STORT INTERVJU: Juninho prater blant annet om tiden i Middlesbrough og Brasils landslag. Foto: FourFourTwo
STORT INTERVJU: Juninho prater blant annet om tiden i Middlesbrough og Brasils landslag. Foto: FourFourTwoVis mer

Intervju Juninho

Stort Juninho-intervju. Historien bak Brasils glattbarberte hoder:
- Noen ble forbanna

Hvordan var tiden i England og Middlesbrough? Var det virkelig bedre å vinne ligacupen enn VM? Hvorfor barberte alle Brasil-spillerne seg i 1997? Og hvordan kunne han spille to kamper på en kveld?!

(FourFourTwo): Det er ikke lenger noen overraskelse når eksotiske superstjerner fra alle verdens hjørner tar turen til Premier League om sommeren. Men da brasilianske Juninho kom til Middlesbrough i 1995, var det mange mennesker som måpte.

«Den lille fyren» ble raskt en kulthelt både i byen og utenfor, og han ble så forelsket i klubben at han kom tilbake to ganger seinere i karrièren.

Nå er en av de mest populære importene til engelsk fotball president i sin lokale klubb Ituano FC, men han forteller FourFourTwo at han fortsatt tenker på Middlesbrough.

Her er noen av spørsmålene Juninho har svart på fra FourFourTwos lesere:

- Hva er historien bak at alle som vant Confederations Cup med Brasil i 1997 bestemte seg for å bli skallet?

- Jeg ankom Saudi-Arabia en dag seinere enn resten av troppen og de holdt allerede på med å gjøre det da jeg kom dit. Jeg er ikke sikker på hvem som startet det, men Junior Baiano leder an. Han kom opp til meg og sa: «Ta det med ro, vi gir deg en grad tre».

- Så satte de barbermaskinen på 0 og barberte alt vekk! Jeg lot det passere, men noen av gutta ble forbanna. Leo (Leonardo) var veldig forbanna, det samme var Bebeto, han elsket håret sitt (ler). Det ble litt pinlig, men vi ble enige til slutt. Alt var ok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ALLE TOK HÅRET: Det var det ikke alle som likte. Foto: FourFourTwo
ALLE TOK HÅRET: Det var det ikke alle som likte. Foto: FourFourTwo Vis mer

- Du er kjent for å være ganske liten, men var høyden din til hjelp eller var det en hindring for deg som fotballspiller?

- I begynnelsen av karrièren min var det helt klart ingen fordel. Jeg måtte jobbe ekstra hardt for å bevise at jeg var klar for å spille på førstelaget. Jeg vurderte å gi meg noen ganger på grunn av motstand fra trenere, som aldri stolte på meg på grunn av størrelsen.

- Etter at jeg ble profesjonell forandret det seg totalt. Jeg så spinkel ut, men jeg hadde sterke muskler. Dersom du ser på karrièren min, hadde jeg bare en eller to muskelskader og jeg pleide å spille alle kampene. Jeg var liten, men jeg var ikke svak.

- Er det sant at du spilte to kamper på en kveld i São Paulo? Hvordan?!

- Vel, den brasilianske terminlista var galskap på 90-tallet, så for å kunne kjempe om alle titlene så hadde alle de store klubbene to lag. Det var et tidspunkt hvor jeg var medlem av både førstelaget og reservelaget, så jeg byttet mellom lagene og spilte mange kamper.

- Det var denne sinnssyke terminlista som gjorde at São Paulo spilte to kamper på samme kveld. Vi møtte Sporting Cristal klokka åtte i cupen CONMEBOL (forgjengeren til dagens Copa Sudamericana som er Sør-Amerikas svar på Europa League). Jeg scoret og vi vant 3-1.

- Da kampen ble avblåst dro jeg i garderoben, skiftet klær og dro rett til ligakamp mot Gremio klokka ti. Vi vant 3-1 igjen. Jeg snakket med Guinness Rekordbok, men jeg fikk ikke plass der (ler).

- Hvordan fikk du kallenavnet «Chucky» i São Paulo?

- Hvordan visste du om det?! Det var klovnen Cafu! Han elsket å gi kallenavn til alle, han kaller meg fortsatt Chucky i dag. Han syns jeg liknet på dukken i filmen Child's Play, men jeg syns jeg er finere enn ham!

- Det virket uvanlig og usannsynlig at en brasiliansk spiller som deg ville dra til Premier League tilbake i 1995. Hva gjorde at du valgte England? Hadde du hørt om Middlesbrough før du flyttet hit? Hadde du tilbud fra noen andre klubber?

- Jeg hørte at det hadde vært samtaler med Arsenal, men jeg fikk aldri noe tilbud fra dem. Jeg hadde fortsatt en kontrakt med São Paulo, men den var i ferd med å gå ut og det var en stor forskjell på det jeg ønsket og det de var villige til å tilby meg. Det var da Middlesbrough tok kontakt og Bryan Robson og daglid leder Keith Lamb kom til São Paulo.

- Premier League ble ikke vist på TV i Brasil på den tiden og vi hadde veldig liten kjennskap til den. Selvfølgelig var jeg klar over hvor stort navn Bryan Robson hadde i England, og jeg hadde hørt om Middlesbrough, men det var alt. Før avtalen ble spikret begynte jeg å se på kamper og jeg husker jeg ble litt skremt av alle de lange ballene og det fysiske spillet! Men jeg har aldri rømt fra noe tidligere og jeg ville garantert ikke rømme fra dette.

- Det tok meg noen måneder å passe inn. Jeg ankom i oktober og jeg frøs så mye at jeg ikke kunne føle beina mine, så jeg måtte putte avispapir i støvlene for å varme dem opp. Jeg måtte også bruke en slik finlandshette hvor bare øynene ble vist.

- Ble du overrasket da du så at mer enn 6000 lokale møtte opp ta du ble presentert i Middlesbrough?

- La oss si at det var en uvanlig måte å ønske en ny spiller velkommen på! Nå er vi vant til å se at fansen møter opp når spillere blir presentert, men det var ikke så vanlig på 90-tallet. Jeg hadde spilt i England for Brasil under Umbro Cup noen måneder før jeg ankom Middlesbrough, og jeg tror folk begynte å høre om meg under den turneringen. Jeg forventet aldeles ikke en så varm velkomst. Jeg husker faktisk at det var en brasilianske familie som ventet på flyplassen. Vi ble venner og vi har fortsatt kontakt 20 år seinere.

STORT OPPMØTE: Mange tusen møtte opp for å hilse på Juninho da han ankom Middlesbrough. Foto: FourFourTwo
STORT OPPMØTE: Mange tusen møtte opp for å hilse på Juninho da han ankom Middlesbrough. Foto: FourFourTwo Vis mer

- Hvordan var det å komme til England uten å kunne et eneste engelsk ord?

- Faktisk så hjalp den brasilianske familien jeg møtte på flyplassen meg med dette, fordi jeg innså fort at tolken klubben hadde ansatt ikke forsto et eneste ord jeg sa og han oversatte alt etter eget hode. Den brasilianske familien spurte meg hvem han var og sa at han ikke oversatte noe riktig. Havnet hans var Palladino og spurte f.eks. etter faisao (fasan) i stedet for feijao (bønner).

- Alle husker hvordan du gikk opp i ansiktet til Newcastles Philippe Albert. Han var dobbelt så stor som deg, hva tenkte du på?! Var du redd innerst inne?

- Den belgiske fyren, ikke sant? Jeg var litt nervøs, men jeg likte å konkurrere, gjennom hele karrièren. Jeg var tøff på banen fordi de ikke kunne gi meg juling foran dommeren (ler). Jeg var ikke redd for noen. Jeg syns han hadde vist mangel på respekt og jeg spurte ham hvorfor han gjorde det og fortalte at han ikke skulle gjøre det igjen. Det skjedde hele tiden under kamper, men dersom det hadde vært på gata ville jeg kalt ham ting, slått ham og løpt som om jeg løp fra døden.

IKKE REDD: juninho er oppe i ansiktet på Philippe Albert. Foto: FourFourTwo
IKKE REDD: juninho er oppe i ansiktet på Philippe Albert. Foto: FourFourTwo Vis mer

- Hvordan var Nigel Pearson da du spilte med ham Middlesbrough? Fryktinngytende? Han utviklet seg et nifst rykte da han var manager i Leicester...

- Vi kunne se det allerede da at han hadde alt som skulle til for å bli en fantastisk manager. Han var midtstopper og kaptein, og han eide garderoben. Han var vill. Men utenfor banen var veldig snill, og sørget alltid for at alt var greit mellom lagkameratene. Det overrasket meg ikke at han gjorde det bra i Leicester. Som manager minner han meg litt om Dunga.

- Du virket utrøstelig da Middlesbrough rykket ned i Leeds i 1997. Er det eneste gangen du har begynt å grine av fotballen?

- Fotball har fått meg til å grine av glede mange ganger, men det var eneste gang jeg gråt fordi jeg var lei meg. Det var veldig frustrerende for alle, for vi hadde lagt så mye tro og energi i det prosjektet, ved å komme til to finaler på Wembley og overvinne så mange problemer.

- Vi pleide å stille med et lag i ligaen og et annet i cupene fordi vi var sikre på at vi ville klare å komme oss høyere på tabellen mot slutten av sesongen. Da vi endelig kom til de siste kampene, innså vi at vi hadde store problemer. Vi måtte vinne den siste kampen mot Leeds og det skjedde ikke.

- Var det noen gang en sjanse for at du ville bli værende i Middlesbrough etter nedrykket in 1997? Tenk på hva du kunne gjort i førstedivisjon! Var Atlético Madrid din eneste mulighet?

- Det var vanskelig for meg for jeg spilte også for Brasil, og jeg visste at det ville være umulig for meg å bli værende i førstedivisjon og beholde plassen på landslaget. Jeg var virkelig lei meg fordi jeg hadde trivdes så godt i Middlesbrough og hadde passet så godt inn i engelsk fotball. Nå forstår du hvorfor jeg begynte å grine!

- Dersom jeg kunne skru tiden tilbake og endre en ting i min karrière, ville jeg ikke forlatt England på det tidspunktet. Kanskje jeg ikke ville blitt i Middlesbrough, men en annen Premier League-klubb. Jeg hadde et tilbud fra Liverpool og treneren deres ringte til og med min far. Problemet var at tallene var så mye lavere enn det Atlético Madrid tilbydde oss. Manchester United syns også jeg var for dyr og kom ikke med noe tilbud.

KULTHELT: Juninho var veldig godt likt i Middlesbrough. Foto: FourFourTwo
KULTHELT: Juninho var veldig godt likt i Middlesbrough. Foto: FourFourTwo Vis mer

- Bærer du nag til Michel Salgado etter at han brakk beinet ditt med en ganske stygg takling under en kamp mellom Atlético Madrid og Celta Vigo, noe som gjorde at du mistet Frankrike-VM i 98? Sa han noen gang unnskyld? Var det din verste skade?

- Mine seks første måneder med Atlético Madrid var fantastiske. Jeg hadde unnagjort oppkjøringen med dem, jeg var veldig glad i Madrid, jeg gjorde det bra på banen og jeg ble igjen tatt ut på landslaget og vant Confederations Cup i Saudi-Arabia. Alt gikk bra og jeg var veldig fornøyd.

- Så kom denne taklingen fra Salgado i en kamp mot Celta Vigo. Legene forventet at jeg ville være tilbake etter fem måneder, men jeg var tilbake etter tre. Til tross for min utrolige konvalessens, ble jeg likevel utelatt til VM-troppen i 1998 av Mario Zagallo. Jeg er sikker å at han ville ha meg i troppen, men jeg tror støtteapparatet hans fortalte ham at jeg ikke ville være helt klar for å spille turneringen.

Jeg bærer ikke nag til Salgado. Han ønsket å komme på sykehuset for å unnskylde, og kom inn i garderoben for å fortelle meg at han ikke ville skade meg med vilje, men det er komplisert. Måten han traff meg på, ballen var ikke i nærheten. Han gikk etter beinet mitt. Det tok meg nesten to år å komme tilbake på mitt beste etter det. Men det som irriterte meg mest var at han ikke fikk rødt kort!

- Du og Christian Vieri utgjorde en fantastisk duo i 1997/98-sesongen. Var forholdet deres det same utenfor banen? Var han så stor festeløve som ryktet hans tilsa?

- Han var faktisk en ganske reservert person, han snakket ikke så mye med resten av laget. Men vi gikk ikke så godt overens, heller ikke utenfor garderoben. Han var virkelig interessert i moteverden, og gikk på alle disse showene og gikk ut med folk som jobbet i industrien. Jeg var aldri interessert i det der. Vi var forskjellige, men vi forsto hverandre.

- Jeg husker at du uttalte at det var bedre å vinne Ligacupen med Middlesbrough enn å vinne VM med Brasil. Føler du det fortsatt slik?

- Kanskje ikke bedre, men samme følelse. Selvfølgelig var det mye større å vinne VM, men å vinne Ligacupen betydde mye for meg fordi vi nådde målet vi hadde drømt om da prosjektet startet ni år tidligere. Det var spesielt for meg, virkelig spesielt. Jeg hadde en følelse på den tiden som jeg fortsatt har i dag: Vi hadde endelig fått Middlesbrough ut i Europa.

- Debuterte ikke du for Celtic i Old Firm mot Rangers? Hvordan var det derbyet i forhold til andre du har spilt? Hvilket var det villeste?

- Old Firm involverer religion. Når du tenker over det, er det noe som er helt annerledes enn andre kamper. Vi pleide å se folk som var sinna, men så fort du er på banen er det akkurat som i Flamengo-Vasco, São Paulo-Palmeiras eller Middlesbrough-Newcastle. Det var fantastisk rivalisering i alle sammen.

- Hvorfor fungerte det ikke for deg i Skottland? Er de sant at du ikke likte å spille under Martin O'Neill?

- Det var en ubehagelig situasjon, og en som var spesielt frustrerende for meg. Jeg hadde vunnet ligacupen med Boro, men så ombestemte Steve McClaren seg plutselig sesongen etter og tvang meg ut av Middlesbrough. Jeg endte opp med å akseptere det, men kanskje jeg skulle vært sterkere fordi jeg er sikker på at jeg ville spilt de fleste kampene.

- Jeg endte opp i Skottland, men ting fungerte ikke for meg. Jeg hadde problemer med Martin O'Neill og taktikken hans. Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor han ville ha meg i Celtic. Han pleide å spille 4-4-2 og ba meg om å spille bredt med defensivt ansvar, men det var aldri min stil. Det passet meg ikke og det visste han.

- Kanskje han ikke var ute etter Juninho fra 90-tallet i sitt eget hode, og kanskje det er min skyld, men en manager bør kjenne til spillestilen til spilleren, du må bruke dem riktig. Det var synd det ikke fungerte der, fordi Celtic er en fantastisk klubb.

- Du var fantastisk å se på i tiden på A-laget til Sydney FC, men er det sant at du måtte ta smertestillende før hver kamp?

- Det var en fin tid for meg. Det kunne vært bedre dersom jeg ikke pådro meg en skulderskade i den andre kampen. Dersom jeg hadde valgt operasjon, ville jeg mistet resten av sesongen, og jeg hadde bare skrevet under på en ettårskontrakt, så jeg bestemte meg for å spille til tross for bruddet.

- Jeg var ikke på samme nivå, selvfølgelig, for jeg spilte med armen i en fatle, men jeg elsket erfaringen. Fotballen vokste i Australia og det var mye begeistring rundt A-ligaen.

- Du spilte med noen store navn i løpet av de tre gangene du var i Boro, men hvilken spiller syns du var mest undervurdert?

- Dersom du snakker på fotballbanen, så Craig Hignett. Han var bedre enn gjennomsnittet teknisk, noe også engelsk media påpekte, men han kom aldri på landslaget. Kanskje han var en annerledes spiller i forhold til hva landslagstreneren så etter på det tidspunktet.

I GLANSDAGENE: Juninho i duell med David Beckham. Foto: Dan Chung/REUTERS/NTB Scanpix
I GLANSDAGENE: Juninho i duell med David Beckham. Foto: Dan Chung/REUTERS/NTB Scanpix Vis mer

- Innrømmet Ronaldinho noen gang at målet hans mot England i 2002 faktisk var et innlegg og ikke et skudd?

- Han har aldri innrømmet det, iallfall ikke til meg, men jeg er sikker på at han ikke prøvde å skyte (ler). Det var en slik ball vi pleide å kaste på keeperen i løpet av treningen, slik at alle kunne hoppe foran ham. Han ville garantert legge inn. Ronaldinho sa en gang at jeg var den verste brasilianske spilleren når det kom til samba (ler), en liten hvit gutt som meg i en samba er «fucked up»! Jeg visste ikke hvordan jeg skulle spille noe instrument, men jeg forsøkte likevel å muntre alle opp. Jeg var en del av festen!

SCORET MOT ENGLAND: Ronaldinho feirer scoring i 2-1-seieren i kvartfinalen. Foto: REUTERS/Pawel Kopczynski/NTB Scanpix
SCORET MOT ENGLAND: Ronaldinho feirer scoring i 2-1-seieren i kvartfinalen. Foto: REUTERS/Pawel Kopczynski/NTB Scanpix Vis mer

- Var de fem siste minuttene du spilte i VM-finalen i 2002 de beste i livet ditt? Skulle du ønske du kunne spilt mer, etter å ha startet de fire første kampene i turneringen?

- Ingen tvil om det. Jeg fikk også muligheten til å spille i min favorittposisjon mot Tyskland for første gang i VM. Scolari ba meg om å spille i en annerledes rolle som defensiv midtbanespiller sammen med Gilberto Silva, så ga han meg belønning i finalen. Det var et veldig spesielt øyeblikk for meg. Jeg startet fire kamper og ble utelatt i kampen mot England.

- I 1998 spilte jeg fast i elleveren, plassen var sikret. I 2002 pådro Emerson seg en skade under en trening og Big Phil trodde jeg kunne fylle tomrommet. Han spurte meg om jeg kunne gjøre den rollen og jeg svarte at jeg selvfølgelig var klar for å hjelpe.

- Pressen kritiserte meg skikkelig fordi de forventet å se Juninho som playmaker, de analyserte meg ikke som en defensiv midtbanespiller. Jeg hadde taktisk ansvar, som å dekke opp for Cafu når han angrep. Jeg forventet ikke å være i førstelaget fordi jeg trente med reservene fram til den første kampen mot Tyrkia.

LITE SPILLETID: Juninho (i midten) jubler med Rivaldo (t.v.) og Ronaldo i gruppespillkampen mot Costa RIca. Foto: AP Photo/Amy Sancetta/NTB Scanpix
LITE SPILLETID: Juninho (i midten) jubler med Rivaldo (t.v.) og Ronaldo i gruppespillkampen mot Costa RIca. Foto: AP Photo/Amy Sancetta/NTB Scanpix Vis mer

- I løpet av låneperioden din i Vasco da Gama, spilte du med den andre Juninho. Oppsto det noen gang forvirring?

- Vi måtte diskutere det i garderoben ganske tidlig fordi det kunne blitt forvirring. Vi bestemte at jeg skulle kalles Juninho Paulista, siden jeg var fra São Paulo, og han ble kalt Juninho Pernambucano, siden han var fra Recife i Pernambuco.

- Hvordan var det å dele garderobe med Romario i Vasco? Det gikk rykter om at han klaget til trener Oswaldo de Oliveira fordi han følte at Oswaldo mente du var viktigere enn ham..

- Det er morsomt, for jeg diskuterte denne med Oswaldo i går. Han spurte meg: «Du kjente ikke til den historien?» og jeg sa nei. Romario behandlet meg aldri dårlig, snarere tvert imot. Han oppmuntret meg alltid og ga meg komplimenter. Jeg hadde aldri lagt merke til at dette plaget ham. Som profesjonell spiller var han fantastisk, og han gjorde alltid alt han ble bedt om av treneren. Vi hadde en veldig godt forhold, selv om han holdt seg for seg selv utenfor laget. Han hadde sine egne venner.

- Jeg har hørt at du er styreformann i Ituano i São Paulo nå. Føles det rart å være på toppen? Og tror du samarbeidet klubben har med Middlesbrough vil være til fordel for de to klubbene?

- Jeg har vært her i seks år og livet mitt har forandret seg totalt. Som fotballspiller, har du en tanke om hvordan det er å organisere dette her, men det er langt fra lett. Som spiller tok jeg for gitt at jeg skulle komme i garderoben hvor tøyet lå klart. Jeg innser nå at for at denne trøya skal være på rett plass før hver kamp, er det mange ting som må gjøres!

- Min forhold til Middlesbrough er fortsatt veldig sterkt. Steve Gibson, eieren, er en fantastisk person, med alt han har gjort for klubben. Og alt han lovet meg på 90-tallet har blitt gjort.

- Vi forsøker å ta dette samarbeidet til et nytt nivå og har et utvekslingsprogram hvor vi vil være i stand til å sende noen av våre unggutter til Boro slik at de får erfaring med europeisk fotball. Vi hadde noen samtaler angående en mulig vennskapskamp mellom de to klubbene, men kostnaden er for høy for øyeblikket. Men i framtiden, hvem vet? Kanskje hvis jeg går litt ned i vekt så kan jeg spille noen minutter selv!

* Dette intervjuet sto første gang på trykk i den engelske utgaven av FourFourTwo i august 2015.