NEKTET INNSYN: I over to år har russiske myndigheteer nektet omverdenen innsyn i dopinglaboratoriet i Moskva. Det betyr at Sergej Ustjugov ikke har fått sjansen til å vise at mistankene mot ham ikke stemmer. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
NEKTET INNSYN: I over to år har russiske myndigheteer nektet omverdenen innsyn i dopinglaboratoriet i Moskva. Det betyr at Sergej Ustjugov ikke har fått sjansen til å vise at mistankene mot ham ikke stemmer. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Doping Russland

Sviktet i Moskva: - Russeren fikk ikke samme sjansen som Johaug

Det skjulte dopingmaterialet i Moskva kan gjøre at Sergej Ustjugov slipper mer mistanke. Hvorfor har ikke Russland gitt skihelten sin denne muligheten før?

TIL SLUTT fikk ekspertene fra Verdens Antidopingbyrå (WADA) starte kontrollarbeidet med det avstengte russiske datamaterialet i dopinglaboratoriet i Moskva fra svindelen før Sotsji-OL. Seint i går kveld ble det meldt om null problemer med å få ut de omstridte datafilene der.

Om dette materialet ble manipulert før det ble frigitt, vet vi foreløpig ikke. Heller ikke om det inneholder opplysninger som kan hjelpe fram sannheten i de mange pågående sakene om hvilke av de russiske utøverne som var med på dette organiserte jukset.

Det vi imidlertid helt sikkert vet, er at alt dette hemmeligholdet skader de utøverne som muligens har holdt seg rene midt i all svindelen.

For eksempel Sergej Ustjugov som under Tour de Ski nylig boikottet all presse fordi han ikke orket å snakke mer om doping.

DENNE ursterke russeren er en av vinterens største VM-favoritter. I det siste mesterskapet i OL i Pyeongchang for under ett år siden, ble han holdt utenfor på mistanke om alt ikke var i orden. Graden av mistanke vet vi ingen ting om.

Den var i hvert fall sterk nok til at ekspertgruppen til den internasjonale olympiske komité (IOC) ikke ville invitere ham til OL. Muligens var det fordi Ustjugov som ganske ung i 2014 deltok i Sotsji på et russisk lag der de fleste mistet medaljene sine og en etter en ble utestengt av IOC fra all olympisk idrett for sin del i den russiske statssvindelen i forkant og under disse lekene.

De individuelle straffene i langrenn ble seinere med få unntak annullert av Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) fordi dommerne ikke fant det bevist at den enkelte utøver hadde medvirket til svindelen. Dermed gikk Ustjugov lagkamerater som Evgenij Belov og Aleksandr Legkov fri.

Det samme kan vi ikke helt si om Ustjugov. For da hadde han ikke fortsatt følt seg jaget.

ANSVARET for at denne mistanken er blitt hengende, hviler på flere aktører. I forkant av Pyeongchang-OL tok det lang tid før IOC i det hele tatt ville si noe om kriteriene for å slippe til russiske enkeltutøvere under nøytralt flagg. De som ble nektet start, fikk ingen konkret begrunnelse.

Alle de 111 russiske utøverne som ikke ble invitert, ble gitt en anonym prøving før avslaget. IOCs dopingeksperter visste altså ikke at det var Sergej Ustjugov sin sak de behandlet. De strøk ham på lista over Russlands 500 OL-kandidater, fordi den anonyme forhistorien hans ikke var troverdig i forhold til spørsmålet om det her hadde foregått juks.

Etterpå har omverdenen ikke fått vite noen ting om hvilke fakta Ustjugovs anonyme dop-CV inneholder.

DET er mildt sagt svært beklagelig fordi denne lukkede saksbehandlingen ikke gir oss noen klare retningslinjer for hva som egentlig skal til for å holde en utøver utenfor et internasjonalt mesterskap. At dette beviskravet åpenbart er mindre enn å bli dømt av CAS, tar ikke vekk hele mistanken.

Det gjør i og for seg heller ikke den CAS-behandlingen som Ustjugovs lagkamerater fikk. Foreløpig foreligger bare dommen mot Aleksandr Legkov skriftlig. Den konsentrerer seg om at IOC ikke har lagt fram tilstrekkelig bevis for at han som enkeltutøver har visst hva han eventuelt har vært med på. Retten holder det som sannsynlig at det virkelig har foregått en stor organisert russisk svindel, men krever mer bevis for å straffe Legkov.

CAS har satt grensen for bevis på innholdet i selve prøven. Der Legkovs tre Sotsji-tester i seg selv var rene, ble bobstjernen Alexander Zubkov av den samme juryen felt for et abnormt saltinnhold i sin ene prøve. Dette er de to eneste dommene fra hastesakene om russisk OL-deltakelse i Pyeongchang i fjor vinter som foreløpig er publisert, og selv med de samme dommerne framstår de ikke helt entydige. Til det er denne svindelen rett og slett for vanskelig.

For det er fortsatt et slør av hemmelighold over det meste av det som foregikk av russisk doping i forkant og under Sotsji-lekene i 2014.

NETTOPP alt hemmeligholdet er utfordringen til alle disse etiske prosessene. Å sørge for åpenhet rundt rettstilstanden, er derfor et ansvar både for IOC og det internasjonale Skiforbundet; to organisasjoner som til vanlig foretrekker skjulte prosesser i de mest følsomme sakene.

I tillegg er Ustjugov helt til nå blitt totalt sviktet av sine egne. Først og fremst gjennom selve den organiserte russiske Sotsji-svindelen, men også i mangelen på troverdig opprydning.

Det er ironisk at dette rammer den langrennsløperen som mest lojalt har kjempet mot de internasjonale sanksjonene mot lagkameratene. Sergej Ustjugov avsluttet jo sitt siste mesterskap i Lahti 2017 med å gi sine fire medaljer derfra til kameratene som da allerede var suspendert av FIS for Sotsji-svindelen.

Hvorfor bidrar da ikke russiske sportsmyndigheter til at han slipper å ha mistanken hengende over seg?

FOR i de rundt 2 800 prøvene som russiske myndigheter inntil i går har nektet å gi WADA innsyn i, finnes også dokumentasjon som i beste fall kan styrke tilliten til Sergej Ustjugov. Kanskje har han et prøvesett i dette materialet som forteller at hans tester aldri er blitt manipulert? Det er denne muligheten som russiske myndigheter i mer enn to år har ranet fra sine egne rene utøvere.

FORSKJELLEN fra våre egen store dopingsak er slående. Der Antidoping Norge sørget for at Therese Johaugs sak både fikk en kvalitativ sterk politietterforskning, innsyn i det faste kontrollregimet rundt norske topputøvere og en åpen nasjonal rettsbehandling, har de russerne nektet Ustjugov muligheten til å belyse mistanken mot ham.

I Johaugs sitt tilfelle endte denne nasjonale åpenheten med en grundig skriftlig dom i CAS. Det er denne dommen som slår fast at hun ikke bevisst har gjort noe ulovlig. Det gjør at hun kan slippe å bli merket som doper av alle som er villig til å lese seg opp på sakens realiteter.

Den muligheten har russerne foreløpig ikke gitt Sergej Ustjugov, og det er nitrist for dem som vil ha en ren idrett.