Stygt spill i jungelen

Nå som saken er til doms, er det tid for å ta enda viktigere oppgjør. Men hvem tør egentlig å møte seg selv i dette spillet?

De fleste har godt av en snakkepause mens dommer Torjus Gard skriver ut svaret på hvorvidt den tidligere Lyn-direktøren Morgan Andersen har forfalsket dokumentene til John Obi Mikel. Men når dommen kommer om et par uker, letter den bare på et par små blader i den store fotballjungelen.

Resten lar seg ikke ordne med sivilisert juss. Som i resten av livet er det mer snakk om ånd enn bokstav, og i Mikel-saken har de fleste av aktørene levd etter jungelloven.

Da er det bare naturlig med stygt spill.

DET MEST slående i denne saken er hvor naturlig det har vært for små og store spillere å ta seg til rette:

•Det var selvfølgelig for Chelsea å bryte FIFA-forbudet mot kontraktsskrivning med talenter under 18 år med å leie inn barnegutter til John Obi Mikel og de nigerianske kompisene hans.

• Det var selvfølgelig for vår nasjonale agentveteran Rune Hauge å vise sin gamle bransjekompis Jerome Anderson i Sports Entertainment&Media Group (SEM) en norsk stikkvei gjennom den engelske fotballjussen da den praktiske drittjobben måtte gjøres. Det er slik gode jungelvenner lever av.

• Det var selvfølgelig for entusiastene på Toppidrettsgymnaset å si ja til fotballagentenes planer om å plassere de nigerianske fotballtalentene der. Det usedvanlig store pengebidraget på 1,8 millioner kroner som fulgte med, løste jo den finansieringen som lærerne hadde slitt med for å få til drømmeprosjektet sitt. Da fikk det heller være at begrepet «utvekslingsstudent» fikk et vel valutaklingende innhold.

• Det var selvfølgelig for Morgan Andersen å sikre Lyn mest mulig av Mikel-potten da han skjønte at Chelsea-opplegget ikke tålte dagens lys. For hvorfor bry seg om den avtalen han underveis hadde signert med fotballkjeltringene når selvbildet sier at du egentlig er den eneste hvite ridderen der ute i jungelen?

HOVEDAKTØRENE: Tidligere Lyn-direktør Morgan Andersen (t.v.) og agent John Shittu er sentrale personer i      Mikel-saken som ble avsluttet i Oslo Tingrett. Om tre uker får vi vite hvem av de to retten tror på. Foto: Scanpix
HOVEDAKTØRENE: Tidligere Lyn-direktør Morgan Andersen (t.v.) og agent John Shittu er sentrale personer i Mikel-saken som ble avsluttet i Oslo Tingrett. Om tre uker får vi vite hvem av de to retten tror på. Foto: Scanpix Vis mer

• Det var selvfølgelig for både Sveinung Lunde og Atle Brynestad i den valgte og den kjøpte Lyn-ledelsen å la klubben beholde sine 50 millioner fra Morgans handel selv om de begge to tok avstand fra måten direktøren deres hadde lurt omgivelsene underveis.• Det var selvfølgelig for den innerste kjernen av Lyn-tilhengerne å heie på klubben sin hele veien til banken. Det ville vel alle andre klubbtilhengere ha gjort?

Omtrent der må noen tørre å møte seg selv og utfordre hvor naturlig all denne jungeltenkningen er blitt for oss som er glad i fotball.

FORELØPIG er det bare utvekslingsentusiastene på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) som har innsett at de lot seg blende av alle pengene i Mikel-saken:

- Det er lett å se etterpå at vi var naive, sa prosjektleder Rolf Magne Walstad da han vitnet i retten forrige uke.

Heretter blir ikke NTG noen lagringsplass for internasjonale sportstalenter. Det hadde for øvrig Norges Fotballforbund sørget for uansett. Da forbundsledelsen våren 2005 skjønte at de var blitt lurt både av NTG og Lyn i denne saken, stoppet de mulighetene for å gi utenlandske skoleelever under 18 år spilletillatelse.

I SÅ MÅTE er det norske markedet sperret for nye Mikel-saker, men det er ikke det samme som å sperre forståelsen av at denne saken mest av alt har avslørt hvor grådige vi selv er blitt i den stadig tettere norske fotballjungelen. Alt er visst ok bare det er bra for favorittklubben vår.

I lengden er en slik holdning farligere for Lyn enn de millionene klubben eventuelt måtte miste hvis påtalemyndighetene går videre fra en fellende dom mot personen Morgan Andersen til en foretakssak mot selve fotballklubben.

FOR OM utfallet av den begrensete saken om dokumentforfalskning er helt uviss, er de norske holdningene i den store fotballsaken litt for tydelige: Skurkene er selvfølgelig de andre; de utenlandske agentene, Rune Hauge som har flyttet til utlandet eller de med en annen hudfarge.

Stygt spill i jungelen

Forsvarer Cato Schiøtz har spilt på disse holdningene gjennom hele saken, og avsluttet ganske plumpt i prosedyren med å overspille sin mistanke mot Chelsea-agenten John Shittu i ordleken:

- Det er dette som har gjort at denne saken har skiftet fra svart til hvit.

Sånt skittprat slår kanskje til i jungelen, men det er ikke der fotballen vår skal spilles i framtida..