EGENTLIG har det vært stille rundt Brann i flere år. Sånt kan det være vrient å få med seg midt i det vanlige ståket rundt landets tradisjonelt mest masete klubb, og kanskje har selv ikke Brann-trener Mons Ivar Mjelde merket det.

Men nå er det ingen tvil:

• • Det har vært stille nok rundt klubben til at det går an å tro på at dette ender i den aller største jubelen en gang langt utpå høsten.

Etter tre serierunder er det selvsagt meningsløst å snakke om seriegull, men etter en slik kamp virker det like meningsløst å tenke seg en gullkamp uten Sportsklubben Brann.

For nå er det tanke bak den sportslige utviklingen av klubben.

DET er her stillheten kommer inn.

Det har ikke vært mange store ord om hvordan Mons Ivar Mjelde har formet laget sitt de siste sesongene. Fotballfilosofien hans innbyr ikke til det.

Mjelde har satset på et enkelt spill; preget av tradisjonelt 4-4-2 etter velkjent engelsk mønster slik Vestlandets hovedstad i årtier har hentet sportslig inspirasjon vestfra.

Men i motsetning til flere av konkurrentene har Mjelde fått ro til å bygge den sportslige plattformen sin mer og mer solid fra år til år.