Sura bror

Svensk vinteridrett ligger i ruiner. Expressen-journalisten Fredrik Sjöshult fulgte hockeykampen som slo ut en hel nasjon. Her er hans forklaring på hva som har gått galt i OL i Salt Lake.

SVERIGE HAR MISLYKTES i OL. Norge har lyktes. I den svenske troppen var de fleste dårligst når det gjaldt. Hvorfor?

OK, vi har igjen Per Elofsson på femmila og Anja Pärson i storslalåm, men de kan ikke redde dette tapte OL, som nådde sitt klimaks i E Center onsdag kveld.

Tre Kronor.

Symbolet på Sverige.

Sveriges mest folkekjære landslag.

JEG FULGTE kampen ringside. Da det gjensto et minutt, og Europes «The Final Countdown» dundret ut av høyttalerne, kjente jeg en klaustrofobisk følelse. Jeg innså at disse lekene, som vi forventet så mye av, for alltid kommer til å stå i historiebøkene som den største OL-fiaskoen.

I E Center satt jeg innelåst med alle de svenske gullhåpene, og innså at det ikke fantes noen redning. Jeg satt innelåst blant tapere. Nå må vi finne ut hvem som har ansvaret for fiaskoen.

Svensker er et krevende folk. Vi krever at velbetalte stjerner skal levere. Vi krever at de millioner av kroner som regjeringen, sponsorer og idrettsbevegelsen pløyer inn i OL-satsingen skal gi resultater. Hva har gått galt?

UMULIG Å SVARE på i dag... Et svar i affekt etter disse skuffende dagene er ikke rettferdig. Den viktigste forklaringen er formtopper som har uteblitt.Per Elofsson har tatt seier på seier i verdenscupen, men når OL begynner, raser formen og han rammes av sykdom. Vi kjenner det igjen fra Nagano. Kan det bare være tilfeldig?Magdalena Forsberg har også vært suveren i verdenscupen, men i OL ble det «bare» to sølv. Det er sjølsagt stort av henne å ta sine første OL-medaljer, men hadde hun bevart verdenscupformen hadde hun tatt gull.Tre Kronor stilte med noen av verdens beste ishockeyspillere, og briljerte i gruppespillet. Det spiller ingen rolle. Akkurat som Elofsson og Forsberg vinner man ikke OL-gull ved å være best når det ikke gjelder.

OLLE ANFELT, mental rådgiver for den svenske OL-troppen, konstaterer klokt:

- Andre nasjoner begynner å fokusere på OL flere år i forveien, og blåser fullstendig i hvordan det går i verdenscupen. Jeg vet at våre aktive er blitt overrasket over det. De har trodd at motstanderen har hatt et visst nivå, et verdenscupnivå, for siden å bli overrasket når alle nasjonene er ti prosent bedre når OL starter.

Har presset vært for stor på svenskene? Nei, det har ikke vært verre enn i Norge. Forskjellen er at de norske utøverne tydeligvis kan håndtere forventningspress.

Jeg har misunnelig lagt merke til hvordan de norske stjernene har stilt opp for media foran øvelsene. Avslappet har de fortalt om form, kommende øvelser og mål.

Svenskene er betydelig vanskeligere. Flere utøvere har låst seg inne. Mest talende var boblandslaget, eller det som er igjen etter Ludmila Engquists dopingavsløring. Dagen før øvelsen ville vi prate med dem, men det gikk ikke. De hadde låst seg inne. Dagen etter kom de sist på resultatlista.

ELOFSSON, FORSBERG og flere andre medaljehåp har hatt samme holdning. Det har ikke akkurat gjort at de har lyktes. Spørsmålet er om idretten ikke setter ekstra press på seg sjøl når de ikke er seg sjøl.

Etter fiaskoen har Expressen de siste dagene satt spørsmålstegn ved den svenske OL-satsingen i flere artikler. Det har blitt mange tøffe artikler.

Har vi vært for harde?

Nei, vi må stille de spørsmålene som svenskene har. Vi må kreve ansvar. Og vi må speile de følelsene som finnes i det svenske folket. For å komme videre må vi sette søkelyset på der vi mislyktes, analysere hva som gikk galt og lære av feilene.

I Torino skal vi være på topp. I Torino skal vi ikke gjøre feilene fra Nagano og Salt Lake City om igjen.

Framtida tilhører Sverige.

Anja Pärson vil være på topp om fire år. Per Elofsson er 28 år ung. Og i Tre Kronor er Mats Sundin, Nicklas Lidström og Tommy Salo fire år klokere.

Artikkelforfatteren er teamleder for avisa Expressens team i Salt Lake-OL