Sverige er sjanseløse i denne OL-kampen

For lange avstander til alpinbakkene i Åre stopper Stockholm i konkurransen mot München og Oslo.

 PARKERER SVERIGE:  For store avstander gjør svenskene sjanseløse i en eventuell OL-kamp mellom Stockholm og Oslo. FOTO: Vegard Grøtt / NTB scanpix.
PARKERER SVERIGE: For store avstander gjør svenskene sjanseløse i en eventuell OL-kamp mellom Stockholm og Oslo. FOTO: Vegard Grøtt / NTB scanpix.Vis mer

DA Lillehammer ble tildelt vinter-OL 1994, var den svenske kombinasjonen Østersund/Åre den hardeste konkurrenten. Avstemningen endte 45 - 39 i favør Lillehammer. Det var den gang svenskene hadde en av sportens sinteste tapere:

- Jag är inte besviken; jag är förbannad, sa Jon Bruno Jakobsson på direkten fra den sjokkerte folkemassen på torget i Østersund. Jakobsson var rådmann i Åre, hadde fulgt spillet om OL fra innsiden og kunne med rette være mer enn skuffet over at svenskene nok en gang ikke fikk vinterlekene.

OL-tildelinger seint på 1980-tallet under den olympiske Herre og Mester Joao Samaranch var ikke nødvendigvis rettferdige. Slik var den tette svenske vinterkombinasjonen opp mot grensen til Trøndelag slett ikke svakere enn vår egen Lillehammer.

Denne gangen er det annerledes. Tildelingene fra den internasjonale olympiske komite (IOC) er blitt adskillig mer forutsigbar etter at Samaranch-epoken var slutt. Det gjør Stockholm sjanseløse i 2022 både mot München og Oslo.

SVENSKENES største problem er ikke Stockholms manglende internasjonale posisjon som vinterby. Det sjokkerer neppe flertallet av IOC-medlemmene at byen må bygge en helt ny hoppbakke ved siden av det lille alpine lekebakken i Flottsbro rett sør for hovedstaden eller at hurtigløp på skøyter er tenkt plassert inn i en lokal bandyhall.

Den strukturelle utfordringen ligger i avstanden mellom Stockholm og hovedbasen for alpint mer enn 60 mil unna i Åre. Av og til er slike fly-avstander nødvendig for å få til for eksempel seiling i sommerlekene, men her er problemstillingen annerledes:

•• Alpint er en hoveddisiplin i vinter-OL, og må plasseres deretter.

Det alene gjør at svenskene alltid må slite for å få Stockholm inn i en søknad om vinterleker.

SANNSYNLIGVIS blir avstand til de sentrale alpinanleggene også en av Oslos største utfordringer. Med Lillehammer/Kvitfjell som base for alpint, strekker vi kjøretida på vei eller jernbane over to timer. Det er en avstand som langt på vei ødela lekene i Torino i 2006.
Her stiller München adskillig sterkere med alpint/hopp-senteret sitt i Garmisch-Partenkirchen minst en time kortere reise unna.

På den annen side er Lillehammer-navnet helt avgjørende inn i den tenkningen om etterbruk og miljøbevissshet som kan gi Norge disse vinterlekene. Et IOC i endring er på jakt etter symboler på en mer ansvarlig idrettspolitisk ledelse. Da passer beskjedenheten som foreløpig preger den norske OL-jobbingen.

MEN i olympisk sammenheng koster også beskjedenhet.

Der er svenskene i hvert fall ikke til å slå. Rapporten som fortalte at det er mulig for Stockholm/Åre å søke OL uten statsgaranti, fastsatte sluttsummen for lekene til under 10 milliarder kroner. Dette er mindre enn en tredjedel av det norske anslaget.

Før svenske og norske tallknusere gyver løs på de to søknadene for å sjekke realismen i tallene, er denne forskjellen uansett et tegn på at et vinter-OL kan bli akkurat så dyrt som den enkelte arrangør ønsker det. Det store spørsmålet er uansett hva de legger inn i festen i tillegg til selve idretten.

LIKEVEL er dette regnestykket helt annerledes for nordmenn enn for svenskene.

Mens Stockholm er sjanseløse til å få noe OL ut av planene i 2022, kan Oslo fortsatt vinne.

PS) Da IOC nylig ga Tokyo sommerlekene 2020, var japanernes planer om et kompakt OL en av hovedgrunnene til suksessen. I Tokyo blir 85% av lekene avviklet innenfor en radius på bare 8 km. Slik er det en tydelig dreining mot å etterspørre nærhet og entusiasme hos håpefulle OL-byer. Både folkefest og det rent sportslige teller mer for IOC etter at søkerprosessene ble tilnærmet åpne.