Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Piping mot Norges motstandere EM i håndball 2020

Stygt gjort mot alle gutta

Norge har aldri hatt et så velspillende landslag. Hvorfor skal vi ødelegge opplevelsen av stor idrettt med å psyke ut motstanderne?

MER ENN BRA NOK SELV: Sander Sagosen og resten av håndballgutta har kvaliteter i massevis til å klare seg uten piping mot motstanderne. Slik oppførsel kler ikke norsk toppidrett. FOTO: Ole Martin Wold / NTB scanpix
MER ENN BRA NOK SELV: Sander Sagosen og resten av håndballgutta har kvaliteter i massevis til å klare seg uten piping mot motstanderne. Slik oppførsel kler ikke norsk toppidrett. FOTO: Ole Martin Wold / NTB scanpix Vis mer

DET var ganske sikkert godt ment da TV3-ekspert og eks-målvakt Ole Erevik etter den første EM-kampen i et fullsatt Trondheim Spektrum, ba det noe trauste trønderpublikummet pipe ut motstanderne. Den tidligere landslagsstjernen følte at håndballgutta ikke fikk tilstrekkelig støtte fra tribunen i åpningskampen:

Det ble ramaskrik i Norge da Sander Sagosen ble pepet på under forrige VM-finale. Veldig mange synes det var usportslig. Jeg må bare riste oppgitt på hodet, sa Erevik til VG, og forklarte hvorfor:

- Dette er toppidrett vi snakker om. Ingen av dem som pep synes Sagosen er et dårlig menneske. De pep fordi han er Norges viktigste spiller. De forsøkte å bringe ham ut av fatning.

Etter denne oppfordringen pep det trønderske publikummet mye mer enn vanlig i neste kamp mot Frankrike, men de likte det egentlig ikke. Uansett ble det flott lyd og herlig stemning.

Men er det ok for oss som nasjonalt publikum å bruke trønderske unger på å få Portugal ut av fatning i den siste hjemmekampen i gruppespillet i kveld, bare for at vi skal vinne?

Og skal vi oppfordre det trønderske hjemmepublikummet om å pipe ut russere langs løypa i Ski-VM i Trondheim om noen år bare for å skaffe oss en sportslig fordel?

JA, sier altså den bereiste håndballproffen Ole Erevik med årelang erfaring fra heite haller over hele Europa. Han setter likevel grensen ved myntkasting, spytting og andre såkalte «ufine ting» fra tribunen.

Det er en flytende grense. Om målet er å hjelpe fram norsk seier gjennom å plage motstandernes spillere, er vel det i seg selv ganske ufint. Ikke minst i en familiesport som håndball.

Den idretten har jobbet fram en solid hjemlig publikumsbase nettopp gjennom å lage vennlige arrangementer for alle. I løpet av tiår med håndballjentenes suksess har dette konseptet fylt opp nesten hver eneste hall Norge rundt.

Nå har sporten ved hjelp av et sterkt rekrutteringsarbeid også fått fram et herrelandslag med like stort potensial. Da er det ikke åpenbart at det å kaste seg verbalt over motstanderne fra de ankommer hallen, er det beste trekket for å utvide et lojalt publikum.

For det å drite ut motstanderne, gjør også noe med oss selv.

FORTSATT sitter minnet hos meg fra en totalt annerledes fotballkamp på besøk i Sarpsborg midt på 1960-tallet. Der dro en eldre fetter meg med på min første eliteseriekamp, og ga en stille 8-åring bokstavelig talt rett fra søndagsskolen en sjokkinnføring på hvordan motstandernes spillere skulle bekjempes mens de varmet opp i Østfold.

I hvert fall om dem som spillere flest entret fotballbanen med to ører:

- Se på de stygge øra, skrek fetteren min til den av bortelagets spillere som våget seg nærmest gjerdet mot hjemmepublikummet.

For det var det folk skrek denne tidlige søndags ettermiddagen midt på ståtribunen på Sarpsborg stadion. Om motstandernes stygge, utstående ører.

Igjen og igjen, høyere og høyere for å bringe motstanderne ut av fatning.

KANSKJE hjalp det også. Lille Sarpsborg ble I hvert fall værende i Eliteserien helt fram til 1972, og fikk med seg et lokalt legendarisk hederlig hjemmetap 0 - 1 mot Leeds i Europacupen før Østfolds historiske toer ble sendt i 40 års dvale.

Nå som laget er tilbake i Norgestoppen, har jeg aldri hørt slike primitive forsøk på utpsyking igjen. Det er vel rett og slett blitt for dumt for oss.

Akkurat som i håndball.

NORSK toppidrettskultur er jo ikke slik. Vel har klubbfotballen hatt mange nok episoder med rasehets og såkalt «hat», men når det gjelder Norges resultater har vi latt landslagsstjernene våre få prestere uten at vi som publikum må ta oss av motstanderne med ufine midler.

Den kulturen varierer fra land til land. Det danske hjemmepublikummet pep altså under «Ja, vi elsker» i VM-finalen i Herning i fjor, men danske verdier for fair sport er ikke så mye å etterape. I det nabolandet får eks-dopede idrettshelter svinge seg på nasjonalt TV i «Skal vi danse» omtrent før de kunstige EPO-produserte blodverdiene deres har begynt å synke.

Vi har en helt annet tradisjon. Den mest berømte stadion vår; Bislett, er anerkjent for sitt saklige publikum, og i Holmenkollen har folkemengden vært rause mot absolutt alle utlendinger lenge før vi ble nødt til å heie på konkurrenter for å redde vår egen nasjonalsport.

DET er jo nettopp den reale stemningen som gjør det verdt å se toppidrett. Hvem ønsker egentlig å vinne fordi motstanderen er mobbet til å prestere under pari? Hvilke minner skal slike seire gi?

TV3-redaksjonen kan gjerne ta en intern prat om akkurat det. Der er EM-ekspert Ole Erevik en skjærende falsk stemme. For det er TV3s egne dyktige kommentatorer som for lengst har satt en ny standard for det å formidle håndball.

Duoen Kristian Kjelling/Daniel Høglund har helt siden håndballguttas gjennombrudd i EM 2016 vist at stor norsk idrett blir enda større med en saklig, kunnskapsrik formidling. Heller ikke på TV-en er vi nødt til å skrike oss til fordeler vi ikke trenger.

I DEN dramatiske kampen mot Frankrike forleden, viste duoen på nytt sin klasse. Mens kollega Erevik hadde bedt publikum pipe motstanderen ut av psykisk balanse, beholdt TV3-kommentatorene den nødvendige roen i alt koket:

- Jeg synes dette er bra dømt, sa Kjelling da strekspiller Magnus Gullerud ble stoppet av dommerne for brøyt idet Norge var i ferd med å snu kampen ti minutter etter pause. Så fulgte denne nye stjernekommentatoren opp da Frankrike sekunder etter fikk straffe på motsatt banehalvdel:

- Fint sett av dommerne, påpekte han før reprisene viste at denne rause TV3-kommentatoren begge gangene hadde rett. Dette var to viktige dommeravgjørelser mot Norge, men de var korrekte.

Og hvorfor skal vi pipe da?

DISSE håndballgutta er jo egentlig en gave til norsk idrett. Vi har på tross av all vår suksess som verdens fremste idrettsfolk aldri opplevd å ha norske menn som preger utviklingen i en olympisk lagsport.

Sander Sagosen er en åpenbaring, men det er mange flere glitrende spillere enn ham på banen. Dette norske laget har uvante individuelle ferdigheter og et teknisk nivå som gjør at vi får det moro i sporten i mange år framover uansett hvordan det går i dette mesterskapet. Om vi ikke ødelegger hele moroa ved å pipe på motstanderne.

Det er ikke bare dumt i seg selv.

Det er stygt gjort mot alle de flinke gutta.