Stuper ned og swooper i 150 km/t

Sjekk ut den nye ekstremsporten.

EKSTREMSPORTVEKO (Dagbladet.no): Vi befinner oss på en golfbane rett utenfor Voss sentrum. Over oss ser vi to par bein dinglende under hver sin fallskjerm.

På bakken har arrangørene gjort klar en bane ved hjelp av halvannen meter høye oppblåsbare hindere.

Banen er en sving på 70 meter. Snart skal et nesten tusen meters fall avsluttes av et 100 kilometer i timen-svev faretruende nære jordoverflaten.

Plutselig skjærer den ene hopperen nedover i et loddrett stup. Det ser ukontrollert ut, men så retter han opp fallet og farer mot banen bare noen meter over dammen som omringer inngangen.

Farten er mellom 120 og 150 kilometer i timen. Noen sekunder senere planter han føttene i gresset og stopper.

- Det var 70-meteren på 2.7. Og det med en sving, sier gren-ansvarlig Dag Jørgensen til Dagbladet.no.

Omringet av vann

I dag er golfbanen åstedet for Swooping, en sport for erfarne fallskjermhoppere med lyst på nye utfordringer.

Foto: John Rasmussen
Foto: John Rasmussen Vis mer

- Det ser kanskje enkelt ut, men det er små marginer. Det er en grunn til at starten er omringet av vann, sier Henning Hegbom til Dagbladet.no. Han er en av deltakerne i dagens konkurranse.

Tre konkurranseformer

Nederlenderen Henny Wiggers organiserer European Swooping Tour, som dagens konkurranse er en del av. Han forteller at de konkurrerer på tre måter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

  • Speed Carving: Det gjelder å komme seg fortest gjennom en kurvet bane. Fallskjermhopperen må sveve ikke høyere enn halvannen meter bakken.
  • Distance: Utøveren dropper ned til en viss høyde (inngangen) og så gjelder det å sveve lengst mulig etter det.
  • Zone Accuracy: Her må utøveren først la bena slepe i vannet og så gjelder det å treffe et mål på land best mulig etter det. Hemmeligheten er å balansere farten med hvor lenge man skal la bena bremse i vannflaten.

Erfaring

- Dette er en sport som krever erfaring. De som konkurrerer her i dag har minst 1000 hopp med de skjermene som gir høyest ytelse, sier Hans Christian Amlie, leder for fallskjermseksjonen Norges luftsportsforbund, til Dagbladet.no.

Han forteller at Swooping utviklet seg på 90-tallet etter hvert som nye skjermer gjorde at hopperne kunne fly raskere og smidigere.

Dermed begynte flere og flere å stupe ned og flate ut langs bakken. Produsentene la merke til den nye trenden, som igjen sporet til nyutvikling av utstyret.

Stuper ned og swooper i 150 km/t

- En av de vanskeligste tingene er å trene øyet, det er ikke lett å se den eksakte høyden og gjøre de rette beregningene slik at du treffer rett inn mot banen, sier Amlie.

Han begynner det nesten loddrette fallet på cirka 250 meters høyde.

- Juling

Og det er tydelig ikke enkelt å treffe riktig. Flere av hopperne kommer for høyt inn og svever over de godtatte meterne.

Andre har ikke nok fart og må springe de siste meterne. I går gikk en deltagere rett i vannet under treningen.

- Det blir skrubbsår, og man får litt juling. Benbrudd er alltid en fare, men vi har ikke hatt noen brudd i konkurranser her i Norge, sier Amlie mens han pakker skjermen.

Naturen

Rett bak ham pakker noen av deltagerne fra PD-teamet sine skjermer. De er profesjonelle swoopere som drar verden rundt for å vinne. På seg har de masser av bly for å øke farten nedover.

Andre er litt mer avslappet. Nederlenderen Wiggers mener Voss kan by på mer enn bare en tilfredsstillelse av konkurranseinstinktet.

- Dette er et perfekt landingsområde. Det å lande mellom fjellene gjør at vi har noe å se på også.