BANEBRYTENDE: Her testet de nye elektroniske bindingene til Rottefella ut. Med et trykk på fjernkontrollen på staven, skyver skiløperen bindingene lenger bak på skiene og oppnår høyere hastighet. I motbakker gjør man motsatt prosess: justererer bindingene fram og får bedre feste.
BANEBRYTENDE: Her testet de nye elektroniske bindingene til Rottefella ut. Med et trykk på fjernkontrollen på staven, skyver skiløperen bindingene lenger bak på skiene og oppnår høyere hastighet. I motbakker gjør man motsatt prosess: justererer bindingene fram og får bedre feste.Vis mer

De elektroniske skibindingene

Svenske legender forundret over norsk skirevolusjon:
- Er det en aprilspøk?

Thomas Wassberg, Torgny Mogren og Sven-Åke Lundbäck stusser over Rottefellas elektroniske og motoriserte bindinger, som kan revolusjonere langrennssporten.

(Dagbladet): Fredag 31. mars publiserte Dagbladet saken om de nye elektroniske bindingene som kommer på markedet i 2018 og som kan bli lovlig i verdenscupen, hvis det internasjonale skiforbundet (FIS) godkjenner søknaden på kongressen i mai.

En rekke lesere har tatt kontakt og vært overbevist om at dette må være en aprilspøk, selv om saken ble publisert kvelden før denne narredagen. Det samme mistenker den svenske langrennslegenden Sven-Åke Lundbäck.

- Er det en aprilspøk? Det minner om science fiction, sier mannen som vant OL-gull i Sapporo i 1972 til Expressen.

Men dette er ingen aprilspøk. Det er, som Dagbladet skrev fredag, helt reelt. Rottefellas elektroniske bindinger kan endre posisjon i fart og styres via en fjernkontroll på staven.

På den måten kan utøveren justere bindingen elektronisk med å flytte bindingen fram i motbakker og bak i utforkjøringer, gjennom å bruke fjernkontrollen på staven.

SKEPTISK. Thomas Wassberg tviler på at de elektroniske bindingene vil anvendes på konkurransenivå i langrenn. Foto: Ole Morten Melgård
SKEPTISK. Thomas Wassberg tviler på at de elektroniske bindingene vil anvendes på konkurransenivå i langrenn. Foto: Ole Morten Melgård Vis mer

Skeptiske og positive svensker

Dette er lønnsomt fordi man får bedre feste i motbakker om bindingen er plassert langt fremme - og tilsvarende bedre glid nedover om bindingen justeres lenger bak.

Rottefella har allerede bindinger hvor dette kan justeres om man tar av seg skiene, men nå kan det altså skje elektronisk - underveis i konkurransen.

- Jeg har aldri hørt om dette, men utviklingen går framover med alt, så hvorfor ikke. All utvikling er positiv, så det her kan faktisk være okei, sier Lundbäck til den svenske avisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse elektroniske og motoriserte skibindingene - som består av små motorer og styres via Bluetooth fra en fjernkontroll på staven - er noe vi aldri har sett før i langrennssporten.

Lundbäck får støtte av legendene Thomas Wassberg og Torgny Mogren, som til sammen har over ti mesterskapsgull å se tilbake på.

- Jeg vet ikke hvordan dette fungerer, men jeg tror ikke det vil få noen stor betydning på langrennssporten. Men når det kommer nye ting på banen, må man som aktiv teste det ut, sier Wassberg.

FJERNSTYRT: Med et klikk på fjernkontrollen som skal festes på staven, kan langrennsløperne med Rottefellas nye utstyr justere bindingen. Det blir nesten som å gire på sykkelen.
FJERNSTYRT: Med et klikk på fjernkontrollen som skal festes på staven, kan langrennsløperne med Rottefellas nye utstyr justere bindingen. Det blir nesten som å gire på sykkelen. Vis mer

- Spørsmålet er om man har mulighet til å justere bindingen mens man konkurrerer. Det kan kanskje gå under ett lengre løp, men ikke på kortere distanser, supplerer Morgren.

Merket effekt

Til Dagbladet sier Knut Nystad, som selv testet ut de nye bindingene under Lahti-VM, at han tror det kan bli vanskelig å anvende de elektroniske bindingene effektivt det høyeste nivået.

- Jeg merket at det med disse elektroniske bindingene var enklere å få feste ved å trykke på fjernkontrollen, før man trykker tilbake for å få glid. Det er ingen tvil om at det fungerer og at Rottefella er inne på noe, sa Nystad til Dagbladet forrige uke.

- Jeg er imidlertid litt usikker på hvor effektivt det vil være på konkurransenivå, siden man da har langt dårligere tid på å trykke på fjernkontrollen og justere bindingen. Det er mye mer hektisk enn i et turrenn eller på trening. I tillegg gjør elektronikken at skiene blir tyngre. Det må også tas med i beregningen.

Roser idéen

De elektroniske bindingene vil være en revolusjon for langrennsløperne, som med disse bindingene nærmest kan «skifte gir», på samme måte som i sykkelsporten. Man endrer til et lavt «gir» oppover og får bindingen framover, og justerer til et tyngre «gir» nedover og flytter bindingen bakover.

NYVINNING: Disse nye bindingene kan justeres fram og tilbake underveis i løpet ved hjelp av en fjernkontroll i stavene.
NYVINNING: Disse nye bindingene kan justeres fram og tilbake underveis i løpet ved hjelp av en fjernkontroll i stavene. Vis mer

- Ideen er veldig god og kan fort bli framtiden. Men jeg er usikker på om å justere det elektronisk er løsningen, for det finnes FIS-regler mot elektronikk og motorisert langrennsutstyr. Bindingene holder det de lover og kan fort bli en suksess for mange, men jeg er usikker på om det vil bli det i verdenscupen med det aller første, sier Nystad.

- Hvis FIS imidlertid godkjenner det, vil vi naturligvis teste det ut på trening. Da blir det eksperimentering. Nyvinninger er veldig spennende, og jeg er svært imponert over hvordan systemet fungerer.

Torsdag fortalte Vegard Ulvang, leder i langrennskomiteen i FIS, at Rottefella har søkt om å få tillatelse til å anvende de elektroniske bindingene i verdenscupen. Til Dagbladet sa Ulvang at søknaden vil bli behandlet av FIS' utstyrskomité i mai.

Bekymret for signaleffekten

Langrennslegenden Frode Estil synes ideen er veldig spennende, men ser også klare utfordringer ved nyvinningen.

- Det kom veldig brått på og er ikke noe jeg har hørt om før du nevner det. Jeg synes alle nyvinninger er spennende. Det er nok både positive og negative sider, sa Estil til Dagbladet på torsdag.

- Utfordringen er hvilken signaleffekt dette gir når alt blir så høyteknologisk og dyrt. Det kan ta langrenn vekk fra grasrotnivået. Det er nok ankepunktet med dette. Det er en uheldig tendens at sporten beveger seg i en dyrere og dyrere retning. Det er ikke ideelt for bredden, mener han.

Estil ser også at de elektroniske bindingene kan ha positive følger, blant annet kan det være gunstig for klassisk langrenn. De nye bindingene vil være en stor fordel for dem som går med festesmøring, i motsetning til de som staker på blanke ski.

- De nye bindingene kan bidra til å bevare den klassiske stilarten. Ved å justere bindingen og flytte den framover i motbakker, vil det lønne seg i større grad å gå diagonalgang enn å stake. Så kan man flytte bindingen tilbake igjen i utforkjøringen og få fordel av det, mener Estil.