Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Swix-ledelsen visste ikke at tålegrensen for PFOA var satt ned

Swix blodtester ansatte - feilinformerte om helserisiko

Swix har testet produksjonsarbeidere som lager skismøring, for fluorinnhold i blodet siden 2010. Det er funnet klart forhøyede fluorverdier.

VILLEDET OM GRENSE: Da Arbeidstilsynet var på tilsyn hos Swix på Lillehammer 8. oktober fikk de beskjed om at flourverdiene i blodet hos dem som jobber med skismøring lå langt under grensen for helserisko. Det stemte ikke. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VILLEDET OM GRENSE: Da Arbeidstilsynet var på tilsyn hos Swix på Lillehammer 8. oktober fikk de beskjed om at flourverdiene i blodet hos dem som jobber med skismøring lå langt under grensen for helserisko. Det stemte ikke. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Selv om verdiene har gått nedover siden den årlige testingen begynte i 2010, ligger de for flertallet av de testede fortsatt klart over tålegrensen som gjelder i dag.

Da testresultatene kom i 2018 lå alle testede under daværende tålegrense. Men Swix har ikke informert sine ansatte om at Folkehelseinstituttets vurdering av helserisiko ble dramatisk endret, på bakgrunn av ny kunnskap, i desember 2018.

Arbeidstilsynet fikk dessuten feilaktig informasjon da senioringeniør Kari Mork hos Arbeidstilsynet 8. oktober i år ledet et tilsyn hos Swix på Lillehammer.

Sammen med Fylkesmannen fikk tilsynet for første gang opplyst at Swix hvert år siden 2010 hadde tatt blodprøver av sine de som jobber med produksjon av skismøring, for å måle nivået av fluorkarboner (PFAS) i blodet. Det er særlig stoffet PFOA de har vært oppmerksomme på, fordi dette regnes som svært skadelig -b og kan dannes når fluorsmøring produseres.

Ekspertisen informerte

Forsknings- og utviklingssjef i Swix, kjemikeren Christian Gløgård, redegjorde for blodtestingen, delte ut 2017-verdiene og opplyste at produksjonsarbeidere har høyere fluorverdier i blodet enn normalbefolkningen.

Men, understreket han: Verdiene ligger svært langt under tålegrensen.

SUKSESSMØRING: Siden slutten av 1980-tallet har Swix produsert Cera F og annen fluorsmøring. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SUKSESSMØRING: Siden slutten av 1980-tallet har Swix produsert Cera F og annen fluorsmøring. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

I Arbeidstilsynets rapport står det da også: «Det er målt lave verdier sammenliknet med det som er anbefalt av folkehelseinstituttet.»

Da Dagbladet tok kontakt med Kari Mork fortalte hun at Arbeidstilsynet var tilfreds med arbeidsforholdene på smøringsfabrikken. Hun sa at Gløgård hadde forklart at fluorverdiene i arbeidernes blod lå enormt langt under grenseverdiene.

På spørsmål om hvilken grense Gløgård nevnte, måtte Mork sjekke notatene sine, og skriver tilbake i en e-post:

«Hei, jeg har sjekket notatene mine. Har skrevet at grenseverdien er på 1500 ppm (parts pr million) som tilsvarer 1500 ng/ml.»

Det Gløgård ikke nevnte var at tålegrensen som Folkehelseinstituttet (FHI) bruker, ble satt ned til 9 ng/ml i desember 2018. Den ble da satt ned fra 800 ng/ml. Grensen er fastsatt av den europeiske myndigheten for mattrygghet (EFSA), og seniorforsker Line Småstuen Haug ved FHI bekrefter at det er denne instituttet forholder seg til.

-TRIST: De norske landslagsstjernene om Dagbladets fluoravsløringer. Vis mer

Over dagens grense

De høyeste PFOA-verdiene blant ansatte ligger fremdeles i 2018 betydelig over dagens tålegrense på 9 ml/ng.

Fem av syv testede ansatte i 2018 lå over grensen på 9 ng/ml. Snittet var 30,4.

De høyeste tre lå på 58-64 ng/ml - inntil 30 ganger høyere enn normalverdien:

I normalbefolkningen er nemlig snittet 2,4 og medianen (midterste verdi) på 1,9, mens Dagbladet har avdekket at ivrige amatør-skismørere hadde langt høyere verdier.

Munnkurv

Da Dagbladet ville snakke med Swix-ansatte om saken nå i november, fikk de ansatte beskjed at all kommunikasjon med Dagbladet skulle gå via Gløgård. En avtale vi hadde fått med en ansatt, ble trukket.

Selv ikke driftssjef Torbjørn Haugen ønsket å kommentere blodverdiene og tilsynet. Konfrontert med dette lovte Swix-direktør Åge Skinstad å oppklare misforståelsen om at ingen andre enn Gløgård og ham selv skulle uttale seg.

Noen timer senere skrev Skinstad i en sms at driftssjefen likevel ikke vil snakke med Dagbladet, da han ikke så noen «grunn til at du ikke kan ta det med Christian (Gløgård)».

Snakker litt likevel

Dagbladet møter likevel opp på Swix-fabrikken. Da er kontorene tomme, og ingen kan svare på spørsmål. Vi forsøker driftssjef Haugen på telefon.

Han sier han ikke husker hvilke nivåer Swix anser som trygge:

- I 2011 tok vi disse partikkelmålingene og sånt for første gang, så det husker jeg rett og slett ikke nå. Men jeg husker at vi var veldig langt unna det som var ansett som kritisk da. Den gangen var det ingen som visste hva som var farlige nivåer, men det ble satt en antatt grense.

- Dere har ikke fått noen kontramelding på det?

- Nei. Ingenting. Vi har gjennomgang av disse prøvene hvert år i arbeidsmiljøutvalget sammen med bedriftshelsetjenesten, så det er de som vurderer utviklinga. De legger fram sin vurdering av utviklinga, så sitter vi med de samme anbefalingene som verneombudet og ledelsen.

Tillitsvalgte: Stoler på ledelsen

Tillitsvalgt ved fabrikken, Svein Tore Sørsveen, støtter ledelsen.

- Vi har fått klar beskjed om at vi ligger under tålegrensen. Vi har hvert år fått beskjed om grenseverdiene, sier han.

- Så når jeg forteller deg at grensen i desember 2018, etter at dere fikk fjorårets målinger, ble satt ned til 9 ng/ml fordi helsemyndighetene mener det er større helserisiko enn man trodde på lave PFOA-nivåer, så tror du meg ikke?

- Nei, jeg stoler på mine sjefer, sier Sørsveen.

- Så de ansatte føler seg ikke ført bak lyset?

- Nei.

BLE IKKE VARSLET: Christian Gløgård i Swix mener han burde blitt varslet av Folkehelseinstituttet (FHI) om ny og lavere grense for helserisiko. Ikke vår jobb å varsle, sier FHI. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
BLE IKKE VARSLET: Christian Gløgård i Swix mener han burde blitt varslet av Folkehelseinstituttet (FHI) om ny og lavere grense for helserisiko. Ikke vår jobb å varsle, sier FHI. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Etter at Dagbladet tok kontakt ringte Sørsveen til Gløgård. Etterpå forklarte Sørsveen i en epost til Dagbladet at «vi ikke har fått informasjon om grensa på 9 av helsemyndighetene ennå fordi den kom etter at vi analyserte resultatene for i fjor.» At ledelsen ikke har fulgt med og holdt de ansatte oppdatert om ny grense for helserisiko, bekymrer ham ikke.

- Jeg stoler på den informasjonen vi får og at de ansatte for den oppfølgingen de trenger, understreker Sørsveen.

Swix: Visste ikke

Christian Gløgård sier at bedriften følger veldig godt med i reguleringer på området, men medgir:

- Jeg fanget ikke jeg opp at de har en midlertidig tålegrense som nå kommer opp på 9 ng/ml i forhold til forhøyet kolesterol. Det er en av de tingene som jeg ønsker å lære mer om.

- Den grensa kom i 2018?

- Ja, den kom for litt mindre enn ett år siden, så den er ikke jeg blitt varslet om. Jeg hadde kanskje forventet å bli varslet om det, men jeg tror kanskje at vi fikk resultatene våre for 2018 før den midlertidige tålegrensen kom.

VIL SNAKKE ALENE: Brav Norway/Swix-sjef Åge Skinstad (t.v.) og forsknings- og utviklingssjef Christian Gløgård ser helst at det er bare de to som uttaler seg på vegne av Swix. En ansatt på Swix-fabrikken trakk seg fra intervjuavtale med Dagbladet, etter å ha konsultert Gløgård. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIL SNAKKE ALENE: Brav Norway/Swix-sjef Åge Skinstad (t.v.) og forsknings- og utviklingssjef Christian Gløgård ser helst at det er bare de to som uttaler seg på vegne av Swix. En ansatt på Swix-fabrikken trakk seg fra intervjuavtale med Dagbladet, etter å ha konsultert Gløgård. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Gløgård sier tallene han brukte stammer fra en rapport fra det europeiske kjemikaliebyrået ECHA i 2015, der det diskuteres mulige «farenivåer» på 800 og 1600 for henholdsvis folk flest og arbeidere.

Folkehelseinstituttet sier på sin side at de forholdt seg til en grense på 800 ng/ml i 2010, og fra desember 2018 en grense på 9 ng/ml. FHI skiller ikke mellom arbeidere og andre.

- Men burde ikke du fulgt bedre med i timen og informert de ansatte, Gløgård. Det gjelder jo deres helse?

- Vi har et selvstendig ansvar for å fange opp slike endringer, men har hatt en så tett dialog med FHI de siste 10 årene på dette at vi nok hadde forventet å bli varslet, selv om helseeffekten først og fremst er knyttet til forhøyet kolesterol.

Line Småstuen Haug sier Folkehelseinstituttet ikke har noe ansvar for å «varsle» Gløgård.

Info satt langt inne

Dagbladet har siden juni i år bedt Swix om å legge fram alle helse- og miljøundersøkelser knyttet til fluorskismøring, siden fluorsmøringen Cera F ble lansert i 1987-88.

-SPENNENDE: Smøresjef Stein Olav Snesrud synes det blir spennende å se hvordan fluorforbudet vil håndheves fra neste sesong. Video: Kristoffer Løkås. Reporter: Fredrik Stuve Vis mer

Lenge hevdet Swix at den eneste undersøkelsen var laget i 1990, av deres nå skandaliserte underleverandør Miteni, som konkluderte med at fluorsmøringen var ufarlig. Så kom den såkalte STAMI-undersøkelsen i 2009, som førte til bedre arbeidsforhold for proffsmørerne.

Først under et møte mellom Swix og Dagbladet i oktober, fortalte Christian Gløgård om blodtestingen som startet i 2010.

- I 2009, i forbindelse med STAMI-undersøkelsen, ble råvarer fra Swix undersøkt av STAMI. Det ble da blant annet funnet PFOA, både hos Swix og noen konkurrenter, sa Gløgård.

Han sa det ble funnet PFOA i glider-produkter som benyttet råvaren kalt F65A.

Stolte ikke på Miteni

Gløgård forteller videre at Miteni omtrent samtidig hadde gjort en undersøkelse av sine produksjonsarbeidere.

- Man hadde funnet forhøyede PFOA-verdier hos fabrikkarbeiderne. Jeg tipper dette var 2009, men det har jeg ikke noe skriftlig på. Det som da skjer er at det reiser spørsmål med en gang, om denne F65A kan bli til PFOA. Det vet jeg, etter personlig kommunikasjon, at man spurte den gangen vår italienske leverandør, og vi fikk et klart svar at F65A ikke kan bli til PFOA, forteller Gløgård.

Han legger til:

- Det som skjer deretter er at man likevel velger å starte egne undersøkelser.

Swix’ teori var altså at produksjonsarbeidene på Lillehammer kunne ha fått PFOA i kroppen fra gliderproduktene som brukte F65A. Det viste seg å stemme, mener Gløgård.

Annerledes i dag

FHI skrev, etter å ha analysert blodprøvene i 2010, at det var «liten direkte bekymring for individuell helse».

Gløgård viste til FHIs vurdering fra 2010, da Dagbladet stilte spørsmål. Han understreket at det var funnet forhøyede verdier, men at de lå langt under tålegrensen.

FHI-forsker Line Småstuen Haug understeker nå at den vurderingen FHI gjorde i 2010, ville sett helt annerledes ut i dag - fordi man nå vet så mye mer om helsefarene.

- Tok personvernhensyn

- Vi har aldri holdt noe tilbake. Vi har alltid vært helt åpne, sa Swix-sjef Åge Skinstad, da Dagbladet i oktober spurte om hvilken informasjon de satt på om helse- og miljøfare.

- Hvorfor har dere da ikke informert om blodtestingen og mistanken om at F65A kunne gi forhøyede verdier av PFOA i blodet?

- Av personvernhensyn, sier Christian Gløgård.

De to forteller at stoffet F65A fra 2016 ble faset ut av produksjonen. Med dette mener de at problemet med at de ansatte eksponeres for PFOA som opptas i kroppen nå er løst.

Tror Swix snakker sant

- Men hva mener Arbeidstilsynet om at de ble feilinformert under tilsynet?

- Arbeidstilsynet har forutsatt at de grenseverdiene Swix henviser til er de som gjelder, og vi har derfor ikke ettergått dette selv, sier regiondirektør Kjell Haugen i Arbeidstilsynet.

Han finner ingen grunn til å være kritisk «med den kunnskapen vi har i dag». Etter Dagbladets henvendelser vil tilsynet likevel undersøke saken nærmere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media