DRØMMEN LEVER: Det ser ikke akkurat slik ut, men muligheten finnes for at Diego Maradona kan gi VM-pokalen til sin etterfølger Lionel Messi. I hvert fall om Messi drar lagkameratene nærmere mot sitt nivå. FOTO: REUTERS/Carl Recine.
DRØMMEN LEVER: Det ser ikke akkurat slik ut, men muligheten finnes for at Diego Maradona kan gi VM-pokalen til sin etterfølger Lionel Messi. I hvert fall om Messi drar lagkameratene nærmere mot sitt nivå. FOTO: REUTERS/Carl Recine.Vis mer

Lionel Messi Argentina VM 2018

Straffedrama: VM nesten ranet fra Messi

Men han er tilbake, og får spille mer.

DEN straffen som ga Nigeria 1 - 1, var feil. Det er mange gode grunner for at denne utgaven av Argentina ikke behøver å gå videre i VM, men mesterskapet behøver Lionel Messi:

  • For nå er han tilbake like storartet som før.

Det var derfor det var så vondt å se hvordan et samlet dommerkorps både på banen i St.Petersburg og på VAR-kontoret i Moskva, valgte å godkjenne Baloguns kunstige fall der inne i straffefeltet. Jo; hånda til Macerano lå inntil ham, men det var ikke den hånda som gjorde at nigerianeren mistet balansen. Det var bare lysten til å få et straffespark, og det er jo de lystene som teknologien stort sett har stoppet.

Men tilfeldigvis ikke denne gangen.

DEN feilen hadde nær kostet oss en kamp til med Messi. Målt mot det vi fikk se i denne siste gruppespillskampen, hadde det vært et stort tap.

For der det egentlig var ganske tilfeldig at Argentina rett før slutt likevel klarte å hamre inn 2 - 1, er det meste som det skal være med verdens beste fotballspiller.

En stund var han til og med så god, at det kunne se ut som om dette argentinske landslaget også holdt et høyt nivå. Det gjør det nok ikke. Til det er spillerne rundt ham litt for gamle, litt for seine og litt for ujevne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det får så være så lenge de er lagkamerater med Lionel Messi.

FOR det som har skjedd i VM før den sterke argentinske førsteomgangen mot Nigeria, har ikke vært Messis skyld. Det var laget som holdt på å falle rundt ham, og som han ikke klarte å løfte. Du vinner ikke VM uten lag. Det felte nesten Messi før Russland-VM kom ordentlig i gang, og det hjalp Maradona til gull i Mexico-VM i 1986.

  • Den 27 år eldre landsmannen som Lionel alltid er blitt målt mot, hadde der og da et bedre lag rundt seg.

Det er hele forskjellen, selv om også Maradona på vei til det gullet var så eventyrlig at han skygget for de rundt seg:

DE TO STØRSTE: Diego Maradona og Lionel Messi mens det ennå så ut som den yngste skulle komme litt lettere til den gamle mesterens omdømme. FOTO: REUTERS/Canal 13
DE TO STØRSTE: Diego Maradona og Lionel Messi mens det ennå så ut som den yngste skulle komme litt lettere til den gamle mesterens omdømme. FOTO: REUTERS/Canal 13 Vis mer

- Kall Argentinas hovedstad Maradonia, foreslo en beundrer før denne VM-finalen. Nå tror vi argentinerne legger til ti navn. For første gang i VM fungerte dette som et lag. Bra timing, innledet jeg kommentaren etter den VM-finalen i 1986.

Da hadde jeg akkurat sittet på tribunen på Estadia Azteca i Mexico City sammen med 114 599 andre vitner. Vi trodde vi skulle bevitne Maradonas overjordiske storhet som fotballspiller. I stedet ble det Argentina som lag som vant.

I ET nydelig lesestykke i den engelske kvalitetsavisa The Guardian før kampen var Jorge Valdano; en av Diegos hjelpere den kvelden, inne på denne avgjørende forskjellen mellom Maradonas Argentina og Messi sitt Argentina.

Den presise fotballfortelleren Valdano ser som de andre seende at historien om Argentinas VM-fiasko denne gangen ikke starter med Messis ganske så uforklarlige fravær i de to første kampene. Da var han på banen, uten egentlig å være der.

Nå du skriver om slike skuffende kamper, blir mange lei seg. Messis forsvarere har levert flittig i mailboksen disse dagene, men de trengte egentlig ikke stå opp for en som har levert i kamp etter kamp. Og som i årevis har kommet med mer fotballglede enn noen kunne forlange.

At Messi; som jo aldri har vært avhengig av å løpe mange kilometer for å gjøre sine undre, i de to første kampene i dette mesterskapet løp betraktelig mindre enn i Brasil-VM 2014, er ikke årsaken til at det som lenge gikk så galt for Argentina at laget endte på kanten av stupet fem minutter før slutt.

Men det er et tegn.

FOTBALLKLOKE Jorge Valdano gir oss andre tegn. Han tar leserne inn i et argentinsk gatebilde der fotballeken har forsvunnet, og det lekende aldri er blitt overført til omsorgsfulle fotballskoler. I stedet er gleden over å leke, blitt erstattet med en altfor stor vilje til å vinne. Rundt de voksne fotballagene er den tidligere felles begeistringen over fotballspillets fikse detaljene , blitt erstattet med tribunevold og et truende krav om at spillerne mest av alt skal ha baller.

- Vi så det mot Kroatia, skriver Valdano:

- Folk skriker at spillerne må vise baller, og der oppe på tribunen sitter Diego og understreker det ved å dra seg i testiklene, fortsetter hans gamle lagkamerat og tegner et bilde av et mørkt, selvdestruktivt argentinsk samfunn som er i ferd med å ødelegge den lekende arven etter Maradona.

KLOK MANN: Den gamle VM-helten Jorge Valdano har skrevet en analyse av Argentina i The Guardian som det er verdt å få med seg. FOTO: AFP/ lises RUIZ
KLOK MANN: Den gamle VM-helten Jorge Valdano har skrevet en analyse av Argentina i The Guardian som det er verdt å få med seg. FOTO: AFP/ lises RUIZ Vis mer

- Vi har driftet lenger og lenger vekk fra arven vår. Den kulturen som tidligere gjorde at vi ble trukket mot fotballbanene; at vi lengtet etter å rope «hurra» hver gang noen driblet, lurte av oppasseren sin og ertet dem; hver gang vi så en lynende kvikk kombinasjon eller et annet tegn på klarsyn.

MIDT i denne nedbrytende endringen har altså Lionel Messi år etter år løftet den argentinske fotballen opp i en annen virkelighet; til store finaler, berømmelse og global beundring. Hva da når selv ikke han for en gang skyld får det helt til?

Eller som Valdano sier det:

- Hvordan skal vi vite hva vi skal gjøre med fotballen vår når vi ikke engang vet hva vi skal gjøre med Lionel Messi?

Da måtte i hvert fall landslaget stå opp for anledningen. Ikke med den tilgjorte råskapen, men med hele det spektere av ulike ferdigheter som har gjort argentisk fotballkultur til en felles opplevelse over hele verden.

Altså slik det så ut mot Nigeria i den første omgangen.

DA så alt nytt ut. Med Messi og rundt Messi, men kanskje mest det første:

  • For det er umulig å skinne klarere enn det den beste gjorde denne omgangen.

Der han løp opp mot en kilometer mindre i de to første kampene målt mot samme tidsintervall i innledningskampene i Brasil-2014, var de lekne rykkene nå på plass fra start. Det samme var bevegelsen. Mot Nigeria løp Messi greie 8,7 kilometer; en kilometer lenger enn tidligere i dette mesterskapet.

Og der han virket skremt og utilpass mot Kroatia og tilsynelatende bare ville være for seg selv, var han denne gangen kampens magnet. Den spilleren egentlig alt dreide seg om, og som gjorde hva han ville med ballen.

DET var dette totale nærværet som ga et nesten umiddelbart resultat. En lang,sugende telepatisk sprint mot det området bak det nigerianske midtforsvaret der han visste ballen kunne komme og et drøm av et framspill fra lagkompis Ever Banega . Så et medtak på venstre hofte, og et akkurat passe langt touch med venstre fot før avslutningen kom med høyre utagbart inn mot lengste stolpe.

Jo; andre spillere kan score like lekkert, men få akkurat mens hele nasjonens lykke står på spill.

Nå er den reddet i hvert fall noen dager til, og ingen dommer kan ta de forventningene fra oss.

VM bli bedre med Messi.

Og i beste fall også Argentina.