SVARER: - Jeg tar selvkritikk på at jeg har skrevet en artikkel som selv ikke en sosiolog forstår. Samtidig er inngangen til Rolness sin artikkel ganske smal, svarer utviklingssjef i NFF, Stig Inge Bjørnebye. Foto: Nina Hansen / Anders Grønneberg / Dagbladet
SVARER: - Jeg tar selvkritikk på at jeg har skrevet en artikkel som selv ikke en sosiolog forstår. Samtidig er inngangen til Rolness sin artikkel ganske smal, svarer utviklingssjef i NFF, Stig Inge Bjørnebye. Foto: Nina Hansen / Anders Grønneberg / DagbladetVis mer

Strid om barnefotball: - Mulig jeg har uttalt meg uklart

Bjørnebye svarer Rolness.

(Dagbladet):  I en kommentar i Dagbladet i går, går sosiolog Kjetil Rolness i strupen på den norske barnefotball-modellen.

I lys av at det norske herrelandslaget tapte 2-0 mot Italia tirsdag, skriver Rolness at den norske modellen gjør seg selv en bjørnebye-tjeneste.

- Denne modellen er som skapt for talentavvikling. Den legger til rette for færre vinnere. I den viktigste læringsfasen fra 6 til 12 år er norske fotballspillere henvist til en tilfeldig gruppe, trent av en tilfeldig person, mener Rolness  kommentaren.

- Ambisiøse trenere med fokus på ferdighet, risikerer stempel som fotballidiot, kynisk prestasjonsjeger, egoist som prioriterer eget barn, kort sagt en dårlig nordmann uten respekt for felleskapsverdier, skriver sosiologen videre.

Flere kritikkere Kommentaren tar også for seg et innlegg utviklingssjefene i NFF, Stig Inge Bjørnebye og Alf Hansen, skrev i Aftenpostens nettutgave mandag.

Under tittelen «Å legge til rette for flere vinnere» skriver Bjørnebye og Hansen om hvordan de mener at bestemmelsene for barneidretten ikke setter samfunnsansvar foran utvikling av toppidrettsutøvere, og er heller ikke laget for å unngå tapere.

- Jeg tar selvkritikk på at jeg har skrevet en artikkel som selv ikke en sosiolog forstår. Samtidig er inngangen til Rolness sin artikkel ganske smal. For det er en kompleks størrelse og spredning på norsk fotball. Kritikerne peker på ting som vi forlengst har anerkjent som en stor utfordring. Utfordringene er i stor grad å utdanne frivilligheten sånn at kompetansen om differensiert aktivitet øker. Og vi har rekordnær kontakt med de store fotballnasjonene i Europa, senest Belgia og Tyskland, som vi har hatt på besøk, sier Stig Inge Bjørnebye til Dagbladet.

Kjetil Rolness er ikke den første til å kritisere hvordan barnefotballmodellen er i dag. Til Aftenposten sier Eirik Bakke at han ønsker en reformasjon av bestemmelsene, som hindrer all topping i barnefotballen før 12 år. Kjetil Rekdal sier i samme artikkel at han etterlyser at de flinke får trene med de flinke.

- Fotball er sosialt viktig, og alle som vil, skal med. Dermed havner fotballgale Ola og Per som mer med for moroa og vennenes skyld, på samme lag fordi de går i samme skoleklasse. Det er en oppskrift på frustrasjon, skriver Rolness i Dagbladet i dag.

Det å topping av åtteårslag er ikke det første grepet som vil løse problemet, mener Bjørnebye.

- Dette å toppe lag i åttersalderen, er noe også de har gått bort ifra i Belgia og Tyskland. Vi må opp med kvaliteten i påvirkningen på norsk barne- og ungdomsfotball. Dette er det kritikerne, Rolness inkludert, påpeker - og vi har iverksatt ganske kraftige verktøy de siste årene. Vi er langt på vei enig i problematikken, men metodene som må benyttes er komplekse.

- Ikke begrensende Stig Inge Bjørnebye sier at han i bunn og grunn er enig i mye av kritikken som har kommet mot den norske barnefotballen de siste dagene.

- Jeg synes Kjetil Rekdal, Lars Bohinen og Kjetil Rolness snakker alle om det samme. Spørsmålet er hvordan vi skal komme fram til bedre kvalitet i barnefotball. Mulig jeg har uttalt meg uklart, men jeg er opptatt av kvalitet og utvikling i barnefotball, sier Bjørnebye til Dagbladet.

At modellen slik den er i dag er begrensende, mener Bjørnebye er feil.

- Den tanken at modellen er begrensende for at barn kan bli gode viser at det mangler en helhetlig forståelse. Bestemmelsene i barneidretten blir sett på den som største hemskoen, sier Bjørnebye.

Bjørnebye mener at noe av det viktigste er at barn og unge får et forhold til egen utvikling.

- Det er mye som tyder på at, om man ser på bakgrunnen til de 250 beste spillerne i verden i dag, så er det i stor grad karaktertrekk som vitner om at det å få et eierskap til egen utvikling er viktig - at trenerne klarer å motivere barn og unge til at de får en referanse til egen utvikling, gjennom innsats og treningstimer, mener utviklingssjefen i NFF. 

- Geografisk utfordrende Rolness gir de frivillige foreldretrenerne uten kompetanse på pukkelen i sin kommentar. Bjørnebye er enig med Rolness i at en styrking i trenerkompetansen er nødvendig. Ett av problemet, mener den tidligere fotballspilleren, er den geografiske spredningen i Norge.

- 2014 er det første året hvor vi stiller krav til kompetanse for trenere, klubbene og organisering og krav til innholdet i treningen for barnefotball. Vi må dit at vi får differensiert tilbudene, og det er en del av det vi jobber med i praksis. Men det er enklere i teorien enn i praksis. Dette er en start,  og det dit vi må, helt i tråd med de skarpeste kritikerne.

- I frivillighets-Norge har vi nesten 30 000 lag, men ikke nok kompetanse på hva som er god kvalitet. Den geografiske utfordringen er å for å få spredd kompetansen. Framtida for norsk fotball er å få samlet de viktigste utviklingsmiljøene, slik at vi får kommunisert en sterk rød trå for helheten, sier Stig Inge Bjørnebye.

- Hvem skal disse toppa åtteårs-lagene spille mot? Island som Rolness henviser til er på størrelse med Sogn og Fjordane fotballkrets. De har en litt bedre forutsetning for å få gjennomslag for krav til kompetanse, på grunn av størrelsen, og kan kreve at det bare er utdannede som får trene i barne- og ungdomsfotball.