FLUORSKANDALEN I ITALIA

Swix visste om skrekknivåene

For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse.

REKORDNIVÅ: Lorenzo Crosara jobbet i 20 år med å lage skismøring for Miteni. Han har rekordhøye PFOA-nivåer i blodet og har fått hjerneslag på jobb. Foto: Nina Hansen
REKORDNIVÅ: Lorenzo Crosara jobbet i 20 år med å lage skismøring for Miteni. Han har rekordhøye PFOA-nivåer i blodet og har fått hjerneslag på jobb. Foto: Nina Hansen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det var i 2009 at den italienske professoren Giovanni Costa ved Universitetet i Milano publiserte en vitenskapelig undersøkelse av fluorverdiene i blodet til 53 arbeidere hos det italienske kjemikaliefirmaet Miteni. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Occupational and Environmental Medicine i mars 2009.

Swix har gjentatte ganger uttalt til Dagbladet at de aldri har kjent til helseskadene til arbeiderne på fabrikken i Italia. Nå kan Dagbladet dokumentere at Swix har visst om sjokkverdiene i ni år.

Ifølge Swix' daværende forskningssjef ble den offentlig publiserte rapporten, som viser «skrekknivåer» av fluor i blodet på Miteni-arbeiderne, overlevert Swix i 2009.

RAPPORTEN: I denne forskningsrapporten - som Swix fikk tildelt - står de astronomiske verdiene til Miteni-arbeiderne oppført.
RAPPORTEN: I denne forskningsrapporten - som Swix fikk tildelt - står de astronomiske verdiene til Miteni-arbeiderne oppført. Vis mer

Ekstreme verdier

Dagbladet har avslørt hvordan Costa i en årrekke skal ha feilinformert Miteni-arbeiderne om helsefaren ved kjemikaliene de var utsatt for. Costa selv har ikke besvart Dagbladets henvendelser.

Men selv om han skal ha underspilt farene, holdt ikke Costa tilbake de faktiske blodverdiene. I rapporten står det at Miteni-arbeiderne hadde ekstreme blodkonsentrasjoner av den sannsynligvis kreftframkallende miljøgiften PFOA.

Den høyeste verdien i siste målingsrunde, fra 2007, var på 47 000 ng/ml. Den høyeste verdien noen gang, fra 2002, var på 91 900 ng/ml. Medianverdien var 5710 ng/ml for arbeidere som ble eksponert fortsatt, og 4430 ng/ml for tidligere eksponerte arbeidere.

Rapporten fant veien til Swix i Norge, får Dagbladet bekreftet.

- Miteni viste oss rapporten, sier Lars Karlöf, tidligere forskningssjef i Swix.

Året etter informerte Folkehelseinstituttet Swix om at den daværende «faregrensa» – grensa som tilsa når man kunne risikere helsefare – var 800 ng/ml, nesten 59 ganger lavere enn toppverdiene i Italia.

Swix' medlemskap i Initiativ for etisk handel pålegger dem å følge opp at underleverandører driver etisk forsvarlig. Swix undersøkte likevel ingenting omkring helsen og arbeidsmiljøet til arbeiderne hos Miteni, selv om giftverdiene de ble kjent med, lå skyhøyt over den norske tålegrensa.

Rapporten fikk ingen konsekvenser for forholdet mellom Swix og Miteni.

Derimot fikk den store konsekvenser for arbeiderne på fabrikken.

GJORDE SJOKKFUNN: Paolo Girardi (t.h) og Enzo Merler avdekket de store helseplagene hos Miteni-arbeiderne. Foto: Nina Hansen
GJORDE SJOKKFUNN: Paolo Girardi (t.h) og Enzo Merler avdekket de store helseplagene hos Miteni-arbeiderne. Foto: Nina Hansen Vis mer

Informerte Swix

I 2016 undersøkte to andre forskere, Paolo Girardi og Enzo Merler fra Universitetet i Padova, de samme arbeiderne som Costa (selv om deres utvalg var større, red.anm.). De fant kraftig overrepresentasjon av kreft, hjerte- og karsykdommer og leversykdommer og død. Enzo Merler sa til Dagbladet:

- Arbeidsforholdene for dem som lagde skismøring var så utrygge at det var en høy rotasjon av arbeidere som jobbet i den delen av produksjonen.

FABRIKKEN: Her hos Miteni i Trissino fikk Swix laget fluorsmøring i over 30 år.
Foto: Nina Hansen
FABRIKKEN: Her hos Miteni i Trissino fikk Swix laget fluorsmøring i over 30 år. Foto: Nina Hansen Vis mer

Nyheten om forhøyede verdier hos Miteni-arbeiderne nådde altså Swix i 2009, bekreftet selskapets forskningssjef Christian Gløgård på et møte med Dagbladet i oktober.

- Swix fikk vite at Miteni har gjort en undersøkelse av sine produksjonsarbeidere, og at man har funnet forhøyede PFOA-verdier hos fabrikkarbeiderne, sa Gløgård på vegne av bedriften.

Gløgård sier han selv aldri har vært kjent med verdiene. Dette skjedde før Gløgård begynte i Swix.

SWIX-LEDELSEN: Brav-sjef Åge Skinstad  sammen med forsknings- og utviklingssjef Christian Gløgård i Swix/Brav Norway (t.h.) på Beitostølen i vinter. Gløgård sier avtalen med Miteni ville blitt oppsagt i dag. Foto: Bjørn Langsem
SWIX-LEDELSEN: Brav-sjef Åge Skinstad sammen med forsknings- og utviklingssjef Christian Gløgård i Swix/Brav Norway (t.h.) på Beitostølen i vinter. Gløgård sier avtalen med Miteni ville blitt oppsagt i dag. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Fikk se rapporten

Hans forgjenger, svenske Lars Karlöf, utdyper på telefon. Han forteller at bakgrunnen for at selskapet mottok Miteni-rapporten var at både svenske og norske forskere hadde undersøkt forbindelsene mellom PFOA-eksponering og skismøring – og at Swix derfor stilte spørsmål til sin italienske leverandør om ett av smøreproduktene deres – «F65A» - kunne bli til PFOA. Samtidig begynte Swix å ta blodprøver av sine egne smørere og fabrikkarbeidere.

- Da viste vel de [Miteni] oss en rapport, det var en vitenskapelig paper, om jeg husker rett – der de verdiene skismørerne hadde var fortsatt relativt lave sammenliknet med hva deres arbeidere hadde.

SWIX-TOPPER: Smøreguru Leif Torgersen Axell (t.v.) og daværende forskningssjef hos Swix, Lars Karlöf. Foto: Swix Sport / ANB
SWIX-TOPPER: Smøreguru Leif Torgersen Axell (t.v.) og daværende forskningssjef hos Swix, Lars Karlöf. Foto: Swix Sport / ANB Vis mer

- Fikk dere vite nivåer på disse arbeiderne hos Miteni, som dere kunne sammenlikne med?

- Ja, men, det var jo et vitenskapelig paper som var gjort, de hadde gjort en undersøkelse. Og det er de verdiene. Da tror jeg, om jeg husker rett, at den også konkluderer med at det var disse nivåene. Men man så også på om det var noen for tidlige dødsfall, hjerte- og karsykdommer og slike ting, men da mener jeg at det ikke var det i den publikasjonen.

- Fikk dere utdelt den publikasjonen?

- Ja, det fikk vi.

Da Dagbladet søkte på nettet fant vi med få tastetrykk artikkelen i fullversjon. Dagbladet er kjent med at de i Swix som kjente til rapporten skal ha vært produktsjef Harald Bjerke, Per Henning Grimsrud og Swix’ første «smøreguru» Leif Torgersen Axell. Karlöf ønsker ikke å bekrefte navn.

- Jeg kan ikke huske å ha mottatt rapporten du snakker om. Swix sto for øvrig for mellom 0,2 til 0,5 prosent av produksjonen til Miteni. Dette kunne godt komme bedre fram, skriver Harald Bjerke i en sms til Dagbladet.

Grimsrud nekter å snakke med Dagbladet. Torgersen Axell døde i 2012.

Høyere verdier

Dagbladet har avdekket politidokumenter som viser at Costa fikk penger av Miteni, samtidig som han var ansatt på Universitetet. Han har selv uttalt i italiensk presse at han har jobbet som lege for Miteni i nesten 40 år.

- Ble dere i Swix informert om at han som gjorde den forskningen, var betalt av Miteni?

- Nei, det vet jeg ingenting om. Det har jeg aldri fått noen informasjon om. Men så vidt jeg kan huske var den vel publisert i et vitenskapelig tidsskrift, og dermed gransket av eksterne refereres på en normal vitenskapelig måte. Den var ikke Mitenis interne, sier Karlöf.

- Du så selve rapporten?

- Ja, det mener jeg.

SKADEVIRKNINGER: «Professor Ian Cousins er bekymret for skadene fluorsmøringen kan forårsake - på miljø og mennesker.»tsvekkende. Vis mer

- Det stemmer også med det vi har fått vite, at disse nivåene på Lillehammer var relativt lave. Men husker du, noen tall fra Miteni-rapporten?

- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg ble også blodtestet, og husker heller ikke mine egne tall.

KONTROVERSIELL: Giovanni Costa, professoren som jobbet som lege for Miteni, har ikke besvart Dagbladets henvendelser. Foto: Privat
KONTROVERSIELL: Giovanni Costa, professoren som jobbet som lege for Miteni, har ikke besvart Dagbladets henvendelser. Foto: Privat Vis mer

- Husker du om de var høyere på Miteni enn på Lillehammer?

- Det var de vel, men da ut ifra en relativ synsvinkel. Jeg tror at skismørertallet lå på nivå med Mitenis kontorarbeidere. Så hadde vel de som hadde vært ute i fabrikken - de har vel lagd ren PFOA på den fabrikken også – de hadde vel høyere verdier.

- Veldig høyt

- Giovanni Costa, som skrev denne rapporten, har i mange år vært lege for Miteni. Han har fått betalt fra dem, reist på en lang rekke utenlandsreiser på vegne av Miteni også videre. Kan det ha påvirket konklusjonen hans?

- Det skal ikke jeg sitte og si. Det blir jo å anklage noen for å ljuge, uten å ha noe bevis. Det kan jeg ikke gjøre. Så lenge rapportene har blitt gjennomgått – det pleier å være et bra, første kvalitetsmål. Men det er ikke absolutt.

I den siste undersøkelsen varierer verdiene fra 200 ng/ml til 47000 ng/ml blant arbeidere som ble fortløpende eksponert, og fra 530 ng/ml til 18666 i tidligere eksponerte arbeidere.

Den høyeste verdien målt var i 2002 - 91 900 ng/ml. Det samsvarer med opplysninger Dagbladet sporet opp i Italia. Der møtte vi to arbeidere, hvorav en hadde jobbet med skismøring, som begge hadde over 90 000 ng/ml. Den verdien ble, ifølge rapporten, målt før fabrikken ble pusset opp og arbeidsmiljøet bedret.

LEGEN: Bård Freberg, mangeårig landslagslege for skiskytterne, har tatt blodprøvene til Dagbladets undersøkelse av amatør-skismørere. Video: Bjørn Langsem og Christian Roth Christensen Vis mer

Både medianverdiene og maksverdiene var langt høyere enn faregrensen Swix ble informert om av Folkehelseinstituttet.

- I Miteni-rapporten var blodverdiene opptil 47 000 ng/ml, mens på fabrikken til Swix var det verdier opptil 160 ng/ml. Det er et astronomisk nivå i forhold. Kan du huske noe om det?

- At det var forskjellige verdier, det var det. Med tanke på at jeg sa at våre folk var på nivå med deres kontorarbeidere. Nå sa du astronomiske nivåer, hva sa du at det var?

- 47 000.

- At det var … 47 tusen? Det er jo veldig høyt, Swix-nivåene tatt i betraktning

BLODTESTET ANSATTE: Kontakten med Miteni rundt 2009-2010 førte til at Swix begynte å blodteste sine egne ansatte. Men de fulgte ikke opp arbeiderne i Italia. Foto: Bjørn Langsem
BLODTESTET ANSATTE: Kontakten med Miteni rundt 2009-2010 førte til at Swix begynte å blodteste sine egne ansatte. Men de fulgte ikke opp arbeiderne i Italia. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Fattet mistanke

Dagbladet har skrevet at Swix fant forhøyede PFOA-verdier også hos sine egne ansatte, fra de begynte målingene i 2010. Samtidig analyserte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) flere typer populær skismøring, og fant PFOA. STAMI tok også blodprøver av profesjonelle skismørere og fant høye PFOA-konsentrasjoner – om enn bare en brøkdel av Miteni-arbeidernes nivåer.

Swix’ nåværende forskningssjef, Christian Gløgård, sier han selv ikke har lest Costas rapport, og at Miteni informerte om blodnivåene på et møte i 2009. Han sier rapporten ikke finnes lagret hos Swix, og at Swix heller ikke har noen skriftlige spor i arkivet av innholdet i rapporten. Ei heller skal det ifølge Gløgård finnes noe i bedriftens arkiver om grunnlaget for Swix egen beslutning om blodtesting.

- Det møtet førte til at Swix stilte Miteni en rekke spørsmål om hvorvidt ett av produktene italienerne lagde, «F65A», kunne omdannes til PFOA, sier Gløgård.

Den gangen vekket Mitenis oppførsel mistanke.

Rapporterte oppover

I et møte med Dagbladet viser Gløgård fram et A4-ark han sier kom fra Miteni i 2009, der italienerne konsekvent nekter for at PFOA kan oppstå i smøringen. Gløgård sier at Lars Karlöf likevel ønsket å undersøke forholdene.

- Enten hadde Miteni ikke kunnskapen om dette, når det gjaldt PFOA – eller så førte de oss rett og slett bak lyset, sier Gløgård.

Han sier det var Lars Karlöf, og «supply chain manager» Per Henning Grimsrud som hadde kontakten med Miteni.

- Jeg snakket med Per Henning og Lars om dette her. Til tross for de forsikringene Swix fikk fra Miteni, valgte Karlöf å sette i gang undersøkelser på egne ansatte, sier Gløgård.

- Det var svarene fra Miteni som utløste blodtester hos dere?

- Ja.

- Rapporterte du oppover om den rapporten, Karlöf?

- Ja, det mener jeg at jeg gjorde. Vi hadde jo hele tiden en diskusjon om dette. Vi kunne ikke sette i gang en undersøkelse av våre egne arbeidere om ikke sjefene var innforstått med det.

Kontraktsbrudd

- I 2010 fikk Swix vite tålegrensen til Folkehelseinstituttet, som var på 800 ng/ml. Med tanke på at dere da var klar over at Miteni-arbeiderne hadde opptil 47 000 ng/ml, burde dere tatt grep overfor arbeiderne hos deres underleverandør for å bedre arbeidsforholdene/PFOA-eksponeringen deres?

- Det framgår i artikkelen fra 2009 at fabrikken hadde gjennomgått en ombygging i 2002, inkludert automatisering av produksjonen og adopsjon av strengere arbeidsprosedyrer. Etter dette viser målingene en betydelig nedgang i topp- og snittnivåer. Med andre ord hadde Miteni i 2002 gjennomført forbedringer før vi fikk se denne artikkelen. Dere ser også at trenden i målingsresultater fra de ansatte er nedadgående.

Christian Gløgård, Karlöfs etterfølger, svarer på samme spørsmål:

- På generelt grunnlag vil jeg si at Miteni brøt leverandørkontrakten ved å ikke informere om helsefare knyttet til målingene, dersom de hadde informasjon om det. For øvrig er italienske arbeidstilsynsmyndigheter ansvarlige for tilsyn knyttet til arbeidsforholdene ved fabrikken, og skal gi pålegg om tiltak ved forhold som må bedres. Hadde Swix blitt klar over kontraktsbrudd så vil jeg anta at det hadde fått konsekvenser da, og at det ville fått konsekvenser nå. I praksis ville det innebære å avslutte kundeforholdet.

- Hva tenker du om dette i dag, når det nå har kommet fram hvilke kraftige helseskader arbeiderne hos Miteni har fått både arbeidere som jobbet med skismøring, og andre steder i produksjonen?

- Det er ikke på noe som helst måte akseptabelt at arbeidere blir utsatt for helsefare gjennom eksponering på arbeidsplassen.

- Dere har framholdt at dere ikke har hatt noen som helst kunnskap om arbeidsforholdene hos Miteni, men har visst siden hhv. 2009 og 2010 at Miteni-arbeiderne hadde astronomiske PFOA-verdier og hva «faregrensen» var hos FHI i Norge. De var veldig mye lavere og er siden også blitt redusert. Hva tenker dere om dette?

- Dagens ledelse i Swix har ikke på noe tidspunkt hatt kunnskap om hvilke verdier arbeidere hos Miteni har hatt, men hadde derimot blitt informert om at de hadde gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse og at verdiene ble betegnet som ufarlige av Miteni.

Dagbladet har søkt Giovanni Costa, både på telefon og på hans offisielle og hans private e-postadresser. Dagbladet har også forsøkt å komme i kontakt med ham gjennom Universitetet i Milanos informasjonsavdeling. De sa først at de skulle formidle kontakt, hvorpå de så sa han var pensjonert. Etter at Dagbladet fant Costa oppført som underviser på pågående kurs, sa universitetet så at han hadde et lite engasjement fortsatt – og at han fortsatt bruker e-postadressen Dagbladet har forsøkt.

DETTE ER SAKEN:

  • Dagbladet har avslørt omfattende helseplager blant arbeiderne som blant annet laget fluorkjemikalier til skismøringen til norske sportsgiganten Swix.
  • Det er Miteni som – blant annet - har lagd fluoren som har gjort skismøringen Cera F til Swix’ største suksess noensinne.
  • Italienske forskere har konkludert med en overhyppighet av både dødsfall og kreftutbrudd blant arbeiderne på fabrikken.
  • Dagbladets undersøkelser viser at flere arbeidere som jobbet med å lage skismøring i dag har alvorlige helseplager.
  • Ifølge WHO og politiet har lekkasjer fra fabrikken rammet over 120 000 innbyggere i området. Forskere mener å kunne dokumentere at fluorlekkasjer har forårsaket dødfødsler, kreftforekomster, hormonforstyrrelser og annen alvorlig sykdom.
  • Slik Dagbladet har avslørt, mener italiensk politi at Miteni har holdt skandalen skjult i flere tiår.
  • Ni personer – både fra eierselskapet ICIG, og nøkkelpersoner fra Miteni-driften – møtte 25. oktober i år for retten i en straffesak Milano. Tiltalen lød på omfattende miljøkriminalitet, etter store utslipp av kjemikaliegifter fra fabrikken i Trissino.
  • Advokat Alessandro Honert, som representerer ICIG, gjør det klart at ICIG og Miteni nekter for alle anklagene, og bestrider påstandene om miljøkriminalitet og helseskade på det sterkeste.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer