DEN SISTE STORE:  Johann Olav Koss var den siste milløperen med et samlet nasjonalt hjemmepublikum. Her etter OL-gullet på 10 000 meter på Lillehammer 1994.
DEN SISTE STORE: Johann Olav Koss var den siste milløperen med et samlet nasjonalt hjemmepublikum. Her etter OL-gullet på 10 000 meter på Lillehammer 1994.Vis mer

Svikter norsk sportskultur

Helt feil å droppe den øvelsen som skapte de aller største idrettsheltene.

DU må være ganske optimistisk for å stille deg på barrikaden i kampen for å beholde 10 000 meteren på skøyter, men dette dreier seg uansett om å ta vare på en viktig del av norsk sportskultur. Det klassiske milløpet har siden 1893 vært scenen for noen av de største av våre nasjonale idrettshelter, og formet holdningene blant generasjon etter generasjon hos oss nordmenn om hva som egentlig skal til for å være god i idrett.

Derfor er det kanskje i seg selv et tegn på et skifte i norske sportskultur at det meste i denne saken allerede har skjedd uten at vi fikk det med oss:

•• For mer enn ett år siden vedtok ledelsen i det internasjonale skøyteforbundet (ISU) å kutte ut milløpet i EM.

NORSK STØPNING:  Per Willy Guttormsen; kalt Bettong for sin stayerevne, på vei mot verdensrekord på 10 000 meter under EM i 1968. Han var en typisk norsk langdistansehelt. FOTO: NTB / Scanpix.
NORSK STØPNING: Per Willy Guttormsen; kalt Bettong for sin stayerevne, på vei mot verdensrekord på 10 000 meter under EM i 1968. Han var en typisk norsk langdistansehelt. FOTO: NTB / Scanpix. Vis mer

Det ble avtalt på kongressen i den til nå forholdsvis ukjente skøytebyen Dublin, og var så fjernt fra den norske sportshverdagen at hverken hjemmepublikummet eller skøyteløperne selv skjønte rekkevidden av vedtaket.

Men det er alvorlig nok likevel.

FOR dette nye EM-programmet fra vinteren 2017 er selvsagt bare et første tak mot det egentlige målet:

VAKKER NORSK IDRETT :  Milkongen Fred Anton Maier på Bislett en vinterdag i 1965. Stort norskere blir det ikke. FOTO: Aftenposten/Jan A. Martinsen / Bjørn Fjørtoft .
VAKKER NORSK IDRETT : Milkongen Fred Anton Maier på Bislett en vinterdag i 1965. Stort norskere blir det ikke. FOTO: Aftenposten/Jan A. Martinsen / Bjørn Fjørtoft . Vis mer

•• Å få vekk 10 000 meter fra sporten for godt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Italienske Ottavio Cinquanta; den mektige presidenten i det internasjonale skøytepresidenten som systematisk har modernisert de ulike grenene i denne tradisjonsrike vintersporten siden han overtok som sjef tilbake i 1994, har tenkt å avslutte sin lange karriere med å fornye hurtigløp på skøyter radikalt.

Cinquanta vil fjerne 5 000 meter for kvinner og 10 000 meter for menn fra OL-programmet samt begge 1000 meter distansene, for slik å gi bedre plass til nyvinningene fellesstart og mix-stafetter.

EN KLASSIKER:  Hjalmar Andersen på vei mot OL-gull på 10 000 meter i Oslo 1952. FOTO: Aftenposten
EN KLASSIKER: Hjalmar Andersen på vei mot OL-gull på 10 000 meter i Oslo 1952. FOTO: Aftenposten Vis mer

Spørsmålet er om disse endringene vil øke utbredelsen av denne geografisk svært begrensete sporten.

FORELØPIG har tilsynelatende de fleste norske skøyteledere støttet moderniseringen, og vårt eget skøyteforbund har tidligere selv foreslått å erstatte 10 000 meter med 3 000 meter på EM-programmet. Bare Nederland har kjempet hardt mot endringene. Tross alt er det de som har overtatt de fleste aksjene i denne tidligere norske nasjonalidretten.

Nederlenderne er også de eneste som klarer å sponsorfinansiere en sport som mangler internasjonal bredde. Selve det klassiske milløpet er allerede begrenset til 8 deltakere i EM. Denne innskrenkningen gir også færre som satser på distansen og et klart fallende nivå:

VÅR EGEN KULTUR:  Oscar-statuetten; engang en av norsk idretts største trofeer. Oscar Mathisen vant fem VM og tre EM, og formet en hel skøytenasjon. Da juryen droppet 10 000 meter til fordel for 3 000 meter under et Oscar-stevnet 1969, stormet et rasende norsk publikum isen i protest. Du trikset ikke med milløpet i Norge den gangen. FOTO: NTB / Scanpix.
VÅR EGEN KULTUR: Oscar-statuetten; engang en av norsk idretts største trofeer. Oscar Mathisen vant fem VM og tre EM, og formet en hel skøytenasjon. Da juryen droppet 10 000 meter til fordel for 3 000 meter under et Oscar-stevnet 1969, stormet et rasende norsk publikum isen i protest. Du trikset ikke med milløpet i Norge den gangen. FOTO: NTB / Scanpix. Vis mer

•• I det siste mesterskapet var det hele 55 sekunders differanse fra vinneren Sven Kramer og sistemann på 10 000 meteren.

På en distanse med løpstid på mellom 13 og 14 minutter, er sju prosent forskjell mellom Europas åtte beste skøyteløpere oppsiktsvekkende mye. Så ble da også kvoten på 16 løpere i siste OL ikke engang fylt opp. Det manglet to mann på 10 000 meteren i Sotsji, og da mangler distansen tilsynelatende sin berettigelse.

MEN uansett er det spesielt å bytte en 122 år lang tradisjon med et nytt øvelsesprogram som i seg selv knapt har noen kraft til å trekke nye land til skøytesporten. Den beste idretten blir gjerne forsterket gjennom en slik lang, repeterende historie. Det er det som bygger kultur og fornyer interesse, og nettopp milløpet har vært kongedistansen helt siden norske Oscar Fredriksen fikk notert den første verdensrekorden med 20,21.4 i Amsterdam 1893.

PLASS FOR UTLENDINGER:  Nederlandske Ard Schenk ble populær i Norge fordi han behersket alle distanser. Her som verdensmester på Bislett. FOTO: Ivar Aaserud Aktuell / Scanpix.
PLASS FOR UTLENDINGER: Nederlandske Ard Schenk ble populær i Norge fordi han behersket alle distanser. Her som verdensmester på Bislett. FOTO: Ivar Aaserud Aktuell / Scanpix. Vis mer

Sammenlagtseieren i det stevnet gikk likevel til legendariske Jaap Eden; historiens første skøytekongen, og siden har denne sporten helst vært en nasjonskamp mellom Nederland og Norge.

Da bør vi ta utgangspunkt i vår egen sportshistorie, og gjøre en innsats for det som så lenge har vært idrett på norsk.