Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Lager returordning for fluorsmøring:

Swix lover å rydde opp

Swix tar radikale fluorgrep og legger om produksjonen, utviklingen, håndteringen og kontrollen med fluorsmøringen.

TAR GREP: Konstituert adm. dir. i Swix-eieren Brav, og styremedlem Vegard Ulvang, forteller om hva de gjør for å føre Swix inn i en fluorfri smøringsframtid. Foto: Nina Hansen
TAR GREP: Konstituert adm. dir. i Swix-eieren Brav, og styremedlem Vegard Ulvang, forteller om hva de gjør for å føre Swix inn i en fluorfri smøringsframtid. Foto: Nina Hansen Vis mer

Swix har fått mye kritikk i kjølvannet av Dagbladets serie om fluor i skismøring, «Glidens Pris», men serien har også vært en vekker for dem.

Onsdag fortalte Swix-eier og leder av etikk-rådet i Norges oljefond, Johan H. Andresen, at Brav-konsernet legger om rutinene for kontroll av underleverandører, også i Europa, fordi de ble overrasket over Dagbladets avsløringer av forholdene på den italienske fabrikken som produserte fluoren deres.

Og ikke minst fordi de som verdens største produsent av skismøring er nødt til å forholde seg til det ferske fluorforbudet som ble vedtatt av det internasjonale skiforbundet, FIS, i høst.

Forbudet innebærer at all fluorsmøring i skirenn helt ned til kretsnivå i Norge og resten av verden blir forbudt å bruke fra neste sesong. Det gjorde at Swix kastet om på utviklingen og produksjonen av skismøring allerede før jul.

Framskynder fluorfrihet

I utgangspunktet hadde Swix som mål å være fluorfrie i produksjonen av skismøring fra sesongen 2022, forteller selskapet. Nå tar de mål av seg til å være det allerede neste år.

- Når det gjelder festeprodukter beholder vi den gamle serien som alltid har vært fluorfri, sånn som Blå Extra og Universal klister, men så lager vi en ny pro-serie som også er fluorfri, og som skal dekke konkurransebehovene, sier konstituert administrerende direktør i Brav, som eier Swix, Åge Skinstad.

Sammen med styremedlem Vegard Ulvang tar Skinstad i mot Dagbladet i Bravs lokaler på Frysja i Oslo. De er opptatt av å få formidlet at Swix tar fluoravsløringene i Dagbladet på alvor, og ønsker å fortelle hva de gjør for å bli kvitt fluoren i produktene sine. Det er et arbeid de har holdt på med i et par år, forteller Skinstad.

Men all den tid skiskytterne ikke er omfattet av fluorforbudet, er det fortsatt et marked for fluorbasert skismøring, også i Norge.

- Det er ikke sikkert at det er det, sier Vegard Ulvang.

- Akkurat nå er det sånn, men det har vært gjennomført et viktig møte, og det blir et samarbeid hvor vi utvikler metoder for å teste for dette, fortsetter han.

Gode testresultater

Etter FIS-forbudet vedtok det internasjonale skiskytterforbundet IBU å fortsatt tillate fluor i påvente av en verifisert testmetode for å avsløre eventuelt juks.

Testmetoden som ble brukt under Hovedlandsrennet på Gålå forrige sesong kan være løsningen. Inntil den blir verifisert, befinner altså skismøringsprodusentene seg i en situasjon der enkelte fluorskismøringer fortsatt er lovlige og etterspurte, men i et marked der etterspørselen blir markant mindre.

Skinstad viser fram den nye serien fluorfrie glidvoksprodukter og forteller at på kaldt føre med tørr snø, er fluorfrie alternativer minst like gode som smøringene som har fluor.

Det viser tester Skinstad har vært med på, blant annet under verdenscuprennene i Davos før jul og under Tour de Ski.

- VR-serien har litt fluor, en halv prosent omtrent, og grunnen til det er at det skal være mindre isingsfare slik at skiene slipper, som vi sier. Vi gjør om denne nå til å bli fluorfri, vi tar bort R-en og skriver P, det blir forkortelsen for Pro. Det er generelt dårligere feste på den med fluor, men på nullføre gjør den halve prosenten med fluor at du får litt bedre feste uten at skiene iser, sier Skinstad, og blir fulgt opp av UIvang:

- For å bruke den folkelige betegnelsen, så er det på kladdeføre det er best med litt fluor, for det går ikke is i dem. Men på alle andre fører er det en fordel med dem som ikke har fluor. Når du går vanlige skirenn brukes det mye mer av de som ikke har fluor, totalt sett, for det er mer slitestyrke i dem. De holdes bedre på skiene.

Ny type smøring

Etter Dagbladets artikkelserie «Glidens Pris», som har avslørt de reelle helse- og miljøfarene ved fluoren som brukes i skismøring, har Ski-Norge reagert med handlekraft.

Maskeprodusenten Skydda melder om rekordsalg av beskyttelsesutstyr, under den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen ble det for aller første gang innført et maskepåbud i smørebodene på skistadion, og i år har klubber og kretser oppnevnt egne HMS-ansvarlige for de ivrigste amatørsmørerne.

Tiltakene i Ski-Norge kom før det internasjonale forbudet mot bruk av all fluor i skismøring for samtlige skirenn i regi av det internasjonale skiforbundet.

For Swix betyr det i praksis at store deler av verdensmarkedet for fluorholdig smøring blir borte.

Skinstad står med en ny forpakning svart festevoks med det nypatenterte stoffet grafén i.

- Vi har allerede tatt ut fluoren av denne, og vi merker ikke forskjell, sier Skinstad.

- Hvis det ikke er forskjell på dem med og uten fluor, hvorfor har dere laget voks med fluor fram til nå?

- Nå er det et salgsargument at det står fluorfri, men det er ikke mer enn to, tre år siden at det var at salgsargument at det var litt fluor i det. Folk spurte etter det. I mindre utvikla markeder enn det norske, blir det fortsatt spurt om man kan få fluor i de fluorfrie smøringene våre. Det er jo ikke et ulovlig produkt, men med det som vi har lært oss etter hvert, så utvikler vi hele serien med konkurransevoks uten fluor, sier Skinstad.

Lager returordning

Vegard Ulvang legger til:

- Poenget til dem som har jobbet her, helt fram til i høst, har vært å lage den raskeste skismøringen. Å gjøre skituren best mulig for flest mulig innenfor det lovreglementet som har vært. Fluor har hatt en positiv klang, og derfor har man kanskje brukt det mer enn det som har vært nødvendig, sier han, og følges opp av Skinstad igjen:

- Vi skal ikke produsere og utvikle nye fluorholdige produkter, og vi bør ikke produsere mer i år enn det som er nødvendig, så alt det nye vi utvikler er fluorfrie produkter. Vi har kutta, satt strek over all produktutvikling med fluor. Men de produktene vi har, som er salgbare og innenfor reglene etter 4. juli, de fortsetter vi med så lenge det er behov for dem. Hvis vi kutter de, er vi ute av markedet, for å si det sånn, sier han.

- Hva gjør dere med de produktene som ikke er innafor reglene fra juli?

- Vi har sendt ut brev til butikkene om at han vi brukte som rådgiver sa til oss at det som var solgt ut til butikk, det kunne selges ut av butikk. Men så leste han litt nøyere, og så fikk vi en ny beskjed. Da sendte vi ut brev til butikkene og sa at det som er uåpna kan butikkene returnere til oss 3. juli, når de ikke lenger har lov til å selge dem. Så bytter vi dem i fluorfrie produkter, eller eventuelt da andre lovlige smøreprodukter.

- Det blir en returordning på dette?

- Ja, og det har alle butikkene fått beskjed om. Det som er åpna har vi bedt dem om å levere til sin nærmeste miljøstasjon.

Dagbladet har vært i kontakt med de største sportskjedene i landet, og flere forteller om tildels store lagre av fluorsmøring. Skinstad og Swix har ikke regnet på hvor mye denne returordningen kommer til å koste dem, men det kan være snakk om flere millioner kroner, avhengig av hvor mye av fluorsmøringen utenfor 2020-reglene som er ute i markedet og som forblir usolgt.

Nylig endret også Miljødirektoratet anbefalingen om hvor man skal kaste fluorsmøringene. I smørevettreglene står det at avfallet skal i restavfallet, mens direktoratet nå anbefaler at det leveres inn som farlig avfall.

- Hva kommer dere til å gjøre med det som returneres?

- Det må vi destruere på en ordentlig måte, sier Vegard Ulvang.