Svakhetstegn at RBK leder

LERKENDAL (Dagbladet): Det mest normale med Tippeligaen i øyeblikket er at Rosenborg leder. Men Rosenborg selv er et godt stykke unna normal standard. Hadde kvaliteten på Tippeligaen vært så god som de sterkest involverte trenerne og spillerne hevder, så hadde heller ikke Rosenborg overtatt tabell-ledelsen på en kveld da laget nok en gang sleit kraftig.

DET ER IKKE noe kvalitetsstempel at Rosenborg leder Tippeligaen midt i klubbens kanskje vanskeligste sportslige periode på 10- 12 år. Det er heller ikke noe kvalitetsstempel at det kryr av utfordrere i det samme poengsjiktet.

Hadde Tippeligatabellen speilet det kvalitetsløftet vi gjerne skulle ha sett, så ville ett eller to lag ligget noen poeng foran Rosenborg per i dag. Og det ville vært større poengmessig spredning på øverste halvdel.

BEVISET PÅ Tippeligaens kvalitet får vi ikke før lagene skal ut i europacupspill på seinsommeren og høsten. Resultatene fra fjorårets europacup ga i hvert fall ingen signaler om at kvaliteten er blitt bedre. Rosenborgs tap mot Helsingborg, kollaps mot Paris St. Germain og sammenlagttap mot Alaves i UEFA-cupen var de mest oppsiktsvekkende negative resultatene av mange med norske lag involvert.

Men Tippeligaen har en annen kvalitet som ikke skal undervurderes: Den er underholdende. Jevnheten i toppen, antallet scoringer og det faktum at Rosenborg vakler, er elementer som skaper interesse og engasjement.

DET BESTE SOM KAN SIES om Rosenborg etter Brann-kampen - bortsett fra at de leder tabellen på målforskjellen - er at det var enkelte tegn til framgang:

To av spissene scoret igjen. Det var effektivitet på dødballer. Det var upåklagelig innsats i duellspillet. Og nøkkelspillere som Winsnes, Strand og Frode Johnsen sto fram med stor autoritet. Langt på vei overskygget disse faktorene Rosenborgs til tider hårreisende prestasjoner i egen forsvarsfirer.

ALT DETTE FØR PAUSE. I andreomgang ble Rosenborgs mest grunnleggende problem for tida avslørt:

Manglende utholdenhet.

Det er sjelden jeg har sett Rosenborg bli presset såpass tilbake på Lerkendal av et norsk lag. Og det er sjelden jeg har sett så få spillere engasjere seg med helhjerta, kraftkrevende initiativ i overgangene ut over i kampen. En av Rosenborgs fremste styrker har jo nettopp vært evnen til å slite ut en motstander den første timen - og så langt på vei briljere den siste halve. Til og med mot topp europeiske motstandere.

ROSENBORG KAN RETTE OPP mye framover. Ikke minst når laget får tilbake sentrale spillere som Ørjan Berg, Christer Basma og kanskje Dagfinn Enerly. Men kondisjonen kan ikke trenes opp på denne tida av året.

Det var en slående kontrast mellom Brann og Rosenborg da lagene trente på La Manga i februar.

Brann hadde merkbart større intensitet i alle treningssituasjoner. Og i går hadde Brann også mer krefter. Så får heller tabellen fortelle noe om at kondisjon ikke er alt i fotball.