LÆRER AV HVERANDRE: Martin Johnsrud Sundby og Finn Hågen Krogh henter inspirasjon fra hverandre. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
LÆRER AV HVERANDRE: Martin Johnsrud Sundby og Finn Hågen Krogh henter inspirasjon fra hverandre. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Norsk herrelangrenns fristilsrevolusjon

Sundby forklarer: Slik klarte de å danke ut Bjørndalen og co.

Norsk herrelangrenn måtte i mange år sette sin lit til skiskyttere som Ole Einar Bjørndalen og Lars Berger i flere fristilsrenn i mesterskap. I dag er Norge bedre i fristil enn i klassisk. Hva skjedde?

PYEONGCHANG (Dagbladet): 15. februar 2010: Dario Cologna blir olympisk mester på 15 kilometer fristil. Tord Asle Gjerdalen blir beste nordmann på 28. plass, mens Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug og Ronny Hafsås havner enda lenger bak.

På dagen nøyaktig åtte år seinere sto 15 kilometer fristil igjen på programmet i vinter-OL. Gullvinneren ble den samme i Dario Cologna, men denne gang viste de norske herrene seg fra en helt annen side med tre nordmenn blant de seks beste. I tillegg viste både skiathlon og herrestafetten at norsk herrelangrenn nå er bedre i fristil enn i klassisk.

Det hører med til historien at skiene var svake denne vinterdagen i Vancouver i 2010, men norske herreløpere var ikke spesielt gode i fristil enkeltstart da. På tilsvarende distanse i eksempelvis Davos samme sesong ble Morten Eilefsen beste nordmann på 15. plass.

At skiskytter Ronny Hafsås var en del av den norske langrennstroppen i Vancouver-OL var symptomatisk. I de foregående mesterskapene var skiskytterne Ole Einar Bjørndalen og Lars Berger også viktige menn for norsk herrelangrenn på fristilsrenn og stafettetapper.

Først og fremst var disse skiskytterne oppsiktsvekkende gode i sporet, men norsk herrelangrenn hadde samtidig et stort problem i skøyting.

Sundbys forklaring

SUKSESS: Martin Johnsrud Sundby, Hans Christer Holund og Simen Hegstad Krüger skøytet fra alle og sørget for trippelt norsk på OL-tremila. Mye har skjedd siden Sundby deltok i Vancouver-OL. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SUKSESS: Martin Johnsrud Sundby, Hans Christer Holund og Simen Hegstad Krüger skøytet fra alle og sørget for trippelt norsk på OL-tremila. Mye har skjedd siden Sundby deltok i Vancouver-OL. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Trippelt norsk på skiathlon, hvor avgjørelsen falt på fristilsdelen etter at Iivo Niskanen så i overkant sterk ut på klassiskdelen, var et utmerket bevis på de enorme stegene norsk herrelangrenn har tatt i skøyting de siste årene.

Spørsmålet er hva Norge har gjort på dette området? Hva ligger bak den ekstreme forvandlingen?

Til Dagbladet forteller Martin Johnsrud Sundby at det begynte å skje noe etter OL i Vancouver, hvor nivået i den norske troppen bak Petter Northug var godt under ønsket standard.

- Jeg tror først og fremst at det var viktig å innse at moderne langrenn handler om å ikke gå som skiskyttere. Vi må angripe ting på en helt annen måte, forteller Sundby til Dagbladet.

- VI var gjennom en periode hvor vi måtte endre tankegang på treningsmetoder. I hvert fall for min egen del. Jeg måtte ta ordentlig tak i ting og vri om på alt.

Sundby gir samtidig mye av æren til yngre karer som Finn-Hågen Krogh for at norsk herrelangrenn klarte å bli så gode i skøyting at skiskytterne har blitt satt på sidelinja i langrennsmesterskap.

- Det har kommet opp nye løpere som har endret sporten. De jeg gikk mot i 2010, er vekke nå. Vi har fått fram unike skøytekapasiteter i laget som for eksempel Finn. Når man får slike forbilder internt i laget, er det lettere å heve seg, forklarer Sundby.

TRIPPELT NORSK: Simen Hegstad Krüger vant gull på skiathlon foran Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer holund. Foto: AFP PHOTO / Jonathan NACKSTRAND
TRIPPELT NORSK: Simen Hegstad Krüger vant gull på skiathlon foran Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer holund. Foto: AFP PHOTO / Jonathan NACKSTRAND Vis mer

- Det er et komplekst svar på hva vi har gjort annerledes enn for åtte år siden. Det handler om å finne ut hvordan man skal vinne moderne langrenn og ikke gjøre som skiskytterne. Det tok tid litt tid å løse koden, men det ser ut som vi har klart det.

Hetland gir Sundby æren

Landslagstrener Tor Arne Hetland mener Sundby har en viktig del av æren i så måte, for å skape den treningskulturen som regjerer nå.

- Det er resultat av den harde jobbingen. De tok ordentlig tak da jeg forsvant, spesielt på distanselangrenn. Det er en trend som har vært i gruppa, at de skal trene best og være hakket råere enn konkurrentene, sier Hetland til Dagbladet.

- Resultatene har blitt bedre og bedre. Det viser at veien vi har vært på, har vært riktig. Kapteinsrollen til Martin er forbilledlig, måten han har gått foran og satt en ny standard. Martin har løfta veldig mange. At laget er så bra, kan vi takke Martin i stor grad for.

Bedre og flere rulleskianlegg er også en sentral årsak, mener Hetland.

HYLLES AV HETLAND: Martin Johnsrud Sundby får skryt av sjefen får påvirkningskraften han har hatt på laget. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HYLLES AV HETLAND: Martin Johnsrud Sundby får skryt av sjefen får påvirkningskraften han har hatt på laget. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Kapasiteten er mye høyere når vi se tallene på målingene vi gjør. Det har også vært positivt at vi har fått flere og flere rulleskiløyper. At tyskerne og flere var foran oss for noen år siden, hang nok sammen med at de hadde flere rulleskiløyper på den tiden, mener tidenes første verdensmester og olympiske mester i sprint.

- Anleggsvirksomheten har vært bedre i Norge nå, og vi har fått gode rulleskiløyper over hele landet. Det gjør at løperne kan trene i mer kupert terreng og får trent mer spesifikt, sier han.

- Hvilke tester har blitt bedre?

- O2-målinger og laktatprofilene har blitt bedre. Når det gjelder løping er det omtrent det samme som før, men den spesifikke treningen og piggingen gjør at det har blitt mer muskelmasse. Denne gjengen har blitt litt dårligere i baneløp, men bedre på det som er viktig for å lykkes som langrennsløper.

Hetland er glad for å se ønsket om å hjelpe hverandre innad i lag ved å utnytte hverandres spisskompetanser.

UTFORDRING: Tidligere langrennsløper, og nå ekspertkommentator for Eurosport, Vibeke Skofterud, gir et lite innblikk i livet mellom slagene i langrennsløypa. Video/reporter: Øyvind Godø / Redigering: Ørjan Ryland Vis mer

- Mesterlære lever vi etter i laget. Å plukke opp ting av den beste og dele hemmeligheter utvikler hele laget. Det er morsomt å være en del av den kulturen der.

​Bergers forklaring

Både Ole Einar Bjørndalen og Ronny Hafsås har vunnet verdenscupseire i langrenn, mens Lars Berger tok individuelt VM-gull i langrenn i Sapporo i 2007.

Spesielt Bjørndalen og Berger representerte en storhetstid for skiskytterne, hvor de slo de beste langrennsløperne i duell. Ofte ble skiskytterne redningen for Norge på tredjeetappen i mesterskapsstafetter.

Slik er det ikke lenger, langt derifra. Når Martin Fourcade, Johannes Thingnes Bø og de raskeste skiskytterne har prøvd seg mot langrennseliten de siste årene, har de ikke vært i nærheten av toppresultater.

Tendensen er ikke til å ta feil av: Langrennsløperne har distansert skiskytterne hva angår fart i langrennssporet.

- Skiskytterne klør seg i hodet over hvorfor de ikke går like raskt lenger. Martin Fourcade og de beste har jo vært langt bak når de har prøvd seg mot spesialistene, sier Lars Berger til Dagbladet.

- Vi hadde et forsprang i treningen som gjorde det mulig å slå langrennsløperne på deres hjemmebane. Nå har langrennseliten tatt igjen forspranget skiskytterne hadde. I tillegg har de gjennom økt fokus på overkroppsstyrke kanskje rykket ytterligere ifra. Det kan godt hende at skiskytterne vil ta litt etter det, forklarer Berger.

​Sundby gir Bjørgen æren

Martin Johnsrud Sundby vant sin første verdenscupseier som 25-åring i Ruka i 2008, men rundt OL i Vancouver i 2010 var Sundby langt nede.

Rekka 33-18-15 som sluttplasseringer i de individuelle OL-rennene i Vancouver var skuffende for kapasitetskongen. Samtidig så han Marit Bjørgen finne tilbake til seg selv i samme mesterskap da Rognes-jenta vant tre OL-gull etter å ha slitt stort i nesten fire år siden Torino-OL i 2006.

Da sto Sundby ved et veiskille.

- Jeg hadde en karriere som begynt å se skikkelig ræva ut etter svake resultater i OL i 2010. Jeg kunne fortsatt å være den utøveren, men så begynte jeg å studere hva Marit Bjørgen gjorde og hva hun hadde gjort før dette mesterskapet, har Sundby tidligere fortalt til Dagbladet.

- Det var på samme tid som jeg måtte vurdere om jeg skulle rendyrke klassisk som Odd-Bjørn Hjelmeset eller prøve ordentlig å ta tak i skøytinga. Jeg kom hjem fra OL i Vancouver med 30.-plasser på skøyting. Jeg startet den påfølgende våren arbeidet med skøytinga. ​

Lærte av Bjørgen

Sundby takker Bjørgen for inspirasjonen han fikk til å endre treningsopplegget med de samme suksesskriteriene som Rognes-jenta gjorde før 2009/10-sesongen som endret hennes karriere.

- Du er kjent for å være innovativ og er et treningsforbilde for mange, men hvem er det du har blitt inspirert og lært av?

- Det er det ikke så mange som har spurt om. Opprinnelig begynte jeg å se på Marit - etter OL-sesongen 2010. Det var så store tekniske endringer i måten hun gikk på ski at jeg ble veldig fascinert og nysgjerrig på å finne ut hva som hadde skjedd de siste åtte-ni månedene. Det var så ekstremt forskjell på det hun gjorde. Marit hadde en fryktelig dårlig 2009-sesong og hadde en ekstrem framgang etter å ha revolusjonert sin egen trening, forteller Sundby.

- Jeg har også andre forbilder i idrett generelt og er fascinert av dem som tør og som gambler på å være tøffere med seg selv enn konkurrentene. Jeg har gode vennskap med både Olaf Tufte, Stig Andre Berge og Ole Einar Bjørndalen. De inspirerer meg, men om du spør meg direkte på hvem jeg har lært mest av, er det Marit Bjørgen jeg har lært mest av.

Skøyte-forvandlingen

Grepene som endret Bjørgens karriere fra fiasko til suksess, hadde en liknende positiv effekt på Sundby de påfølgende sesongen. Han viste en helt annen side av seg selv i VM i Holmenkollen i 2011. Der tok Røa-gutten blant annet bronse på 15 kilometer klassisk og en oppløftende 5. plass på skiathlon-øvelsen som ble avsluttet med hans daværende marerittstilart, skøyting.

- Det er noen år siden jeg tok tak i de tingene, i forbindelse med skøyteprosjektet mitt. For å få den krafta og styrken ned i underlaget, var det nødvendig for meg å jobbe mye med det. Vi begynte med dette for fullt rundt 2012/13 og fikk raskt gode resultater av det. Vi har et fantastisk styrkeanlegg her på Olympiatoppen som jeg mener er verdensledende på området,

- To år seinere vant jeg mitt første verdenscuprenn i skøyting. Det var rett og slett på bakgrunn av de endringene som Marit hadde gjort, som jeg kopierte fysisk og teknisk. Det handler om styrketrening og balansetrening.

- Jeg kopierte Marit

Den påfølgende sesongen tok det helt av. Det harde og systematiske arbeidet ga resultater: Sundby vant alle tourene, fire verdenscupseirer og verdenscupen sammenlagt

- Jeg begynte å gjøre det samme som Marit. Jeg var ikke innovativ den gang. Jeg ville kopiere det opplegget som Marit hadde suksess med. Da begynte jeg å jobbe med de samme folkene som hadde hjulpet Marit. Etter det eskalerte hele denne prosessen ved å teste ut hva som kan utvikle nye metoder. Da blir man helt «ko-ko» i hodet i jakten på å finne nye grep. Men det hele startet med Marit, avslører 33-åringen.

Langrennseneren lot seg også inspirere av Therese Johaug, i tillegg til nevnte Bjørgen.

- Therese og Marit var tidlig ute med svært høye treningsmengder på over 1000 timer i året og herjet jo. Det hadde jeg også lyst til å teste ut. Over tid har jeg tatt dette til et nivå som er enda flere timer enn dem, men så er jeg gutt og har litt andre fysiske forutsetninger. Men jeg kikket en del på jentene i første omgang, avslører Sundby.

- Det er en utrolig morsom historie som er veldig sammensatt. Jeg hadde en halvannen time her i styrkerommet, så ned i løypa for å forsøke å kopiere det der og så forsøke å ta med inn i hardøkter. Resultatene viste at dette faktisk fungerer. Jeg måtte ofre andre ting, men totalen ga veldig stor framgang.

Nøkkelen til suksess

Så hva handler disse grepene om som snudde karrierene til Bjørgen og Sundby på hodet og gjorde dem til verdens beste langrennsløpere?

- Kraftoverføringer er stikkordet. Jeg har alltid vært en sterk utøver med mye krefter i kroppe. Men hvis man ikke klarer å bruke styrken og utnytte kapasiteten rett ned i snøen for å skape framdrift, lønner det seg ikke å være sterk. Da kaster man bort krefter på det. Da bruker kroppen mer energi enn den trenger, forteller Sundby.

- Det handler om få dynamikk i kroppen og stå bedre på skiene. Det er styrkeøvelser som er umulig å beskrive i tekstform, men det var en lang prosess som handler om at motorikken må bestemme mer for å få kreftene bedre ned i skiene. ​