Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Amerikansk superstjerne utfordrer våre egne holdninger

Stuper etter fotballbråket

Da de største fotballheltene til slutt vendte seg mot Donald Trump, ble det virkelig trøbbel. I natt kom det nye meningsmålinger som viser uvant svake tall.

KORREKT NASJONALISME? Donald Trump sammen med førstedame Melania Trump under nasjonalhymnen i forkant av årets collegemesterskap i amerikansk fotball. Nå er det stjernene i mektige National Football Legaue som gir Trump store politiske problemer. I dag faller han på meningsmålingene etter fotballbråket FOTO: Sean Gardner/Getty Images/AFP
KORREKT NASJONALISME? Donald Trump sammen med førstedame Melania Trump under nasjonalhymnen i forkant av årets collegemesterskap i amerikansk fotball. Nå er det stjernene i mektige National Football Legaue som gir Trump store politiske problemer. I dag faller han på meningsmålingene etter fotballbråket FOTO: Sean Gardner/Getty Images/AFP Vis mer

I LØPET av bare noen dager raknet mye av Donald Trumps politiske forsvarsverk. Etter fotballbråket stuper populariteten hans. I dag er han nede på 30-tallet på enkelte målinger, mens avstanden opp til demokratenes presidentkandidat Joe Biden er blitt tosifret.

Denne negative trenden forsterket seg i de målingene som ble tatt opp seinest, og bare utviklingen fra siste helg der fotballbråket var svært sentralt.

Og langt verre for Trump i forsøket på å bli valgt på nytt:

Det startet sist mandag da plassen ved Det hvite hus ble ryddet for George Floyd-protestantene med tåregass, bare for å gi presidenten sjansen til å posere på det famøse bildet med bibelen opp ned. Så fortsatte det utover uka med et oppsiktsvekkende opprør mot Trump blant dem som ble regnet som vennene hans i amerikansk fotball.

Det siste er mer enn at noen idrettskjendiser flagger sitt politiske ståsted. Her blir Trump angrepet midt i den sentrale diskusjonen om hva det amerikanske flagget egentlig symboliserer.

Altså om noen fortsatt er nødt til å knele i denne historiske slavestaten, for at andre skal få stå oppreist under flaggheis og nasjonalsang i den mest populære idretten.

MENS Trump for tre år siden vant over opprørerne som knelte i amerikansk fotball, er han i ferd med å tape nå.

Det skjer fort. Seinest sist onsdag kom unnskyldningen fra superstjernen Drew Brees fordi han dagen før i et intervju med Yahoo Finance hadde understreket at «han aldri ville bli enig med noen som vanæret det amerikanske flagget eller landet vårt».

På under 24 timer ble «aldri» til «øyeblikkelig». Da hadde Brees fått høre så mange tunge argumenter fra lagkameratene sine i New Orleans Saints om hva dette betydde for de svartes rettigheter i USA, at han lørdag direkte utfordret Trump som i mellomtida hadde tvitret om unnskyldningen hans og med store bokstaver krevd «NO KNEELING»:

- Nå har jeg forstått at dette ikke er et spørsmål om det amerikanske flagget. Det har det aldri vært. Vi kan ikke lenger bruke flagget for å få folk til å vende seg bort fra de egentlige utfordringene for de svarte lokalsamfunnene, skrev Drew Brees, og fortsatte:

- Vi må slutte med å snakke om flagg og i stedet sette søkelyset på de virkelige hendelsene med systematisk rasebasert urettferdighet, økonomisk undertrykking, politibrutalitet og reformer i rettsvesenet og fengslene, krevde sportshelten Drew Brees.

Og det direkte til Donald Trump.

ET mer radikalt skifte i politisk tilnærming er det vanskelig å finne. Og det kom mer. Det var høyst personlig.

På søndag gikk kona hans ut med det som skjedde hjemme hos Brees-familien sist uke. Hvordan alt forandret seg hos en tilsynelatende vellykket kjendisfamilie med heltestatus i New Orleans:

- Vi er problemet, skrev Brittany Brees med henvisning til borgerrettsforkjemperen Martin Luther King. Sammen med mannen sin har hun i årevis drevet flere tunge sosiale prosjekter etter at Drew tidlig på 2000-tallet ble et av de aller største navnene i amerikansk fotball.

Dette paret skilte seg ut blant idrettskjendisene ved å holde en sterk tilknytning til denne ganske herjete storbyen. Viljen til å gjøre det rette ut av alle millionene og all publisiteten var likevel ikke nok.

Paradeparet Drew og Brittany Brees var blant «det hvite Amerika som ikke hørte».

er hun nådeløs mot seg selv:

- Ikke før de siste dagene med alt raseriet og hatet, har jeg skjønt det, innrømmet Brittany Brees, og fortsatte:

FEIL SPØRSMÅL: Trump forsøkte å ignorere reporterne som stilte spørsmål om rasisme som han tydeligvis ikke ville svare på. Video: AP Vis mer

- Disse ordene snakker direkte til oss. Hvordan kunne de som kjenner oss, vite at Drew og jeg i det hele tatt har en flik av rasisme i kroppene våre?

- Men det er hele poenget. På et eller annet vis kan vi i det hvite Amerika føle oss bra for ikke å være rasister, over at vi er glad i hverandre slik som Gud elsker oss.

- Vi kan føle oss gode fordi vi lærer barna våre om grusomhetene fra slaveriet og historien, og tro at vi har gjort vårt ved å oppdra dem til å se likt på alle mennesker.

- Som de fleste hvite amerikanere har vi krysset av for alt det riktige vi har gjort. Først den sist uka har Drew og jeg innsett at nettopp det er problemet, skrev hun, og fortsatte med et knusende oppgjør med fotballens flaggsak.

FOR i den turbulente saken er alt forandret. Uansett hvor mye Donald Trump svarer på Twitter, har de siste av de største sportsheltene skiftet side:

- Det å si at «jeg er uenig med dem som ikke respekterer flagget», er det samme som å si at du ikke skjønner problemet, understreket Brittany Brees:

- Det hvite Amerika hører ikke. Det er problemet. Vi ser ikke egentlig etter rasediskriminering.

- Først nå har vi hørt fortellinger om rasisme fra menn og kvinner vi lenge har kjent og vært glad i. De historiene de deler, ble før sett på som normale. Til alle disse vennene våre; heretter skal vi gjøre det bedre, lovet Brittany Brees som sist uke også fikk følge av mektige Roger Goodell; sjefen for National Football League (NFL).

AKKURAT den omvendelsen i NFL-ledelsen er nok det amerikanske hjemmepublikumet mer usikre på. Foreløpig har ikke Goodell kommet med noen unnskyldning til Colin Kaepernick som var den første fotballstjerna som gikk ned på kne under nasjonalhymnen for å vise hva som skjedde utenfor arenaene. Sporten venter på hvordan toppledelsen vil følge opp den nye støtten til tenkningen bak folkeaksjonen Black Lives Matter.

Dette stemningsskiftet lover uansett ikke bra politisk for Donald Trump som i møtet med nasjonalidrettens ulike aksjoner mot sosial ulikhet, systematisk har svart med å spille på nasjonalisme.

Nå vil han få en hel liga med fotballstjerner som går på kne helt fram til valget 3.november om NFL starter sesongen som normalt igjen til høsten.

MEN hva med oss som verken har nær slavehistorie eller et så splittet samfunn at den beste idretten må brukes som politisk propaganda?

I gårsdagens Vårt Land har den amerikanske sosialantropologen Michelle A. Tisdel en personlig og interessant ettertanke om hvordan opprøret etter politidrapet på George Floyd også sier noe til oss:

- Ingen land er immune. Jeg hører fortellingene om norske melaninrike ungdommers frustrasjoner. De må utmerke seg mer enn sine hvite, norske medborgere, skriver hun etter å ha jobbet i Norge noen år.

DE siste dagene har norske idrettshelter aksjonert i velment lojalitet med det som skjer i USA. På landslagssamlingen til håndballjentene gikk både trener og spillere ned på kne. Det var en fin markering, men også en passende start til å se systematisk på norsk idretts egne underliggende sosiale utfordringer.

I vår ellers så vellykkede idrettsbevegelse, er det en tydelig sosial og økonomisk skjevhet som gjør at deler av barn og unge med innvandrerbakgrunn ikke får samme sjanse til å være med.

Under fjorårets idrettsting var dette en stor sak for Norges idrettsforbund. Seinere har det ikke skjedd så mye spesielt.

DET som derimot har skjedd, er et slags forsoningsmøte mellom Oslo Idrettskrets, håndballpresident Kåre Geir Lio og idrettspresident Berit Kjøll.

I vinter kritiserte denne svært sosialt bevisste idrettskretsen de høye lisensene i håndballen. De mente disse pengene som dels finansierer sporten sentralt, blir et økonomisk hinder i en idrett som sliter med svak rekruttering blant innvandrerjentene:

- Det er ikke akseptabelt at særforbund kapitaliserer på barn og unges deltakelse og gjør det umulig med billige idrettstilbud, sa Sveinung Oftedal, lederen i Oslo Idrettskrets, til Aftenposten.

Håndballpresidenten likte dårlig denne kritikken, og ba om et oppklaringsmøte hos sjefen selv. Det fikk han, men selve spørsmålet gjenstår både for håndballen og resten av norsk idrett:

  • Hvordan kan vi selv bedre bruke idretten til å hjelpe fram de sosiale endringene også Norge trenger?

Om vi ikke har en forhistorie som gjør det nødvendig å gå ned på kne, har vi et samfunn i endring som krever handling av en sosialt bevisst idrettsbevegelse.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!