Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Sykkeldritt fra start til mål

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DU FINNER knapt bedre underholdning og drama enn sykkelsport på sitt beste. Bare så synd da at du knapt finner en mindre troverdig idrett heller. Dop-avsløringen av Floyd Landis viser at idretten har et problem så stort at det knapt finnes medisin mot dritten.

Nå har aldri medisin vært noe problem innen sykkelsporten. Sporten har tradisjonelt vært svært dopbelastet. Og slik er det fortsatt, til tross for stadige politirazziaer og knallharde sanksjoner mot de som blir tatt. Før Tour de France ble kremen av verdens beste syklister satt i gapestokken og nektet deltakelse. En megaskandale.

ETTER MÅLGANG skjer det samme igjen. Vinneren var ifølge

anklagene full av ulovlig testosteron da han leverte superprestasjonen som ga ham hele verdens oppmerksomhet noen timer og dager. Landis hentet inn et utbrudd som lå 11 minutter foran ham, stakk fra alle og vant etappen med et hav. Det kunne vært en unik prestasjon. Noe helt eksepsjonelt. Men var bare juks.

HAR LANDIS JUKSET, noe det meste tyder på, har han enten udugelige ledere, eller er komplett idiot. Etter at sykkelsporten omsider fikk antidopingkampen på dagsordenen, vet alle aktive at du ikke slipper unna testing. I alle fall ikke om du vinner ei etappe i Tour de France. Derfor er det komplett uforståelig at Landis har vært så teit med vitende og vilje. Så mye ofrer du ikke for fem minutter i rampelyset.

Uansett om Landis var dopet med vitende og vilje, eller ikke, er saken nok en skandale på ei usedvanlig stygg liste. Og denne lista viser at sykkelsporten har et problem så stort at de beviselig ikke klarer å ordne opp på egenhånd, slik andre idretter er på god vei til å klare.

For hvert dopingtilfelle synker troverdigheten til idretten, og enhver som gjør det over middels bra vil alltid ble møtt med mistanke. Skulle Thor Hushovd vinne VM seinere i høst, vil det sikkert begynne å gå rykter om ham også. Slikt er synd. Men det er naturlig. Og sykkelsporten har bare seg selv å takke for tilstanden den selv har satt seg i.

ANTAKELIG ER det bare IOC som kan hjelpe sykkelsporten med den ikke har klart selv, å bli kvitt dopet. IOC har makt til å ekskludere idretter fra verdens største og viktigste idrettsshow. Og kanskje er det på tide at Dick Pound og Jacques Rogge gir sykkelsporten et ultimatum: En eneste dopingsak i 2007 og dere kan glemme OL i Beijing.

Skal drømmen om en ren idrett bli noe annet enn en illusjon, må det utvilsomt drastiske tiltak til. Og det skader neppe å begynne hos syklistene, som igjen har klart å vise seg fram som de verste i klassen.