DÆHLIE OG SMIRNOV: Det var sliterne Bjørn Dæhlie og Vladimir Smirnov som fikk Martin Johnsrud Sundby, her fra den nye Olympiahallen ved Toppidretssenteret, til å forelske seg i langrenn. Han håper sporten bevarer sitt opprinnelige kjennetegn. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DÆHLIE OG SMIRNOV: Det var sliterne Bjørn Dæhlie og Vladimir Smirnov som fikk Martin Johnsrud Sundby, her fra den nye Olympiahallen ved Toppidretssenteret, til å forelske seg i langrenn. Han håper sporten bevarer sitt opprinnelige kjennetegn. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Langrennssportens framtid

Sundby advarer Ulvang mot mer show: - Tyskland driter i langrenn

Som ung forelsket Martin Johnsrud Sundby seg i Bjørn Dæhlie og Vladimir Smirnov og måten de vant skirenn på. Nå advarer han mot at sporten blir enda mer showpreget.

SOGNSVANN (Dagbladet): Det var en gang da langrenn først og fremst var en sport hvor utøverne gikk for seg selv alene i skogen i kampen mot klokka og pushet kroppen til det ytterste.

Kapasiteten var nesten altavgjørende.

I dag er langrennssporten en annen enn den Martin Johnsrud Sundby forelsket seg i. 2000-tallet har vært et år for langrennsrevolusjoner, hvor sprint, fellesstarter, skibytteøvelser og en rekke nyvinninger har blitt faste innslag på mesterskapsprogrammet.

Petter Northug har gitt skirevolusjonene et ansikt på veien mot en mer publikumsvennlig og showpreget idrett. Mesterskapsprogrammet - hvor bare én av seks øvelser er intervallstarter - har passet Northugs ferdigheter særdeles godt.

Sundby skulle på sin side gjerne hatt flere knalltøffe intervallstartrenn og forteller til Dagbladet at han ikke liker at sporten nå kan utvikle seg i retning av å bli enda et hakk mer showpreget.

- Forelsket i Dæhlie

FIS-forslaget som vekker mest oppsikt er å innføre elementer av skicross med hopp inn i sprintlangrenn.

ANDRE TIDER: Bjørn Dæhlie var definisjonen på en mann og tøffing, mener Martin Johnsrud Sundby, som håper langrennssporten kan bevare denne siden. Foto:Jon Eeg, NTB Scanpix
ANDRE TIDER: Bjørn Dæhlie var definisjonen på en mann og tøffing, mener Martin Johnsrud Sundby, som håper langrennssporten kan bevare denne siden. Foto:Jon Eeg, NTB Scanpix Vis mer

- Jeg ble forelsket i en idrett som var beintøff. Jeg ble forelsket i Bjørn Dæhlie og Vladimir Smirnov, som var definisjonen på menn og tøffinger. De trente beinhardt. Teknikk var ikke like vesentlig, men kapasitet, styrke og innsats var avgjørende. Det var idretten som jeg vokste opp med, forteller Martin Johnsrud Sundby til Dagbladet.

- Den idretten har endret seg mye. For meg er det viktig at vi bevarer identiteten om at langrenn fortsatt er en manndomsprøve og ikke bare show og moro. Det håper jeg vi klarer å unngå. Vi er litt på vei inn i show og moro-aspektet, fordi det er enklere å få ungdommen med på noe som er moro enn beinhardt.

Vil ha mer makt

Forrige sesongs verdenscupvinner er ikke i tvil om at alle i sporten ønsker det samme - at langrennssporten skal bli et best mulig produkt for alle parter - men ser at det er uenighet på hva som er veien for å oppnå fellesmålet.

- Jeg tenker at alle vil det samme. Alle ønsker at langrenn skal fortsette å være en internasjonal idrett som er attraktiv for sponsorer, publikum og utøvere. Jeg er opptatt av at man staker ut en plan som er riktig for langrennssporten i et 5-10 årsperspektiv og ikke sjonglerer mellom ulike ting - og at man definerer hva langrenn skal være framover, sier Sundby.

NYE TIDER: Petter Northug har bidratt sterkt til langrennsrevolusjonen på 2000-tallet og gitt moderne langrenn et ansikt med mer show i sporet. Foto: AFP PHOTO/ DANIEL SANNUM LAUTEN
NYE TIDER: Petter Northug har bidratt sterkt til langrennsrevolusjonen på 2000-tallet og gitt moderne langrenn et ansikt med mer show i sporet. Foto: AFP PHOTO/ DANIEL SANNUM LAUTEN Vis mer

- Jeg håper utøveren får en større stemme enn vi har nå. Pierre Mignerey og Vegard Ulvang bestemmer mye. Mange nasjoner tenker at hvis det er kortere distanser, henger flere med. Jeg tenker det er en farlig tanke langsiktig for langrennssportens framtid. Jeg håper langrenn består som en populær internasjonal idrett, men også at det skal være beintøft.

Ulvangs svar til Sundby

Spørsmålet er: Hvor mye makt har egentlig utøverne?

- Vi kan mene ting, men så er spørsmålet i hvor stor grad vi blir hørt og lyttet til. Om du tar seks utøvere fra hver nasjon, er det få av disse som er best. Derfor vil prosentantallet være lavt på dem som vil bevare en knalltøff femmil - sammenlignet med dem som vil ha det litt lettere, slik at flere kan henge med, mener Sundby.

- Det er en vanskelig tankegang. Skal vi ha 50 kilometer intervallstart? «Nei, det er altfor hardt», tenker mange, mens de 10-12 beste som mener dette er det råeste innen langrenn blir i mindretall. Det gjelder å manøvrere oss fram til en idrett som har begge deler.

Til Dagbladet svarer FIS-leder Vegard Ulvang følgende om prosessen i slike beslutninger:

- Kommer det forslag på bordet, vil de bli behandlet i langrennskomiteen (17 nasjoner). Eventuelle vedtak der skal også behandles av FIS øverste organ Council. Før det skal det på høring til TV-produsenter og TV-rettighetshavere. Utøvernes innflytelse er enten gjennom sine to valgte representanter eller gjennom sine nasjonale forbund, forteller Ulvang.

Fra skeptisk til innovativ

Den norske langrennslegenden sier videre at Sundby ikke trenger å bekymre seg for at de lengste distansene skal forsvinne.

- Mitt inntrykk er at det i komiteen er bred enighet om å beholde langrenn som en utholdenhetsidrett med basis i våre klassiske distanser 10/15, 15/30 og 30/50 kilometer. Det er også bred enighet om å prøve å beholde klassisk teknikk, sier Ulvang til Dagbladet.

I det store og hele bildet har de aktive utøverne som regel vært negative til endring. Det samme var Ulvang som aktiv langrennsløper, mens han i dag som FIS-leder tenker mer innovativt og nyskapende.

- Jeg var 21-22 år da det smalt med skøyting i 1985. Vi skulle plutselig konkurrere i en idrett vi ikke hadde trent på. Det var frustrerende og svært forvirrende. «Hvor går utviklingen videre?» spurte vi. Det var politisk vanskelig da, men i ettertid har alle hyllet vedtaket, sa Ulvang i et stort intervju med Dagbladet i fjor.

- Nå må vi gjøre et liknende vedtak. Jeg var mer mot endring enn jeg er nå. Det er vanlig hos aktive. De aktive vil ha forutsigbarhet og lite endring. Da er det lett å si nei.

- Tyskland driter i langrenn

MAKT: Martin Johnsrud Sundby håper utøverne får mer makt enn de har nå. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
MAKT: Martin Johnsrud Sundby håper utøverne får mer makt enn de har nå. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Skepsis var det også da sprint og fellesstarter skjøv enkeltstartene til side på mesterskapsprogrammet. Mange mener nå at det har vært en stor suksess, men hva mener Sundby?

- Det er vanskelig for meg å definere. Vi må måle dette i popularitet internasjonalt. Langrenn var verdt mest i kroner og øre i den tiden da Tobias Angerer, René Sommerfeldt og Axel Teichmann herjet som mest. Da hadde internasjonal langrenn sin storhetstid, sier Røa-gutten til Dagbladet.

- Nå er vi mye mindre verdt, fordi Tyskland driter i langrenn. Det er kjempesynd i seg selv. Da kan vi spørre: Har vi gjort endringer siden Tyskland var gode? Det er jeg litt usikker på, men det er klart det er mer sprint og slikt enn før.

Sundby tror mye av nøkkelen til å få langrenns popularitet opp internasjonalt igjen, er å få Tyskland med i tetbildet.

- Det har i hvert fall skjedd noe som er spennende å se på, for langrenn hadde en kjempeposisjon da Tyskland var på topp. Det beste hadde vært om en tysker vant verdenscupen sammenlagt. Internasjonalt står vi ikke like sterkt like lenger nå, og det er det vi forsøker å gjøre noe med, avslutter Martin Johnsrud Sundby til Dagbladet.

Tanken bak

Vegard Ulvang sier følgende om tankegangen:

- De siste dagers diskusjon i norsker medier refererer til et intervju jeg hadde med NRK om FIS sine høstmøter i Zürich forrige helg. På slutten av møtet hadde vi en diskusjon om vi skal vurdere en endring av en eller flere av mesterskapsøvelsene våre. Forrige gang var i 2003, forteller lederen i langrennskomiteen i FIS.

Under diskusjonen kom det fram en del tanker fra de ulike medlemsland, som blant annet:

  • Omgjøring av sprinten til bare klassisk.
  • En forsiktig testing av terrengelementer i sprinten etter modell av ungdoms-OL (små kuler, svinger og hopp)
  • Skiathlon er en kostbare og krevende øvelse å arrangere-særlig i yngre aldersklasse. Flere nasjoner argumenterte derfor for at den burde byttes ut med en vanlig jaktstart.

- Samtidig var det mange som argumenterte mot begge forslagene. Vedtaket ble at nasjonene skulle diskutere dette hjemme og eventuelt fremme forslag til nest møte i mai. I Norge har vi ikke diskutert dette ennå, sier Ulvang til Dagbladet.