NYTENKENDE: Martin Johnsrud Sundby utfordrer etablerte norske sannheter i langrennsmiljøet. Han tror det går an å trene mye mer enn verdenseliten gjør. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
NYTENKENDE: Martin Johnsrud Sundby utfordrer etablerte norske sannheter i langrennsmiljøet. Han tror det går an å trene mye mer enn verdenseliten gjør. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Martin Johnsrud Sundby

Sundby vil bli trener. Utfordrer norsk «sannhet» og er uenig med Estil: - Livet er urettferdig

Burde langrennsløperne trene dobbelt så mye som de gjør? Spørsmålet stiller en nytenkende Martin Johnsrud Sundby, som mener mange er for kategoriske i treningsdebatten.

SJUSJØEN (Dagbladet): Ingen langrennsløpere trener mer enn Martin Johnsrud Sundby. De siste sesongene har heller ingen gått raskere enn 32-åringen fra Røa. Sundby mener selv at han ikke har det største talentet, men at han har nådd mange av sine drømmer fordi han har trent mest og best.

I motsatt ende av treningsskalaen finner vi Finn-Hågen Krogh, som også er en av verdens beste langrennsløpere og tok VM-bronse på tremila i Lahti da Sundby tok sølvet bak Sergej Ustjugov. Krogh og Sundby tok stafettgull sammen og hadde også flere jevne dueller i verdenscupen.

Men der Røa-gutten trener 1200 timer i året, ligger Krogh så vidt over halvparten av Sundbys treningsnivå. Selv om det ikke er antall treningstimer som avgjør, sier verdenseneren følgende om sammenligningen:

- Man kan si at livet er urettferdig, sier Sundby til Dagbladet og ler.

- Men det er det som er fascinerende med langrenn. Det kan gjøres på mange måter. Og så er det slik at noen har mer talent og bedre teknikk og kan trene mindre. Hadde jeg gått like strøkent teknisk som Finn, hadde jeg kanskje klart meg med færre treningstimer, mener 32-åringen.

Trenerambisjoner, men foreløpig for radikal

Sundby avslører overfor Dagbladet at han gjerne ser for seg en trenerkarriere den dagen konkuranseskiene blir plassert på hylla, men verdenseneren frykter at han er for radikal til å bli trener slik han tenker i dag.

TRENER: Martin Johnsrud Sundby kan tenke seg å bli langrennstrener etter utøverkarrieren. Foto: Thomas Rasmus Skaug /
TRENER: Martin Johnsrud Sundby kan tenke seg å bli langrennstrener etter utøverkarrieren. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Vis mer

- Jeg synes dette er veldig gøy. Det er utrolig fascinerende å planlegge trening. Det er spennende å tenke ut og forske på strategier og filosofier. Jeg utfordrer i dag ulike teorier kanskje vel langt for å bli en konvensjonell og halvveis konservativ trener, men kanskje en gang i framtiden, forteller Sundby.

- Jeg tror ikke jeg blir den nye Tor Arne Hetland, men jeg kan nok gjøre en jobb på dette nivået her, håper 32-åringen.

Sundby utfordrer etablerte norske sannhet om hvordan langrennsløperne bør trene. Forrige uke uttalte langrennslegenden Frode Estil til Dagbladet at han synes det er for mye fokus på mengdetrening i norsk langrenn.

- Burde vi trene dobbelt så mye?

Det budskapet støtter ikke Sundby, som har høyest treningsdoser av samtlige. Selv om han trener mest i langrennsverden, tror 32-åringen fortsatt at det er mye å gå på.

- Vi ser i andre idretter, som svømming, at de trener mye mer. Det er et krav der for å lykkes. Så kan man si at belastningen er en annen i et svømmebasseng. Men Henrik Christiansen hadde neppe vært veldig imponert over treningstimene i langrenn, om vi summerer opp snittet i denne gjengen, sier Sundby, som synes tematikken er svært interessant.

TENKER NYTT: Trener Tor Arne Hetland og Martin Johnsrud Sundby har en god dialog, men Sundby liker å utfordre etablerte sannheter og sette nye grenser. Foto: Thomas Rasmus Skaug /
TENKER NYTT: Trener Tor Arne Hetland og Martin Johnsrud Sundby har en god dialog, men Sundby liker å utfordre etablerte sannheter og sette nye grenser. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Vis mer

- Spørsmålet er om vi ligger på halvparten av det vi burde eller om Christiansen trener mer enn han burde? Det er et utrolig spennende faglig spørsmål som drøftes for lite. Folk er for kategoriske. Det er dette som er utvikling. Vi vil dra idretten så lang som mulig. Det tror ikke jeg at jeg er i nærheten av å gjøre, mener Sundby.

Sundbys sivilstatus-erkjennelse

Langrennsesset tror nemlig at det er mulig å trene mye mer enn han gjør.

- Ja, utvilsomt. Det er mulig å trene mer enn meg. Jeg har to unger og kone og har ikke noe problem med å trene 1100 timer. Jeg tør ikke å tenke på hvordan det hadde vært om jeg var fri og singel og ikke hadde noe annet å tenke på, sier Sundby.

- Det har vært testet ut før, både med hell og uhell. Pål Gunnar Mikkelsplass og de gutta var vel oppe i 1300-1400 timer. Det er lett å tenke at 850-900 timer er safe, men jeg er dessverre ikke så talentfull at jeg kan holde meg til det som er safe. Jeg må dra det lenger for å bli best, erkjenner han.

- Ville utfordret Finn til å trene mer

Der er Krogh i en annen situasjon. Sundby har enorm respekt for sin landslagkollega, men tror Alta-gutten kunne ha fått effekt av å trene enda mer.

- Hvis du - som et framtidig treneremne - hadde vært Finns trener, hva ville du anbefalt ham da?

IMPONERT: Martin Johnsrud Sundby er overrasket over sisteetappen til Finn Hågen Krogh. Video: Øyvind Godø / Lise Rafaelsen / Dagbladet Vis mer

- Jeg ville definitivt utfordret Finn til å trene mer, men til syvende og sist ville jeg latt Finn styre treningsmengden selv, sier Sundby og presierer at de individuelle forskjellene kan være store.

- Jeg kan bare sammeligne med meg selv, og Finn har en annen kropp, som han kjenner ufattelig godt. Han er helt rå på å vite hva som må til. Hvis Finn kan gå et dårlig renn, spille basket en uke og vinne neste helg, så skjønner du at fyren vet hva som skal til. Det er fascinerende. Sånne folk er det kult å jobbe med.

Kroghs svar og innrømmelse

Krogh er klar på at han ikke tror han vil bli bedre av å øke treningsvolumet.

- Jeg trener helt til jeg er på grensa og føler at jeg ikke har noe mer utbytte av å trene mer. Jeg trener det som er best for meg selv. Jeg trener mindre enn mange andre, men absolutt nok for å bli en god skiløper, sier Krogh til Dagbladet.

26-åringen medgir imidlertid at han gjerne skulle ha satt treningen i et system enda tidligere i karrieren. På den måten kunne han ha hatt et større treningsgrunnlag nå og kanskje økt volumet.

- Jeg skulle gjerne ha visst i tidligere alder hva som kreves for å bli god på ski og satt treninga i et system tidligere. Jeg skulle gjerne ha kommet litt lenger i utviklingstrappa med tanke på at jeg er 26 år, sier Krogh.

- Jeg kunne nok ha fått de resultatene jeg har oppnådd enda tidligere, men jeg vet ikke om jeg hadde vært så mye bedre i dag. Det er vanskelig å si.

Tok et jafs som 26-åring

Sundby trente rundt snittet i langrennesliten fram til han var rundt 26 år. Da økte han dosene betraktelig og fikk gode resultater.

- Jeg trente rundt 600 timer da jeg var junior, men hoppet raskt opp på 850 timer da jeg ble senior. Jeg lå på 900 timer jevnt ganske lenge, før jeg dro opp antallet et par hundre timer da jeg var rundt 26 år, forteller 32-åringen.

- Jeg har alltid vært glad i å trene, men aldri vært strukturert til å trene over 1000 treningstimer i året. Det skjedde først for fire-fem år siden da jeg ble inspirert av andre.

- Har de enorme treningsmengdene aldri vært en utfordring for deg?

- Det er klart det er et problem. I perioder er man så sliten i kropp og hode at man lurer på om det er fornuftig å tyne strikken så langt. Men det er gøy når det gir resultater. Det blir mindre slitsomt når man ser det gir avkastning, forteller Sundby.