVERRASKET: Aksel Lund Svindal kaller kjønnsforskjellene i norsk idrett for et mysterium. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Er dette virkelig sant? Det er veldig rart at det er sånn. Det normale er at det skifter fra periode til periode hvilket kjønn som tar flest gull. Fra et amerikansk perspektiv er det vanskelig å forstå disse funnene du presenterer, sier den amerikanske langrennslegenden Kikkan Randall til Dagbladet.

- Det kan virke som at norske kvinner er mindre opptatt av å satse på idrett enn i Tyskland, sier den tyske langrennslegenden og nå sportssjefen Andreas Schlütter når han blir presentert funnene av Dagbladet.

- Det er verre å være jente enn gutt i norsk idrett. Veldig mange jenter gir seg tidlig, sier Heidi Weng til Dagbladet.

- I min idrett blir i hvert fall kvinnene diskriminert og på ingen måte likestilt med herrene, sier det norske brytehåpet Signe Marie Fidje Store.

- Svært overraskende. Hva skyldes dette? Mye tyder på at vi i Tyskland legger mer til rette for at de største kvinnelige talentene kan få trygghet og sikkerhet til å satse på idretten sin, sier den tyske langrennssjefen og olympisk medaljevinner Peter Schlickenrieder til Dagbladet.

VANSKELIG: Heidi Weng mener det er mer utfordrende å være idrettskvinne enn idrettsmann i Norge. Foto: Bjørn Langsem / Dagbkadet
VANSKELIG: Heidi Weng mener det er mer utfordrende å være idrettskvinne enn idrettsmann i Norge. Foto: Bjørn Langsem / Dagbkadet Vis mer

- Det er ikke godt nok tilrettelagt for kvinneidrett. Kvinneidrett har ligget bak herreidrett i mange år. Fremdeles er det litt forskjell. De beste trenerne og de beste miljøene er rundt herrene. Om vi skal kalle det diskrimerende eller ikke, vet jeg ikke, men en klar forskjell er det, mener langrennsprofilen Kathrine Harsem.

- Det idrettspolitiske systemet må finne en bedre løsning som stimulerer jenter til å satse på idrett, konkluderer trenerlegenden Marit Breivik i lys av funnene.

- Menn er kanskje mer kyniske, mens vi kvinner tenker mer på at vi bør ha utdanning. Vi får mer dårlig samvittighet og kjenner kanskje mer på den enn hva guttene gjør, sier Marit Bjørgen til Dagbladet.

- En større andel menn er trenere. Leif Olav Alnes og jeg kommuniserer veldig bra. Det er lov å spørre: Klarer en kvinne og en mann å skape det samme i et utøver-trener-forhold? spør friidrettsstjerna Karsten Warholm overfor Dagbladet.

Spørsmålene er mange. Alle problemstillingene skal vi besvare i denne serien.

Men først skal vi vise hvor omfattende avviket mellom herrer og kvinner i Norge er.

Skiller seg ut i verden

Dagbladet har studert og analysert den kjønnsmessige fordelingen av norske OL-gull i ulike epoker og også verdenscupen for øvrig.

I forlengelsen av funnene har Dagbladet gjort tilsvarende undersøker i andre sammenliknbare nasjoner for å se hvordan forholdstallene mellom kjønnene er i nasjoner som Sverige, Tyskland, Russland, USA, Canada, Frankrike, Italia, Sveits, Østerrike, Japan, Sør-Korea, Finland, Ukraina, Tsjekkia og Hviterussland, med hovedfokus på vinteridrettene.

Funnene, årsakene, konsekvensene og endringene som bør gjøres i lys av de enorme kjønnsforskjellene i norsk idrett skal presenteres gjennom denne innledende artikkelen og de påfølgende sakene som venter i denne serien.

De oppsiktsvekkende funnene er klare:

* Norges idrettsherrer har de siste 30 årene vunnet godt over tre ganger så mange OL-gull - målt i både sommer- og vinter-OL - som de norske idrettskvinnene i øvelser hvor det er like mange olympiske konkurranser. Eksempelvis er kombinert ekskludert, all den tid det ikke finnes for kvinner i OL-sammenheng.

* Norske herrer står for 79,6 mot 20,4 prosent i OL-gull totalt i individuelle idretter i vinter- og sommer-OL. I olympiske vinterleker har herrene stått for 80,3 prosent av gullene i sammenliknbare øvelser siste 30 år, mot kvinnenes 19,7 prosent. Slenger vi på lagidretter fra sommer-OL på totalen går kvinnene opp i en andel på 25 prosent av gullene.

* Norges idrettsherrer har også nesten tre ganger så mange topp 10-plasseringer i verdenscupen sammenlagt om vi bare ser på de siste tre årene: Her er forholdstallet 49 mot 19 topp 10-plasseringer totalt og 30 mot seks topp 10-plasseringer om vi stryker langrenn. Med langrenn ute av lista presterer de norske herrene fem ganger bedre enn kvinnene målt i antall topp 10-plasseringer i verdenscupen de siste årene.

FORTSATT DOMINANS: Også om man ser på resultater i verdenscupen sammenlagt siste tre år skiskyting, alpint, hopp, langrenn og skøyter (altså tradisjonelle norske vinteridretter, minus kombinert, da de ikke har egen verdenscup for kvinnene foreløpig), dominerer norske herrer stort. Grafikk: Marius Grøndahl
FORTSATT DOMINANS: Også om man ser på resultater i verdenscupen sammenlagt siste tre år skiskyting, alpint, hopp, langrenn og skøyter (altså tradisjonelle norske vinteridretter, minus kombinert, da de ikke har egen verdenscup for kvinnene foreløpig), dominerer norske herrer stort. Grafikk: Marius Grøndahl Vis mer

* Målt i antall OL-gull vil et fravær av Marit Bjørgen gjøre herredominansen enda tydeligere. Bjørgen er eneste norske kvinne med mer enn ett individuelt OL-gull de siste 30 årene - og for øvrig helt siden Sonja Henie.

* For å eksemplifisere sårbarheten bak Bjørgen kan vi nevne at 27 år gamle Ingvild Flugstad Østberg er nr. 4 på lista over tidenes mestvinnende norske vinterolympierer, men bare på delt 27. plass på lista hvor norske herrer også er med. Ragnhild Haga er nr. 5 på kvinnelista og 32 totalt etter å ha gått bare ett OL.

* Der Norge har seks av de 15 mestvinnende vinterolympierene i verden gjennom tidene, har Norge bare én av de 15 beste på kvinnesiden (Bjørgen).

HERREDOMINANS: Etter Marit Bjørgen er det nesten ikke kvinner å se på lista over mestvinnende norske vinterolympierer. Grafikk: Marius Grøndahl
HERREDOMINANS: Etter Marit Bjørgen er det nesten ikke kvinner å se på lista over mestvinnende norske vinterolympierer. Grafikk: Marius Grøndahl Vis mer

* I Russland/Sovjet er trenden motsatt: Russerne har fem på topp 15-lista på kvinnesiden i vinterlekene gjennom tidene, men bare 0,5 av topp 15 på herresiden (Victor An er opprinnelig sørkoreaner, men byttet statsborgerskap til Russland før Sotsji-OL i 2014).

* På 2000-tallet har norske herrer tatt over dobbelt så mange OL-gull som kvinnene. Samtidig har tyske kvinner tatt over dobbelt så mange vinter-OL-gull som herrene i samme periode.

* Tsjekkia og Hviterussland er to andre nasjoner hvor kvinnene er vesentlig bedre enn herrene, spesielt på 2000-tallet. Herrene tar knapt nok gull og medaljer i disse landene i vinter-OL, men kvinnene gjør det svært skarpt.

* Canada er nasjonen som er nærmest Norge i skjevfordelingen av gull til herrene, med nesten dobbelt så mange OL-gull i vintersammenheng tatt av herrene som kvinnene.

* Sverige har til sammenligning en svært jevn gullfordeling mellom kjønnene på 2000-tallet. De siste årene har svenske kvinner stått for en stadig større andel av gullene. I russisk idrett har kjønnsfordelingen snudd på 2000-tallet og herrene blitt bedre enn kvinnene.

Tilbake til den innledende problemstillingen:

Hva skyldes kjønnsforskjellene i norsk idrett?

TOMROM: Det er seks norske herrer på lista over de 15 mestvinnende vinterolympierer i verden, men bare én kvinne. Grafikk: Marius Grøndahl
TOMROM: Det er seks norske herrer på lista over de 15 mestvinnende vinterolympierer i verden, men bare én kvinne. Grafikk: Marius Grøndahl Vis mer

Ulikhetene på inntektsnivå mellom kjønnene - som NRK tallfestet i fjor - henger i mange idretter direkte sammen med resultatene. Et eksempel er alpinsporten hvor norske herrer tjener mye mer enn kvinnene, rett og slett fordi herrenes resultater har vært betraktelig bedre i mange år.

I alpint tjener kvinnene mer enn herrene

Men faktum er faktisk at en kvinne rangert på samme nivå som en mann i alpinsporten tjener enda bedre.

Nina Haver-Løseth har tjent mer enn utøveren som er ranket tilsvarende på herresiden i tre sesonger på rad med et årlig snitt på 106.175 sveitsiske franc (CHF).

I alpint innkasserte de beste kvinnelige utøverne mer enn de beste mannlige utøverne forrige sesong. Prispengene er helt like. I tillegg kommer egne utstyrs- og sponsoravtaler.

I 2017/18-sesongen tjente 17 av de 18 beste kvinnene mer enn mannen med samme rangering på herresiden, ifølge FIS' opplysninger. Eksempelvis har ener Mikaela Shiffrin fått inn mer på konto enn ener Marcel Hirscher de to siste sesongene.

LIKESTILT: Nina Haver-Løseth tjener mer enn mannen som er rangert like høyt som henne i alpint. Økonomisk har alpinistene samme forutsetninger i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
LIKESTILT: Nina Haver-Løseth tjener mer enn mannen som er rangert like høyt som henne i alpint. Økonomisk har alpinistene samme forutsetninger i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

- Det betyr at utviklingen - i en tid hvor kampen for like rettigheter på arbeidsplassen er hard - går den rette veien, sier Shiffrin.

Her er det ingen grunn til å gi økonomisk ulikhet skylden for avviket mellom herre- og kvinnegull i Norge.

- Det viser at vi er likestilt økonomisk i alpint. Det har kommet seg innmari i en bransje som er markeds- og profilstyrt. FIS har gått inn og endret strukturen: Nå tjener topp 30 bra, der det før var topp 10 som fikk alt. Det hjelper på motivasjonen for unge utøvere og gjør forhåpentligvis at flere tør å satse, sier Nina Haver-Løseth til Dagbladet.

- Jeg hadde selv fire år hvor jeg ikke tjente noe. Det er en sårbar situasjon når inntekt er resultatbasert og man blant annet har boliglån å betale. Prosentandelen gull for antall utøver per kjønn i Norge er ganske lik. Spørsmålet er hvordan vi kan få med enda flere kvinner. Det har jeg ikke svaret på.

Lund Svindals fundering

Som Løseth betimelig påpeker, er nettopp det et svært vesentlig punkt i problemstillingen: Hvorfor gir norske jenter og kvinner seg så mye før med idrett enn norske gutter og herrer? Hvordan bidrar det til at Norge har det største avviket av alle mellom herre- og kvinnegull?

Til Dagbladet sier Aksel Lund Svindal at han mener utviklingen går riktig vei, men at full likestilling neppe er nok.

HERREDOMINANS: Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud har stått for en stor del andel av norske alpingull de siste årene og fører arven videre etter Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HERREDOMINANS: Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud har stått for en stor del andel av norske alpingull de siste årene og fører arven videre etter Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- I fotball hvor lønnsforskjellene er enormt store, kan en mannlig fotballspiller trekke karrieren mye lenger enn en kvinne. Da spiller nok ordningen de har i Tyskland positivt inn for kvinnene, sier Aksel Lund Svindal til Dagbladet.

- Hvis vi går langt tilbake i tid, vil det være større forskjell på hva som er vanlig å satse på. Hva som er årsaken i dag, er vanskelig å svare på. Det er for eksempel en del nasjoner som gir utøvere som vinner OL-gull ganske store pengesummer.

- Det er mulig det må tilpasses ekstra for kvinner, sier Lund Svindal.

En idrett som virkelig har lykkes på kvinnesiden, enda bedre enn på herresiden, er håndballen. Tendensen er at norske kvinner gjør det bedre i lagidretter som håndball enn fotball, men er i bakleksa sammenliknet med herrene i samtlige individuelle idretter i Norge.

Håndballens suksessoppskrift

I håndballen, en av ytterst få idretter hvor kvinnene har vunnet mer enn herrene i Norge, gjorde forbundet et politisk vedtak i 1976 som trenerlegenden Marit Breivik tror var avgjørende for dem.

Til Dagbladet forteller Marit Breivik at hun tror at nettopp dette vedtaket har vært avgjørende for at håndballen er en av få idretter hvor norske kvinner har vunnet mer enn herrene.

KREVER GREP: Marit Breivik er en viktig del av historien til hvordan håndballjentene i Norge ble best i verden. Nå varsler hun grep slik at også flere kvinneidretter i Norge kan oppnå samme suksess. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
KREVER GREP: Marit Breivik er en viktig del av historien til hvordan håndballjentene i Norge ble best i verden. Nå varsler hun grep slik at også flere kvinneidretter i Norge kan oppnå samme suksess. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Håndballen har vært så sterk på kvinnesiden grunnet et politisk vedtak i 1976 om likeverdig satsing. Før det var herrene som ble satset mest på. Det har preget policyen i håndballforbundet. Det har vært veldig likeverdig satsing. Siden håndballjentene var først på pallen, genererte de størst sponsorinntekter. Nå er gutta i gang og begynner å få tilsvarende sponsorinntekter, sier Breivik til Dagbladet.

Torleif Gange var primus motor til å få gjennom likestillingsvedtaket i norsk håndball i 1976.

- Jeg var selv landslagsspiller da. Norsk håndball tok kostnadene til å få de beste nasjonene til å spille mot oss her i Norge. De slo oss ned i skoene i starten, men det var en veldig lærerik periode, forteller Breivik.

Heidi Wengs bekymring

I langrenn - hvor de norske skijentene i nyere tid er kjennetegnet nettopp for samholdet og miljøet - har kvinnene tatt veldig innpå herrene de siste årene.

Likevel mener Heidi Weng at det er vanskeligere for norske jenter enn gutter å satse på idrett. Hun har selv sette nære lagvenninner som Martine Ek Hagen og Marthe Kristoffersen legge opp i ung alder, selv om de har vært blant verdens mest lovende løpere.

- Generelt er det flere gutter som holder på med idrett. Vi jentene er så få. Det er mange som gir seg tidlig. Det er viktig å ta vare på de jentene vi har, fordi det etter hvert er så mange som slutter. Det er mange flere gutter som holder på lenger, sier Heidi Weng til Dagbladet.

KVINNEMYSTERIET: Dagbladets papiravis lørdag.
KVINNEMYSTERIET: Dagbladets papiravis lørdag. Vis mer

- Hvorfor det?

- For oss jenter er det jo også sånn at hvis man vil ha barn, er det noe man må tenke på. Det er mer stress å være på tur hvis man får barn. Det er nok litt mer kjipt å dra hjemmefra. Man går glipp av så mye.

- Jeg tar ett år om gangen og vet ikke hvor lenge jeg vil holde på med langrenn. Jeg har ikke noen spesielle framtidsplaner. Hvis jeg ikke synes det er stas lenger eller det er noe annet som jeg mener er viktigere, så gir jeg meg. Da er det nok, sier Weng.

- Hvis du tenker på lag utenom landslaget, er det mange langløpslag, men det er stort sett bare gutter. Det er få andre jenter som får hjelp. Det er nok vanskeligere for jenter å lykkes i Norge, fordi man får mindre støtte.

- Kanskje begynner man å komme litt opp i årene, men bare leverer resultater av og til. Da tenker nok en del jenter at de må gi seg og begynne med noe annet. Det blir vanskelig å få opp enda flere jenter når så mange gir seg fordi de bare nesten når opp, forteller Weng til Dagbladet.

UTFORDRING: Marit Bjørgen har klart det, men Heidi Weng legger ikke skjul på utfordringene som møtes av norske idrettskvinner. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
UTFORDRING: Marit Bjørgen har klart det, men Heidi Weng legger ikke skjul på utfordringene som møtes av norske idrettskvinner. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Vi må prestere helt i toppen om det skal lønne seg. Har du en dårlig sesong og ryker ut av laget, mister du plutselig alt. Selv ikke vi som er på landslaget nå, har en sikker jobb. Det er ikke en jobb du har hele livet, men kan ryke når som helst. Det er ingen trygghet, og havner du utenfor landslaget, finnes det ikke noe annet alternativ hvor det er penger å hente.

USA stusser over Norge

I USA, hvor kvinnene vinner omtrent like mye som herrene i OL-sammenheng, stusser de over den norske tendensen og det store norske avviket mellom menn og kvinner.

- Det høres rart ut. I USA svinger det veldig mellom kjønnene. Det er merkelig om herrene alltid tar så mange flere gull enn kvinnene i Norge, ikke minst for oss som vet hvor gode de norske skijentene er, sier Kikkan Randall til Dagbladet.

Randall er både verdensmester og olympisk mester i langrenn og har hatt mange verv i idrettspolitikken, blant annet i FIS' utøverkomité.

- Det er ikke noe spesielt system i USA for å støtte kvinnelige utøvere, men det er mye fokus på å gjøre idretten likestilt mellom kvinner og menn. Vi får ikke økonomisk støtte fra staten, men fra idrettsforbundene og sponsorer, sier den amerikanske stjerna til Dagbladet.

FORBAUSET: Kikkan Randall, her sammen med Jessica Diggins etter OL-gullet på sprintstafetten i Pyeongchang, er svært overrasket over de store kjønnsforskjellene i norsk idrett. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FORBAUSET: Kikkan Randall, her sammen med Jessica Diggins etter OL-gullet på sprintstafetten i Pyeongchang, er svært overrasket over de store kjønnsforskjellene i norsk idrett. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Det er veldig interessant det som er trenden i Norge. Hva skyldes det? Mitt inntrykk er at de norske langrennsjentene har et godt samhold og trener mye sammen. Det samme gjør vi i USA. Samholdet gjør oss sterkere og får oss til å presse hverandre enda hardere. Å bo så mye sammen som vi gjør, gjør noe med hele gruppa. Vår sterke lagkultur og samhold gjør definitivt resultatene bedre.

Breivik varsler grep

Marit Breivik, nå assisterende toppidrettssjef og sommeridrettssjef, mener norsk idrett må gjøre endringer for å utlikne kjønnsforskjellene mellomer herrer og kvinner i norsk idrett.

- Det kan hende vi må ta grep for å få med flere kvinner, som er mer trygghetssøkende med tanke på økonomi og framtid. I norsk kvinneidrett skal du være ekstremt god for å tjene godt med penger. Håndballen har kommet litt lenger for spillere som drar ut. De trenger ikke å bo på hybel til de er 25 år. Toppidrett er finansiert gjennom markedsmidler, sier den tidligere norske landslagstreneren i håndball til Dagbladet.

- Det idrettspolitiske systemet må finne en bedre løsning som stimulerer jenter til å satse på idrett. Håndballforbundet har et stipend og honoreringsmodell som gjør at du ikke taper så mye på å bruke lang tid på å studere og kombinere det med idrett.

BEST: Håndballjentene, her etter OL-gullet i London i 2012, flyter fortsatt videre på suksessen som Marit Breivik har vært en så viktig del av. Håndballjentene oppnår bedre resultater i gutta som en av få i norsk idrett. I alle individuelle idretter vinner herrene mer.
BEST: Håndballjentene, her etter OL-gullet i London i 2012, flyter fortsatt videre på suksessen som Marit Breivik har vært en så viktig del av. Håndballjentene oppnår bedre resultater i gutta som en av få i norsk idrett. I alle individuelle idretter vinner herrene mer. Vis mer

Det gir mange norske idrettsjenter og -kvinner en unødvendig vanskelig problemstilling.

- Det er liten forståelse for idrettsutøvere som studerer, bare enkelte utdanningsinstitusjoner gir gjennomslag. Vi har mye å gå på der. Det må være tilrettelagt, ikke minst ved praksisperioder. Det er mye å forbedre hvis vi virkelig vil at utdanning og toppidrett kan kombineres. Det gjelder begge kjønn, men spesielt hos kvinner er frafallet stort. Det går ikke rundt. Det blir utrygt i nuet og enda mer utrygt i framtiden, sier Marit Breivik.

- Jeg er veldig løsningsorientert av natur. Jeg blir overasket om det ikke finnes praktiske årsaker om de har råd. Det er forståelig om det påfører for store ekstrakostnader. Hvis det gir et felles løft, kan jeg ikke skjønne at det må være mulig å finne en løsning.

Harsems kritikk

Kathrine Harsem har vært både på og utenfor det norske elitelandslaget. Hun kjenner godt til bekymringen som Weng reflekterer rundt og mener Norge fortsatt har en vei å gå i likestillingen mellom kvinner og menn.

- Det er ikke lik behandling av kvinner og menn i norsk idrett, sier Kathrine Harsem til Dagbladet.

- Tror du flere kvinnelige trenere vil kunne endre trenden?

- Ja, det tror jeg. Jeg mener det hadde vært fint å få inn flere kvinnelige trenere. Det var noe jeg spilte inn til Skiforbundet. Jeg foreslo Guro Strøm Solli, som for øvrig bor og leier hos meg. Guro sendte jeg inn som en kandidat til Skiforbundet, men det ble ikke henne gitt. Jeg vil gjerne ha inn kvinnelige trenere i Skiforbundet.

- Hvem da?

- I tillegg til Guro Strøm Solli har jeg veldig stor respekt for Guri Hetland. Hun er veldig flink og har god trenererfaring. Tora Berger og flere som har vært aktive selv er interessante. Det finnes mange der ute som er på et litt lavere nivå, som Marthe Kristoffersen.

- Hva med Marit Bjørgen?

- På en måte ja, men på en måte ikke. For det første vet jeg ikke hvor interessert hun er i jobben. For det andre tror jeg ikke det er helt bra om hun kommer inn i landslaget med de som er her nå. Det blir for nært venninneforhold, men kanskje for et annet lag eller yngre?

Tysk forundring over Norge

I likhet med i USA stusser de også over disse funnene i Tyskland. Det forteller tidligere olympisk medaljevinner i OL, Andreas Schlütter, som i dag er sportssjef i tysk langrenn.

- I det tyske skiforbundet snur det mye hvem som er best av kjønnene. Det skifter stadig vekk. Min oppfatning – etter å ha bodd fire år i Norge - er at motivasjonen ikke er like stor i Norge blant kvinnene, som er mer opptatt av familie, sier Andreas Schlütter til Dagbladet.

- Så kan vi se på hvorfor de norske skijentene lykkes så bra. Der har du en familie i laget. De har enorm kraft og bruker hverandre. Da jeg så bildene av Vibeke Skofteruds begravelse, var det rørende å se hvor sterkt samholdet i laget var. Kanskje er det en nøkkel. Skijentene i Norge er så sterke fordi de er en familie som står sammen. Laget er familien jentene er så opptatt av i Norge. Bjørgen har vært familiens mor og har satt standarden.

- I Tyskland er ofte kvinnene i samme posisjon som mennene. De tjener det samme, har samme rettigheter og samme innflytelse i sponsorer. Jeg vet ikke hva som skjer i Norge. Det var interessant da jeg levde fire år i Kristiansand, hvor viktig familiene er i Norge. Familien drar sammen i helgene. Jeg liker den holdningen. I Tyskland er livet mer stresset. Familiene er mindre sammen i Tyskland. Det er høyindustrialisering og kvinner er karriererettet, sier den tyske langrennslegenden til Dagbladet.

- Det er avhengig av systemet. I langrenn nå har vi et sterkere lag. Nå ser de tyske herrene mer mot kvinnene igjen. Vi henter inspirasjon og lærer av hverandre, på tvers av kjønnene. Det er viktig å trene sammen og finne ut hva man gjør.

Den norske bryteren Signe Marie Fidje Store mener at kvinnene som gir seg tidlig i norsk idrett bidrar til en negativ spiral, fordi det medfører at enda flere gir seg og at unge jenter som kommer opp ikke har de åpenbare forbildene og rollemodellene å lære av.

- Vi trenger utøvere i flere idretter enn i håndball, langrenn og vintersporter. De som sitter øverst ser ikke hvor viktig det er å ha forbilder å se opp til. Friidrett var i ferd med å bli et lite miljø, men nå har de fått Warholm og Ingebrigtsen. Tenk om vi hadde fått tilsvarende på jentesiden, sier Fidje Store til Dagbladet.

- Hvis vi hadde kvinner eldre enn meg som fortsatte å satse, hadde jeg hatt noen å lære av og bryne meg mot. Da kunne jeg hatt noen å strekke meg etter. Så sluttet de bare, og plutselig ble vi unge de beste i Norge. Det blir en ond spiral der bare yngre og yngre jenter slutter. Bare i år har tre unge jenter sluttet, to på min alder og ei som er yngre.

Forskernes forklaring

Espen Tønnessen er forsker, treningslæreekspert og har har vært fagsjef for trening i Olympiatoppen siden 2009. Han har forsket på kvinner i idretten og har avdekket noen punkter som er med på å forklare den sammensatte årsaken til det enorme avviket i norsk idrett.

HISTORISK GODE: Ole Einar Bjørndalen, Bjørn Dæhlie og Marit Bjørgen er alle blant de seks mestvinnende olympierene, også medregnet sommer-OL. Grafikk: Marius Grøndahl
HISTORISK GODE: Ole Einar Bjørndalen, Bjørn Dæhlie og Marit Bjørgen er alle blant de seks mestvinnende olympierene, også medregnet sommer-OL. Grafikk: Marius Grøndahl Vis mer

- Sannsynligvis er det ikke genetiske forskjeller mellom gutter og jenter som gjør at medaljefangsten er bedre på guttesiden enn på jentesiden i norsk toppidrett. Sannsynligvis skyldes det kulturelle faktorer i og utenfor idretten, sier Tønnessen til Dagbladet.

- Utfordringen har vært velkjent i norsk idrett i flere tiår, og tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl tok tak i utfordringen. På 90-tallet startet han kvinneløftet, og prosjektet ga resultater. Flere kvinner vant medaljer, og Bente Skari vant eksempelvis Norges første individuelle OL-gull i langrenn, og dette først i 2002!

- Ett kvinneprosjekt i regi av Olympiatoppen og særidrettene vil bidra til å utlikne kjønnsforskjellene, men den største virkningen ville det nok ha om tematikken blir tatt opp i et større perspektiv. Som forsker og mangeårig trener for jenter og kvinner ser jeg at hele samfunnet har en større aksept og annerkjennelse for gutteidrett, sammenliknet med jenteidrett, sier idrettsforskeren.

- Årsaken til dette skyldes nok en rekke faktorer, og det må en grundig samfunnsdebatt til for å forstå tematikken, og dermed få iverksatt virkningsfulle tiltak. Likestilling er tross alt ganske nytt i verden og Norge. Fortsatt er det store forskjeller i hvem som er ledere og hvor mye kvinner og menn tjener i samme stillinger. Det var først på slutten av 70-tallet at jenter fikk delta i Holmenkollstafetten, og først på 90-tallet at jenter fikk konkurrere i de samme friidrettsøvelsene som mennene.

- En omstilling og likestilling av kjønnene må til om en skal klare å få «utnyttet» det uforløste potensialet til kvinner i toppidretten. Her må media, politikere, idrettsledere og foreldre på banen og diskutere hva som må til for at trenden skal snus. Det finnes ikke et enkelt svar, og tiltak på bred front må igangsettes.

Tønnessen peker blant annet på følgende årsaker til at norske herrer vinner mye mer enn kvinnene:

Grafikk: Marius Grøndahl
Grafikk: Marius Grøndahl Vis mer

* Det satses ikke like mye på kvinneidretten som på herreidretten.

* Det er ikke samme aksept for at jenter driver toppidrett. Dette er aksepten hos både foreldre, venner/venninner og idrettsledere. Dette henger sammen kjønnsrollemønster og forventninger til hva gutter og jenter skal bruke tiden på.

* Det er ikke kultur for det i idretten, men håndballen har klart å skape en slik kultur. Kan andre idretter lære av håndballen?

* Media skriver langt mer om herreidrett, enn om dameidrett. Måten det skrives om dameidretten er også annerledes, og med mindre fokus på resultat og prestasjon, sammenliknet med guttene.

* Tilrettelegging for kvinner som ønsker å ha familie/barn, samtidig som de satser på en idrettskarriere, kan bli bedre. Her har Marit Bjørgen vist at det er mulig, og damehåndball virker å ha funnet en modell som fungerer.

Oppdragelsens betydning

Trond Nystad har vært landslagstrener i både Norge og Tyskland, de to motsatsene målt i fordelingen mellom gull til kjønnene. Han synes tematikken er høyinteressant. Den er også aktuell i Østerrike, hvor han i dag jobber som landslagstrener.

- Langrenn går mot strømmen på denne statistikken i Norge. Herre- og kvinnelangrenn har lik verdi i Norge. Da jeg var trener i norsk herrelangrenn brukte jeg kvinnene som treningsforbilder. Det er interessant å se at det er balanse i langrenn, men ubalanse i andre idretter. I mange idretter ser vi at det er viktigere å ha suksess i herreidrett enn kvinneidrett. Landet blir mer glad for medaljer i herreidrett. Det er synd, sier Nystad til Dagbladet.

- I rekrutteringen til idrettene er det på et tidspunkt langt færre kvinner. Der ligger problemet. Hvorfor gir kvinnene seg før? Hvordan får vi kvinnene til å kunne holde på lenger? Det kan handle om oppdragelse, for eksempel at gutter får klatre, mens jenter må passe på for å ikke bli skadd. Måten vi behandler unge jenter og gutter på kan være forskjellige. Kanskje henger det sammen med hvorfor jenter er mindre villige til å satse. Vi forventer mer av guttene, selv om gutter og jenter er rent fysisk like fram til de er rundt 11-12 år. Kanskje har vi ikke forstått prosessen godt nok når kroppen begynner å forandre seg i ungdomsårene.

- Det er færre jenter som driver med individuelle sporter enn gutter. Da blir summen av smørere, trenere og frivillige rundt også mindre. Vi må gi flere sjanser innenfor treneryrket, sier mange. Det er helt riktig, men utfordringen er at det er mange færre kvinner enn herrer å ta av. Kanskje må vi rett og slette få motivert enda flere jenter til å drive med idrett, mener Nystad.

- Jenter skal være flinke på skolen og søke en akseptert karriere. Viktigheten av sport er ikke like godt kommunisert her i Østerrike. Jeg var nettopp i et møte om det, hvorfor jenter er mindre villig til å drive med idrett. En teori er at det er et mannsdominert samfunn, en annen handler om hvordan vi oppdrar kjønnene ulikt.

- Hvordan kan vi løse det?

- Holdningskampanjer og rekrutteringskampanjer er viktig. Hva er det norsk langrenn gjør bra på kvinnesiden som andre idretter kan lære av? Det er 100 prosent likestilling. En seier for skijentene er like mye verdt som for skigutta. De har tilgang til samme eksperter og oppfølging.

Nystad fortsetter sine filosofiske refleksjoner:

- Hvordan få flere jenter med? Er det sosialt akseptert at en kvinne som er nr. 50 i verden satser alt på langrenn? Hos gutta er svaret åpenbart ja. Jeg vet ikke om det er det hos jentene. Da er kanskje holdningen at de må finne på noe mer fornuftig enn idrett.

- Hovedproblemet er kanskje at gutta får lov til å leke seg og holde på lenger med å nå ut sitt med potensial enn jentene. Det er mer sosialt akseptert. Jenter føler nok mer sosialt press med å vente med å stifte familie, skaffe en normal jobb og betale for seg selv og sin familie. Hvis vi ikke har de infrastrukturene på plass hvor det går an, blir det veldig vanskelig.

- Det er ikke alle som klarer å kombinere idrett og utdanning. Da skal man plutselig skaffe både utdanning, jobb og stifte familie etter idrettskarrieren. Hvor lenge tør man å satse da? spør Nystad retorisk.

Hva som er Tysklands suksessoppskrift på kvinnesiden, hvorfor avviket er så enormt stort mellom Norge og Tyskland og hvordan Norge kan løse kvinneidrettsutfordringen, kommer vi tilbake til i neste del av serien.

ENORME KONTRASTER: Om vi ser utelukkende på vinter-OL-gull på 2000-tallet, står fortsatt norske herrer for to tredjedeler av gullene i sammenliknbare øvelser. i Tyskland derimot vinner nesten kvinnene tre ganger så mye i samme periode. Årsaken til det skal Dagbladet forklare i neste del av serien. Grafikk: Marius Grøndahl
ENORME KONTRASTER: Om vi ser utelukkende på vinter-OL-gull på 2000-tallet, står fortsatt norske herrer for to tredjedeler av gullene i sammenliknbare øvelser. i Tyskland derimot vinner nesten kvinnene tre ganger så mye i samme periode. Årsaken til det skal Dagbladet forklare i neste del av serien. Grafikk: Marius Grøndahl Vis mer