Jakob Ingebrigtsen 3000 meter Diamond League Roma

Stygt gjort mot Jakob!

I går ble han svindlet for en rekord.

<strong>VERDENSKLASSE:</strong> Tenåringene Jacob Kiplimo (19) og Jakob Ingebrigtsen (19) kjemper begge mot fortida. I går løp de inn som den 8. og 9. beste på 3000 meter noensinne. Foran dem på den historiske lista er det litt av hvert. For eksempel en doper som svindlet Jakob for den nye europarekorden. Foto: Vincenzo Pinto / AFP / NTB
VERDENSKLASSE: Tenåringene Jacob Kiplimo (19) og Jakob Ingebrigtsen (19) kjemper begge mot fortida. I går løp de inn som den 8. og 9. beste på 3000 meter noensinne. Foran dem på den historiske lista er det litt av hvert. For eksempel en doper som svindlet Jakob for den nye europarekorden. Foto: Vincenzo Pinto / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I GÅR kveld var løperyndlingen Jakob Ingebrigtsen tilsynelatende bare et snaut halvsekund unna å sette europeisk rekord på 3000 meter. Men egentlig skulle denne rekorden vært hans:

  • Den ble satt av en svindler.

Rett etter at de internasjonale friidrettsekspertene hadde hyllet Mohammed Mourhit for at han var den første etter den finske løperlegenden Paavo Nurmi med rekordene både på 3000, 5000 og 10 000 meter, ble denne belgieren avslørt som en bløff.

Han hadde brukt EPO.

Men nå er det på tide at friidrettssjefene våre tar opp igjen kravet om å få strøket svindlernes gamle rekorder. Det å tviholde på dagens rekordlister, er stygt gjort mot Jakob Ingebrigtsen, Hedda Hynne, Karsten Warholm og tusenvis av andre som forsøker å slå resultater som aldri skulle vært godkjent.

KANSKJE skjønte vi ikke helt hvor fort Jakob egentlig løp i Roma i går kveld. Det var ikke bare fordi en annen tenåring var litt raskere enn ham i spurten. Han misset jo en rekord.

I friidretten setter selve resultatet standarden. Det hjelper ikke den ærlige om det er aldri så urettferdig:

  • Resultatet står der uansett og skygger for prestasjonen.

Folk flest forstår ikke hvorfor.

DENGANG HAN SMILTE; Mohammed Mourhit holdt i et par år verdensklasse både på bane og i terreng. Men så kom forklaringen hvorfor han var så rask. FOTO: Olivier Hoslet REUTERS.
DENGANG HAN SMILTE; Mohammed Mourhit holdt i et par år verdensklasse både på bane og i terreng. Men så kom forklaringen hvorfor han var så rask. FOTO: Olivier Hoslet REUTERS. Vis mer

DET gjorde heller ikke ekspertene i Runners World da de våren 2002 panegyrisk hyllet den nye belgieren Mohammed Mourhit. Han hadde flyttet fra Marokko og byttet nasjonalitet for å satse enda mer på løping, men trente fortsatt nær de andre nordafrikanske stjernene isolert i fjellene rundt byen Ifrane.

Der har det aldri vært påfallende mye dopingkontroll. Eller som Mourhit uttrykte det i intervjuet:

- Et paradis for løpere.

SLIKE tanker inspirerte også Runners World sin journalist som ikke visste at Mourhit allerede var på vei inn i dopingjegernes felle under en overraskende test før terreng-VM i mai 2002:

- I Marokko er det et ordtak som sier «at det du ikke kan favne med pennen, kan du oppnå med føttene», skrev han, og minnet om at Nord-Afrika som en gang var så berømt for poesien sin, nå var like kjent for alle de flotte løperne.

Nåja; seinere har dessverre en stadig bedre dopingkontroll vist at det ikke bare var føttene som gjorde underverker for alle mellom -og langdistanseløperne fra Marokko og Algerie som fra 1980 -og 90-tallet flommet ut over Midtøsten og Europa.

Før fjorårets friidretts-VM kom en TV-dokumentar fra den kjente dopingredaksjonen til ARD med spørsmålet: «Marokko, et paradis for sports-fuskere?». Og svaret fra kritikerne var ja.

RUNDT tusenårsskiftet så alt litt annerledes og penere ut. Til Runners World fortalte Mourhit hvordan han ble inspirert av olympiamester Said Aouita til å satse på et liv med løping

- Han sa alltid til meg at hvis jeg fortsatte å trene hardt, var like oppofrende og oppførte meg pent, så ville jeg slå hans rekorder, sa den nye belgieren til Runners World. Og sånn hadde det blitt.

Enda en solskinnshistorie altså.

I hvert fall til rett etter at intervjuet var publisert. Da ble Mourhit avslørt, og saken ble påklistret en rettelse fra redaksjonen om at resultatene til Europas beste mellom -og langdistanseløper hadde vist seg å være fri diktning.

SÅNT er lov i poesien, men dessverre også på friidrettens rekordlister. Forslaget om å slette alle rekorder satt før 2005; året da muligheten for retestingen kom, ble for tre år siden avvist av sporten selv. De gamle fuskerne blir fortsatt beskyttet.

Hva det betyr for Jakob Ingebrigtsen, ser du bare med en titt på den historiske topplista for guttas 3000 meter. Dette er en distanse som ikke løpes i mesterskap, men den blir brukt av både topp og bredde som referanse for nivået ditt.

SEIER: Jakob Ingebrigtsen vant 1500 meter i Ostrava på tiden 3.33,94. Det er litt bak europarekorden. Video: NRK. Foto: AP Vis mer

DETTE er altså en prestisjeliste, og det vises på navnene. Her er Kenyas Daniel Komen på topp med den utrolige tida 7,20,67, satt i de bare to sesongene 1996 og 1997 da han plutselig løp fra alt og alle.følger mer enn to sekunder bak 1500 meter-rekordholder Hicham El Guerrouj, før Algeries doptatte Ali-Saidi-Sief kommer på tredjeplass. Deretter toppnavnene Haille Gebrselassie, Noureddine Morceli og Kenenisa Bekele, før altså vår avskiltede nye bekjentskap Mohammad Mourir.

Bare åtte løpere har vært raskere på denne distansen enn det Jakob Ingebrigtsen presterte i går kveld. To av dem ble seinere tatt for doping; de fleste andre løp fort i ei tid da friidretten nødig tok for hardt på heltene sine.

AKKURAT det er minst like urettferdig for Jacob Kiplimo; tenåringen fra Uganda som spurtet ned Jakob i dette siste Diamond League-stevnet i Roma.

Nå er denne spesielle sesongen nesten over, og det er tid for sporten til å se på hvordan den best mulig skal komme seg videre. Da er det bare å bli kvitt gammel svindel.

For det er jo ikke våre friidrettshelter dette først og fremst dreier seg om, selv om de er blitt så mange og så gode at det er lettere for oss å se hva som dessverre ikke har skjedd i en sport som prøver å bli ren.

En friidrett som aldri klarer å ta et oppgjør med åpenbart juks, står stille i en mørk fortid.

I hvert fall før et vidunderbarn som Jakob presser seg ned nesten sju sekunder på 3000 meter, eller Karsten Warholm tar den 400 meter-hekkrekorden han gang etter gang er så nær.

Men er det et press som sporten virkelig synes det er greit å legge på en ny generasjon med ærligere utøvere?

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer