BURDE TENKT SEG OM:  Etter hvert burde Thor Hushovd forstått at han ikke kunne tie om dopinghemmelighetene til Lance Armstrong. Det blir dessverre for seint med denne selvbiografien. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix.
BURDE TENKT SEG OM: Etter hvert burde Thor Hushovd forstått at han ikke kunne tie om dopinghemmelighetene til Lance Armstrong. Det blir dessverre for seint med denne selvbiografien. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix.Vis mer

Strutsen fra Grimstad

Ikke et vondt ord om Thor Hushovd, men etter 26 år som sykkelrytter har han dessverre mistet gangsynet.

DA Thor Hushovd forleden la opp som proff, ble han hyllet som "Oksen fra Grimstad". Det er et rått kallenavn; fortjent kjørt inn av en usedvanlig robust fysisk sykkelrytter gjennom en årelang serie av mektige spurtseire i en av verdens tøffeste idretter, og så offisielt at det blir brukt i Store Norske Leksikon.

En gang i papiralderen var det som stod i slike leksikon det samme som sannhet. Nå som historiene lagres og distribueres digitalt, framstår hverken sannhet eller virkelighet like konstant.

Kanskje er det derfor Oksen fra Grimstad etter å ha holdt på Lance Armstrong sin dopinghemmelighet alt for lenge, plutselig framstår som en struts. Altså en som stikker hodet i sanden i håp om å slippe og se virkeligheten i øynene.

samme vis som det rent agronomisk er vrient å skjønne hvorfor den ikke helt typiske storfe-byen Grimstad ble hedret med en okse, skal det tilføyes at også strutsen har kommet noe tilfeldig til sin vanære.

Strutsen pleier såvisst ikke å stikke hodet i sanden når alvoret nærmer seg. Med en toppfart på rundt 70 km/t kommer den seg som regel vekk. Det med hodet og sanden er bare en siste utvei når den føler seg omringet og ikke ser noen mulighet til å unnslippe. Da kan strutsen spille død og altså ligge med hodet mot sanden i et desperat forsøk på å lure angriperne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men var den regjerende verdensmesteren i sykkel virkelig så desperat da han i mai 2011 fikk høre av Lance selv at den nesten uovervinnelige amerikaneren hadde vunnet alt sammen som doper?

Tatt i betraktning Hushovds lange karriere, store suksess og uttalte klare holdning mot doping, er det vanskelig å tro.

BARE halvåret før hadde jo Thor Hushovd vunnet fellesstarten i VM; en triumf som store deler av sporten med rette koblet til en seier for kampen mot doping. Endelig hadde en garantert ren syklist vist at det gikk an å vinne det største i sporten. Det åpnet en regnbue av muligheter for de andre rene som hadde lyst til å prøve, men ifølge Thor selv ikke hans egen mulighet til å stå opp for det han trodde på:

•• Utenfor asfalten valgte han å se bort fra jukset. Oksen fra Grimstad ble heller en struts.

Akkurat det hadde vært til å forstå hvis det bare dreide seg om noen setninger fra en privat lunsj med Lance Armstrong. De fleste av oss ville slitt med hva vi skulle fortelle videre fra noe som i utgangspunktet var ment så personlig.

Thors feilvalg kom seinere; da den endelige avsløringen av Lance sitt gangstervelde i sykkelsporten begynte å rulle sommeren 2012, og selvsagt sist høst under de hemmelige samtalene med Antidoping Norge. På det tidspunktet var Armstrongs regime avvæpnet; det var ikke lenger noe å være redd for i internasjonale sykkelfelt. Men han som hadde vært så rå på sykkelen valgte likevel å bøye unna. Han serverte mediene halvsannheter i intervjuene og holdt kjeft i avhør.

KANSKJE var det den brutale sannheten om sykkelsporten som i seg selv ble for skremmende for en som hadde brukt hele idrettslivet på det som viste seg å være en eneste stor bløff. Det kan virke sånn på Hushovds forklaring under pressekonferansen i går:

- Jeg måtte distansere meg. Jeg har vært del av en gjennomsyret dopet sport. Hvor skulle jeg begynt kampen, spurte han, og svarte selv:

- Det hadde ikke blitt noe igjen av meg om jeg skulle tatt kampen.

Bare svaret er nok til å legge vekk ordleken med kallenavnet. Dette er en nitrist, defensiv bortforklaring som Thor knapt kan tro på selv, og som langt på vei forklarer hvorfor sykkelsporten fortsatt sliter med jukset.

DET samme gjør forøvrig alle Hushovds norske sykkelvenner som det siste døgnet har sluttet en ring av forståelse rundt kameraten sin. De kan det med å samle seg i denne sporten. Til vanlig har det vært i stillhet om det vonde alle innenfor visste; i en såkalt "omerta", der det viktigste har vært å beskytte juksefellesskapet. Nå er det i enigheten om at det knapt hadde nyttet å si i fra.

Sånn har kanskje Thor Hushovd i sitt forsøk på å unngå sannheten om doping bare gjort det vi kan vente av en rytter med en sykkelhistorie fra 1988 til 2014. I løpet av alle disse dopårene har han som de fleste andre toppsyklistene, mistet gangsynet til å navigere mellom rett og galt i sporten sin.

Men vi hadde altså forventet noe mer av en ellers fin kar fra Grimstad.

 FOR GODE VENNER?  Hushovd kaller ikke vennskapet med Armstrong for "nært". Likevel var det nært nok til å bære på en felles dophemlighet. FOTO:  ARNT E. FOLVIK / Dagbladet.
FOR GODE VENNER? Hushovd kaller ikke vennskapet med Armstrong for "nært". Likevel var det nært nok til å bære på en felles dophemlighet. FOTO: ARNT E. FOLVIK / Dagbladet. Vis mer