Sykkelseier for langrenn

Anders Aukland vant Vasaloppet for seg selv, lillebror Jørgen og pappa Knut som smurte og mye mer: Nå er Norge først i den nye langrennssporten.

MORA (Dagbladet): Glem den etterlengtede norske seieren. Den ville ha kommet før eller siden. Men langrenn med sykkeltaktikk kom i går, og der har vi forspranget.

Når det gjelder utvikling, er akkurat førsteplassen en uvant posisjon for norsk skisport.

Da Anders stakk i den klassiske bakken opp mot Oxberg tre mil før mål og Jørgen bremset forfølgerne, ble det langrenn som du kommer til å se det framover:

**En av idrettens røffeste slitegreiner har fått en ny dimensjon.

Heretter kommer de beste til å bruke armer, bein pluss mye hode.

IKKE ALLE

hadde fått med seg det tidsskiftet i går:

- Rart at ingen av de andre svenskene ville være med og dra oss opp til Aukland og Raul Olle. Vi hadde jo hørt at nordmennene planla å kjøre som et lag, sa fjorårsvinner Oskar Svärd rett etter mål.

Da var han litt bitter og veldig overrasket etter å ha blitt liggende igjen i hovedfeltet etter det avgjørende bruddet:

- Hver gang jeg dro feltet gled Jørgen forbi og fikk ned farten, fortalte Svärd.

Det forteller det meste om tidsskiftet.

DET ER

en kulturendring på vei i langrennssporten. Ironisk nok er Vasaloppet en pådriver i denne utviklingen. Løpet ellers suger mer enn noe annet idrettsarrangement kraft fra røttene. TV-legenden Sven Plex Pettersson er godt eldre enn 80-årsjubilanten Vasaloppet men sender fortsatt feltet av gårde i Sälen. Selve målportalen i Mora er hellig i all sin enkelhet. Den kommer ikke til å bli omgjort til oppblåst sponsorplast idet løpet blir internasjonal TV-underholdning.

I GÅR

ble til og med de nesten 16 000 løperne hilst på den særegne daladialekten fra høyttalerne på hver eneste kontrollpost. I Dalarna er det bare 5 % av ungene under 12 år som snakker dalmål, mens 55 % av foreldrene deres gjør det.

Samtidig viser meningsmålingene at nesten alle innbyggerne synes det er viktig å bevare dialekten i Dalarna. Derfor utnyttes Vasaloppet til kulturell markering.

NETTOPP DENNE

kraften leter det Internasjonale Skiforbundet (FIS) etter. Det er bare den brede skikulturen som holder når den geografisk begrensete langrennssporten slåss om TV-oppmerksomhet og sponsorpenger. Dette er bakgrunnen for at langløpet Marcialonga var med i den vanlige Verdenscupen i vinter, og at Vasaloppet sannsynligvis er på plass i 2006. Langrenn trenger folkefestene.

Eller som beskjedne Anders følte det på vei til start fra siste glidtesten:

- Jeg fikk frysninger av å se hvor mange skiløpere som sto bak meg i startfeltet.

Det er slike følelser som gjør at han hadde sin største dag som langrennsløper i går.

LANGRENN TRENGER

de store følelsene. Og helst andre vinnere enn nordmenn.

Årets tyske suksess blant gutta i Verdenscupen er det beste som skjer i sporten. Bortsett fra tilpasningen til fellesstart og en mer publikumsvennlig konkurranseform.

For lagjobbing som i sykkel er det bare å trene videre på. Den kommer til å favne videre enn familien Aukland og de gode hjelperne deres fra det norske langdistanselaget.

Allerede 5-mila i Oberstdorf-VM neste år går i fellesstart. Den er til og med i klassisk - stilarten som fortsatt er norsk favoritt. Med helgas triumfer både i Vasaloppet og Lahti har Norge et klassisk lag som kan brukes til mer enn å ri gamle kjepphester. En ny taktisk triumf i fellesstart er et naturlig mål.

Og for den som skulle innbille seg at det nå bare gjelder å være smart, har Anders Aukland allerede svart. Han gjorde det noen minutter etter løpet på et vennlig svensk spørsmål om hvorfor han ikke hadde strukket armene i været allerede lenge før målseglet i yr glede over den norske triumfen:

- Jeg orket ikke å løfte dem.