Svinedyrt Tromsø-OL

Økonomiprofessor Olav Spilling tror et Tromsø-OL blir langt, langt dyrere enn OL-komiteens anslag.

TROMSØ (Dagbladet): OL-komiteen i Tromsø anslår selv inntektene til 8,6 milliarder, hvorav hele 2 milliarder er sponsormidler. Kostnadene er beregnet til 11,6 milliarder kroner. Spilling mener det siste beløpet er urealistisk lavt.

- Tromsø-miljøet må knytte til seg ekstern, uavhengig fagekspertise som kan sørge for kvalitetssikring og korrektiver. Det må skje raskt, før Stortinget skal fatte sin beslutning, sier Spilling, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Han peker på at sluttregninga for Lillehammer-OL i 1994 til slutt ble 10 milliarder kroner.

Må bla opp

- Når man i Tromsø sier at et OL hele 20 år seinere skal koste bare halvannen milliard mer, så virker det ikke troverdig. OL er gøy og Tromsø er en utmerket arrangørby, men man må også ha klart for seg at den samfunnsøkonomiske nytten blir svært liten i forhold til de enorme midlene Staten vil måtte spytte inn, mener han.

Tromsøs kommuneøkonomi er hardt presset. Bare søknaden til IOC vil koste minst 75 millioner kroner. Idrettsforbundet vil ikke betale.

Ordfører Herman Kristoffersen har lovet at det lokale næringsliv og staten skal stille med midlene. OL skal ikke koste innbyggerne ei krone.

- Det virker helt urimelig at en kommune som søker OL selv ikke vil være med på å betale en del av kostnadene. Det er helt feil signal, sier Spilling.

Få arbeidsplasser

Han mener også at mange har overdrevne forestillinger om OL-effektene. Han har selv analysert de økonomiske ringvirkningene etter Lillehammer-OL.

- Resultatene i regionen står ikke i samsvar med satsingen i forkant. Det har vært svært få varige virkninger målt i arbeidsplasser, etter anleggsfasen før OL. Den næringsmessige effekten var kortsiktig, sier han.

Han mener Tromsø-regionens potensial er knyttet til reiseliv og sjømateksport, selv om effekten også her gradvis vil avta i åra etter OL.