Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

DET vakre skistadionet Lugnet i Falun er selve festlokalet i den svenske nasjonalsporten. I går var det stappfullt, blågult og lykkelig med et hjemmepublikum som ventet på lokale favorittseire før enda en trivelig lørdagskveld med kramgoda låtar.

De populære svenske jentene kom fra en dundrende VM-suksess. Der ble det fire gull av seks mulige; bare avbrutt av det som kunne bortforklares som en tilfeldig smøremiss på stafetten:

• Den lange, blytunge Norges-epoken i langrenn var visst endelig over.

Men så var den slett ikke det likevel.

FOR da Kristine Stavås Skistad utklasset den dobbelte verdensmesteren Jonna Sundling på oppløpet i sprintfinalen, ble det dønn stille på Lugnet. Er virkelig Norge i ferd med å bli best i alt igjen?

Nå ser det sånn ut, selv om Sveriges trener i skuffelsen prøvde å forklare Sundlings nederlag mot den yngre og raskere norske konkurrenten, med den spesielt lange, slake avslutningen på løypa.

Kristine får så høy maksfart på skiene at det nesten ikke er til å tro. Den farta forandrer sporten i en fei, og utfordrer Sveriges grep på kvinnesprinten.

Da blir det meste fort norsk igjen også hos jentene.

Og 20 000 fortvilte svenske skifans er det siste denne sporten trenger.

FLERE vintre på rad med framgang for stjerneduoen Frida Karlsson/Ebba Andersson og suksessen til de svenske sprintjentene, har løftet langrenn tilbake til gamle høyder i Sverige. Til den tida tidlig på 1960 -og midt på 1980-tallet da de hvitkledte svenskene preget teten i sporet.

De nye svenske skiheltene er de siste fem sesongene blitt nasjonens kjæledegger. Allerede som 20-åring ble Frida Karlsson hentet på scenen flere ganger under Idrottsgallaen etter å ha nærmet seg suverene Therese Johaug på 10km under VM i Seefeld 2019. Framtida i internasjonal kvinnelangrenn virket svensk.

Nådestøtet mot naboen skulle komme denne første vinteren uten den irriterende uslåelige Johaug. Endelig en kvinneklasse der svenskene var store favoritter til å vinne alt på alle distanser med amerikanske Jessie Diggins og finske Kerttu Niskanen som de eneste utfordrerne.

Det ble ikke slik.

«Noen må sparkes»

MOT alle odds slo de norske skijentene tilbake:

• Til VM-stafetten i Planica forleden var det Norge som fikk fram det jevneste laget, og vant det mest prestisjetunge gullet.

På samme vis som de svenske favorittene har misset i verdenscupen sammenlagt, og nå er sjanseløse til å hente inn både Tiril Udnes Weng og hennes utfordrer Jessie Diggins.

FOR norsk kvinnelangrenn er det en sensasjonell rask utvikling. Tross alt er det mindre enn ett år siden den dominerende debatten i det norske langrennsmiljøet omhandlet skijentenes svake resultater.

Therese Johaug satt selv i det faglig tunge utvalget som sist høst leverte en rapport om hvordan norsk kvinnelangrenn kunne komme tilbake med en større bredde i toppen.

Dum svensk melding

BARE en skivinter seinere, kan også den rapporten framstå som krisemaksimering. Men det er ikke sant. Dette interne utvalget pekte med rette på den spesielle kraften i den brede, nasjonale skiidretten og ansvaret som følger med det å være verdensledende i en liten vintersport.

Det er all grunn til å se kritisk på kjønnsforskjellene i norsk eliteidrett; men bortsett fra den historisk kvinnedominerte håndballen, er ulikhetene kanskje minst i nasjonalsporten langrenn:

- Det er ikke sånn at alt står dårlig til. Norge har prestert bra, og det er stor rekruttering, påpekte utvalgets sjef Øyvind Sandbakk fra scenen da rapporten kom noen uker før sesongstart.

Så hyllet han bredden i langrennsmiljøet, flokkene med frivillige, de flinke klubbtrenerne og sportens godt utbygde skolesystem.

Altså all den hverdagskulturen som har hjulpet norsk kvinnelangrenn lynraskt tilbake på topp nivå.

Omtrent som den vante skigleden på svenske bygder og i snøsikre tettsteder, endelig har gitt de svenske skijentene en gledelig framgang.

MEN der de svenske favorittene denne flotte vinteren likevel ikke klarte å få ut hele potensialet sitt, har de norske skijentene overprestert.

Det har skjedd med vidt forskjellig utgangspunkt. Hardt kjempende Ingvild Flugstad Østberg avgjorde VM-stafetten for Norge etter det tette samarbeidet med den kunnskapsrike, eks-storløperen Pål Gunnar Mikkelsplass, sprinteren Kristine Stavås Skistad er blitt hjulpet tilbake til sitt eventyrlige toppnivå av en sosial bevisst ung trener i egen klubb, mens rutinerte Astrid Øyre Slind utviklet seg tålmodig sammen med langløperne gjennom det privatfinansierte Ski Classics.

Felles for alle tre, er den rausheten de ble møtt med hos landslagsledelsen. Der var utgangspunktet hele tida å få samlet en så god VM-tropp som mulig uten hensyn til ulik treningsbakgrunn.

Stoppet skandalen

ALT gikk greit fordi norsk skisport har avsluttet det meste av kranglinga om selve landslagsmodellen.

Etter tiår med internasjonal suksess er det åpenbart at de fleste av stjernene har fordel av sterkest mulige landslag. Nettopp den avklaringen gir også trygghet til å gjøre de personlige unntakene som bekrefter en riktig ramme for den norske elitesporten.

I VINTER har denne dels individuelle behandlingen gitt eneren Johannes Høsflot Klæbo hans desidert beste sesong. Men samtidig også sikret flott framgang for verdensmesterne Simen Hegstad Krüger og Pål Golberg som begge har vært tettere på det felles treningsopplegget til de to herrelagene under Eirik Myhr Nossum og Arild Monsen.

Akkurat som den overraskende store framgangen på kvinnelaget kommer tett på trenerduoen Sjur-Ole Svarstad og Stig Rune Kveen. I verdenscupen blir svenskene slått av norske landslagsløpere også når det gjelder bredden i toppen:

• Blant de 10 beste har Sverige bare Frida Karlsson på femteplass. Norge derimot har sammenlagtlederen og to løpere til.

Slipp henne fri!

Og det etter en skivinter som mange spådde ville bli en krisesesong for jentene.

DEN feilslutningen kom fordi de undervurderte styrken i den lokale norske skitradisjonen.

I stedet har Norge på rekordtid en mulig verdenscupvinner, trent fram en ny distansestjerne mot neste VM i Anne Kjersti Kalvaa, og fått tilbake gleden og farta hos vidunderet Kristine Stavås Skistad.

Hun som er så rask at det ble helt stille i Ski-Sverige.