FASCISME?  - Om dette med nordmenn og langrenn virker som en naturlig kobling, som ikke har noe med politikk eller fascisme å gjøre, så tenker man annerledes når man har lest Henrik Arnstads «Elskede fascisme», skriver Lise Goldman i sin anmeldelse.  Foto: Lise Åserud / Scanpix
FASCISME? - Om dette med nordmenn og langrenn virker som en naturlig kobling, som ikke har noe med politikk eller fascisme å gjøre, så tenker man annerledes når man har lest Henrik Arnstads «Elskede fascisme», skriver Lise Goldman i sin anmeldelse. Foto: Lise Åserud / ScanpixVis mer

Svensk forfatter kobler norsk langrenn til fascisme

Spør om Fridtjof Nansen kan ha vært starten på bevegelsen.

(Dagbladet): Den svenske forfatteren Anita Goldman går friskt ut når hun anmelder boken «Elskede fascisme» av den svenske journalisten og forfatteren Henrik Arnstad.

I sin anmeldelse, som ble publisert i går, forsøker Expressen-skribenten å dra paralleller mellom italiensk fascisme og norsk langrenn.

- Om dette med nordmenn og langrenn virker som en naturlig kobling, som ikke har noe med politikk eller fascisme å gjøre, så tenker man annerledes når man har lest Henrik Arnstads «Elskede fascisme», skriver Anita Goldman i sin anmeldelse av boken.

Startet med Nansen? Arnstads fascisme-bok handler i hovedsak om Italia, men det er også satt av litt plass til Norge. Og det er den delen den svenske anmelderen har rettet fokuset på.

Anita Goldman drar frem eksempler fra boken som hun underbygger sine paralleller med.

Blant annet undrer hun om fascismen som bevegelse startet med Fridtjof Nansen.

- Kanskje kan man regne fascismens fødedag til 23. mars 1919, da en samling med 300 dannet «Fasci italiani di combattimento» i et lokale i Milano. Eller kanskje en så ubemerket dag som den da Grønlandsfararen Fridtjof Nansen ble utestengt som hedersmedlem i Den svenske skiforeningen. Hvorfor? Jo, han hadde blitt innkalt for å lære kronprins Olav langrenn!, skriver Goldman i Expressen.

Anita Goldman forteller til Dagbladet at hun ikke ønsker å utdype de konklusjonene hun drar ut av boken, men at hun heller vil la anmeldelsen tale for seg selv. Men Goldman bekrefter at det er hun selv som har dratt parallellen mellom norsk langrenn og fascisme, ikke forfatteren.

- Bevisst ideologi I anmeldelsen skriver Goldman også at nordmenn er bemerkelsesverdig nasjonalistiske, selv i en global sammenheng. Hun peker også på at hele 22,9 prosent stemte Fremskrittspartiet i 2009. Og om hvordan oppslutningen sank etter Anders Behring Breviks terrorhandling, men så har steget igjen kort tid etter - og det til tross for at Norge er et av verdens rikeste land og har lave innvandrertall.

- Det er altså ikke ytre faktorer, men en bevisst ideologi, som har bidratt til at akkurat Norge ble rammet av den moderne tids verste terrorhandling. Og den ideologisk bevisste gjerningsmannen ble umiddelbart kalt en gærning, hevder den svenske anmelderen.

- Langrenn er ikke fascisme Den svenske prisbelønte journalisten og forfatteren skriver i sin anmeldelse i Expressen at man tidligere ikke ble godtatt som norsk hvis man ikke kunne gå på ski.

- Det er en bok som tvinger leseren til å bli oppmerksom på sine egne hverdagslige tanker om fascistiske røtter. Arnstad forteller at allerede på 1800-tallet ble barn fra landsbygda transportert til Christiania (Oslo) for å lære bybarna langrenn - for det ble ansett som nødvendig å beherske dette for å kunne være en ekte nordmann. Men for den svenske overklassen ble skiene et patriotisk symbol, derav Nansens utestengning, skriver Goldman i sin anmeldelse.

 KILDEN:  Det er fra boken «Elskede fascisme» at anmelder Anita Goldman henter parallellen mellom norsk langrenn og fascisme.
KILDEN: Det er fra boken «Elskede fascisme» at anmelder Anita Goldman henter parallellen mellom norsk langrenn og fascisme. Vis mer

Forfatteren selv, Henrik Arnstad, skriver i en e-post til Dagbladet at han må le når han får høre Goldmans paralleller.

- Langrenn er ikke fascisme, har aldri vært fascisme, og kommer aldri til å bli fascisme, sier Arnstad.

- Men derimot finnes det spennende forskning om hvordan langrenn ble en viktig del av oppbygningen av en norsk identitet under unionstiden, understreker forfatteren.

Espen Graff i Norges Skiforbund sier at han ikke ønsker å kommentere artikkelen noe utover det forfatteren selv sier.

- Etter å ha lest kjapt gjennom tenker jeg at Arnstad svarer godt når det gjelder Goldmans parallell og at skiforbundet ikke har noen kommentar til dette.