MERÅKER: – Det der skal du ikke gjøre, Didrik Tønseth, det har ingen ting i en skiløype å gjøre, sa NRKs kommentator da Didrik Tønseth slo Magne Haga under lørdagens ski-NM. Reaksjonen har sin forhistorie, men det viktigste er å ta tak i de presset som eliteløperne opplever nå før VM. Video: NRK Vis mer Vis mer

Dramatisk på tremila i NM på ski 2019

Stygt da idyllen sprakk

Så presset er de beste norske langrennsgutta. Da er det best å snakke om det.

DIDRIK TØNSETHS angrep med staven på Magne Haga midt i kaoset på 3-mila, hadde vært en dag på jobben på fotballbanen. Dumt gjort; direkte rødt kort og ferdig med det.

I norsk langrenn et par uker før VM i Seefeld, er det mye mer. Ikke bare for Didrik som gikk og angret seg resten av løpet og ba om tilgivelse ganske raskt, men for hele landslaget.

Dette var idyllen som sprakk.

GUTTAS distanselag har rykte på seg for å være en tøff, tett treningsgjeng. Gjennom flere år har det løftet kvaliteten på norsk herrelangrenn med hardt, daglig slit der den enkelte må bidra for fellesskapet.

Ved hjelp av klok tenkning om hva som er riktig trening, har det gitt en oppsiktsvekkende framgang. Fjorårets OL-innsats var formidabel, og denne sesongen tegner enda bedre. Helt ulike typer som Emil Iversen og Sjur Røthe; dagens gull -og sølvvinner, har begge opplevd klar utvikling. Det i seg selv er et kvalitetstegn på arbeidet som gjøres. Men suksessen kommer med en bakside.

Det er for mange som er blitt for gode.

SLIK blir presset også for stort. For det er jo et unormalt hardt indre trøkk som gjør at en ellers klok gutt som Didrik Tønseth, mister besinnelsen midt i feltet.

Dette var ikke noe kalkulert rødt kort for laget utført av en idrettsutøver som mer enn de fleste er nøye med hvordan han driver sporten sin. Det bare plutselig kokte over. Og det fordi VM-uttaket er ute av kontroll.

Den svikten skyldes verken mangel på retningslinjer for hvordan uttaket skal gjennomføres eller omtanke hos de trenerne og lederne som til slutt tar valget. Trykket er bare blitt for stort fordi landslagetlaget den siste tida har utviklet for mange sterke løpere.

SVÆRT sindige Hans Christer Holund snakket litt om det i Dagbladet forleden:

- Det er litt absurd sånn det er i Norge. Det er så mange gode. Hadde jeg gått for hvilken som helst nasjon, så kunne jeg meldt meg på denne øvelsen allerede i sommer. Men sånn er det ikke i Norge, og for Norge som nasjon er det helt konge at vi har så mange gode. Men for oss utøvere er det et helvete. Det er ikke noe annet å si om det, forklarte Holund.

Han pleier ikke å utlevere så mye Holund. I hvert fall ikke noe så ærlig som beskrivelsen av ukene inn mot sesongens fineste konkurranser som et «helvete».

Og det til og med før TV-bildene fortalte alt om hvor tøffe disse uttakene er for landslagsløperne.

TIL VM kommer de uansett alle sammen med unntak av nyopererte Niklas Dyrhaug. Vinterens flotte resultater har gjort at Norge drar til Seefeld med en tropp uten overraskelser. Presset gjelder hvem som får gå hvilke distanser. Eller om et par av stjernene får gå i det hele tatt.

For det kan komme noen riktig vonde uttak framover. Resultatlista fra denne 3-mila på Meråker åpner for at det første distanseløpet i VM går uten fjorårets OL-mester Simen Hegstad Krüger og bronsevinner Hans Christer Holund.

Holund er definitivt ute etter dagens løp. Så må enten Hegstad Krüger eller Sjur Røthe ofres for å gi plass til Johannes Høsflot Klæbo. De eneste sikre er den glade NM-vinner Emil Iversen og Martin Johnsrud Sundby tilbake i bra form etter sykdom.

skal det nok mye til for at landslagsledelsen tar bort den OL-mesteren som så ut til å utvikle seg mest i forberedelsene til denne VM-sesongen. Samtidig gikk ikke alt etter planen på oppløpet i dag. Der burde en raskere Hegstad Krüger ha klart å spurte ned både Røthe og Johnsrud Sundby. At det ikke skjedde kan fort gi landslagsledelsen et såkalt «forklaringsproblem».

I norsk herrelangrenn er det problemet noe både ledere og løpere må leve med. VM-uttaket blir fort gjort på magefølelse i stedet for på logikk. Det gir hele miljøet en utfordring.

DA gjelder det å være rause med hverandre. Altså tåle noe langt mer enn å bli tråkket på staven i trengselen uten å slå tilbake. Det er viktigere enn at landslagskompisene nå rykker ut i forsvar for Didrik Tønseth fordi de mener at nettopp Magne Haga litt for ofte har ødelagt stavene hans i fellesstart.

For det er ikke stavangrepet som er det viktigst her. Det er presset som ligger bak den overraskende røffe reaksjonen.

Da gjelder det å være mer opptatt av det som skjer internt i landslaget, enn å forsvare gruppa mot angrep fra løpere utenfor.

BRA folk har vist at det hjelper. I forrige VM var for eksempel Petter Northug ærlig i forhold til sin egen form under mesterskapet, og seinest i OL på 3-mila for ett år siden valgte Martin Johnsrud Sundby lojalt å følge den avtalte taktikken da Simen Hegstad Krüger rykket noen kilometer før mål.

Denne gruppa har altså god tradisjon for å løse slike utfordringer.

En brukket stav og et sjeldent rødt kort i sporet, forteller at dette er tida for å være åpne om hvor vondt dette presset egentlig er.

Så blir denne episoden kanskje likevel å ta et nyttig rødt kort for VM-laget.