Svenskefrelseren

Per Elofsson. Det heter mannen som skal få svenskene til å glemme Bjørn Dæhlie. Men først skal han få dem til å glemme tremilskollapsen.

Det svenske langrennspublikummet led seg gjennom 90-tallet. En ting var mangel på svensk suksess. Nesten like ille var den totale norske dominansen i herrelangrenn.

Men nå har svenskene fått tilbake smaken på langrenn igjen. Og grunnen heter Per Elofsson.

Aldri før har noen langrennssløper vunnet mer enn tre gull i ett og samme OL.

Før OL hadde mange svensker drømt om at Elofsson skulle bli den første - og etter hvert den største. Ja, kanskje til og med større enn tidenes vinterolympier, Bjørn Dæhlie. Aftonbladets sportskommentator spådde rent bord av Elofsson i Salt Lake City.

Men det som var en drøm, snudde seg fort til et mareritt på lekenes første konkurransedag.

Svenskenes nye skikonge parkerte før OL var skikkelig i gang. Halvveis på tremila hadde svensk langrenns «frälsare» fått mer enn nok.

Han - som alle andre - var knust og ydmyket av Johan Mühlegg.

Forbildet Dæhlie

For fire år siden måtte Sverige ta til takke med én OL-medalje i langrenn. Niklas Jonssons sølv på femmila bak Bjørn Dæhlie.

Dæhlie hadde planer om å avslutte langrennskarrieren med OL-gull i USA, men karrieren ble stoppet av en vond rygg. Dermed gikk verden glipp av en reell OL-duell mellom Elofsson og forbildet Dæhlie.

Det nærmeste man kommer en Dæhlie i disse vinterlekene er nettopp Elofsson. Stilen er lik og til tider har svensken virket like suveren som den norske langrennslegenden.

Men når det gjelder OL-meritter er det langt fram til Dæhlie. Det er likevel mange av dem som tror Elofsson skal gjøre et jafs i Salt Lake City. Svensken hadde gull i sikte på samtlige OL-øvelser i Utah. Og til tross for at det gikk skeis på åpningsdistansen, har svenskene håp om at Per Elofsson i det minste skal sørge for at Sverige tar sitt første OL-gull i langrenn siden Gunde Svan.

Alt annet vil være en enorm nedtur for de blågule.

Kollapset i junior-VM

På 90-tallet ble svenskene like lei av nordmenn på seierspallen, som det nordmenn var av Gunde Svans suksess på 80-tallet. Men det svenske pressekorpset fant trøst - og håp - i junioren Elofsson. VM-gull som junior både i 1996 og 1997 skapte forventninger om at storebror snart skulle bli størst igjen i langrennssporet.

I 97 vant Elofsson gull på tremila bare fire dager etter at det svartnet for ham på 10 km.

Elofsson måtte ta turen til sykehuset etter milløpet, men reiste seg - og var verdens beste junior noen dager seinere. Han var selv rask til å minne om forvandlingen fra 1997 da han måtte forklare seg for pressekorpset etter tremilssprekken på lørdag.

VM-konge i Lahti

Den enorme viljestyrken og vinnerviljen kjennetegner en hver mester - også gutten fra Röbäck utenfor Umeå. Han overlater ingenting til tilfeldighetene.

De første stavtakene tok han hjemme i Umeå som 6-åring. Elofsson prøvde seg på lagidretter, men som 14-åring la han bort hockeykølla og fotballskoene. Individualisten Elofsson bestemte seg for å satse alt med ski på beina og staver i henda.

En uendelig rekke med treningstimer har gitt resultater. Men det er ikke bare tradisjonell langrennstrening som ligger bak Elofssons suksess. Svensken kjører seg selv steinhardt. Om sommeren lar han musklene jobbe på sykkel opp bratte fjellsider og i joggesko over våte myrer.

Sitt definitive gjennombrudd fikk han sist sesong. Som første svenske siden Gunde Svan i 1989 vant han verdenscupen. Og i skyggen av finnenes dopingavsløringer, ble Elofssons langrennskongen av Lahti med to VM-gull.

Han har ikke gitt opp å bli OL-kongen av Salt Lake City også. I dag skal han revansjere tremila. Uten Mühlegg på streken blir det trolig Norge mot Elofsson.

<B>KOLLAPSET:</B> Det så lyst ut for Per Elofsson på tremila. Så sa det stopp for svensken, som prøver seg igjen på 15 km klassisk tirsdag kveld.