EKSTRA PREMIE? Belgias Tim Wellens får kyss på kinnet av vertinnene etter sin seier i den sjette etappen av Giro d'Italia før helga. Foto: AFP / NTB Scanpix
EKSTRA PREMIE? Belgias Tim Wellens får kyss på kinnet av vertinnene etter sin seier i den sjette etappen av Giro d'Italia før helga. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Sykling er gøy. Særlig hvis du er mann

Det vi er skikkelig lite interesserte i, er når sykkelherrene publiserer det vi mener er sexisme forkledd som sykling.

Hvis du er kvinne, kan det hende du har måttet forholde deg til kjønnsdiskriminerende reklame, bilder, sykkelblader eller kommentarer på landeveien.

Det er ikke usannsynlig at du har møtt på reklamebilder av kvinner med styreteip rundt brystene eller reklamer for sykkelbukser til kvinner, med bilder som er som hentet fra et manneblad. Google «Assos women's bib» på eget ansvar. Og hva gjør man egentlig når man får ropt «sexy lady» eller «det ville nok gått raskere om du trente av deg den feite ræva di» etter seg når man er ute og trener på sykkelen sin?

Det er sexisme, kjønnsdiskriminering. Ifølge ordboka: Urettferdig behandling på grunn av kjønn.

I det siste har vi begynt å si ifra når vi kommer over det vi mener er nettopp urettferdig behandling på grunn av kjønn i de store norske sykkelbladene. Bladene er ofte drevet av menn, de blir lest av flest menn og de skriver derfor primært for menn. Men de blir også lest av oss. Vi er nemlig sykkelinteresserte. Skikkelig sykkelinteresserte. Og sykkelinteresserte folk leser sykkelmagasiner om sykling.

Det vi derimot er skikkelig lite interessert i, er når sykkelherrene publiserer det vi mener er sexisme forkledd som sykling. I løpet av vår tid som sinte amatørsyklister med røde strømper og nybarberte legger har vi imidlertid oppdaget at ikke alle ser det slik vi gjør.

Det aller mest frustrerende med å oppleve sexisme er når avsenderen ikke vedkjenner seg at det er det det er, og vi må forklare dem hvorfor det de gjør er problematisk. Beklagelsen vi fikk i det ene tilfellet lød som følger: «Det er beklagelig dersom du og dine medsyklister finner innholdet vårt sexistisk.»

Vi vil våge påstå at det er mer beklagelig at noen publiserer sexistisk innhold enn at vi gjør dem oppmerksomme på det.

La oss ta et eksempel. For øyeblikket pågår etapperittet Giro d'Italia. Han som vinner rittet sammenlagt kommer til å få en stor pokal. Bladet Sykkelmagasinet valgte på sin Instagram-konto å dele et bilde av pokalen med sine følgere. Problemet: Bildet viste pokalen og en kvinne (der kvinnen var mer framtredende enn pokalen), og bildeteksten Sykkelmagasinet valgte seg var «En vakker premie».

Da vi påpekte at dette er sexisme, fikk vi som svar at de bare ønsket å vise fram pokalen. Det er med andre ord vi som har misforstått når vi leser bildet slik at «den vakre premien» kan vise til både pokalen og kvinnen, og vi som har et problem når vi syns det er ugreit å redusere kvinnen på bildet til et objekt, til en premie. Så da er det bare å vente på at trollene kommer rullende: «Det var jo bare på gøy, da. Prøv humor.»

Spørsmålet er ikke om det er humor eller ei, spørsmålet er om det er kjønnsdiskriminering. Og svaret på det er at JO, det er det.

Da vi fortalte Sykkelmagasinet at to av Instagram-bildene deres var kjønnsdiskriminerende, fikk vi til svar at de ikke var enige og ikke kom til å endre publiseringsstrategien sin. De påpekte også at de selv syntes de hadde bevist at de tok kvinner og kvinnesykling på alvor både i bladet og i sosiale medier. Og dette er det vi mener er problemet i sykkelmiljøet: Vi har åpenbart forskjellige oppfatninger av hva som er og ikke er kjønnsdiskriminering. Vi mener at sykkelbladene burde være med oss og ikke imot oss, mens sykkelbladene selv tilsynelatende mener at det de gjør er helt greit.

Vi syns det er pussig hvordan man kan hevde at man tar kvinner og kvinnesykling på alvor når man nettopp har publisert et bilde av Marcel Kittel, som blir intervjuet av en journalist der man i praksis kommenterer at Kittels suksess må skyldes hvor flink han er til ikke å se ned i utringningen til journalisten, og der man så nekter for at det var det man mente og unnskylder seg med at «bakgrunnen for publiseringen av bildet av Kittel er rett og slett for å rette fokus mot hans triumf og sammenlagtledelse i Giro d?Italia.»

Det holder ikke, gutter.

Poenget er at de med definisjonsmakt i sykkelmiljøet hovedsakelig er menn, og at mange av disse ikke forstår, eller ikke er interessert i å forstå, at en del av det som foregår i sykkelmiljøet faktisk er urettferdig. De er med på å bygge opp under ideen om at sykling er forbeholdt menn, om at syklende kvinner er en sjeldenhet, noe litt merkelig som man ikke egentlig trenger å forholde seg til.

Det gjør at vi føler oss ekskluderte, for vi er jo her, og vi syns ikke det er gøy når vi blir bedt om å le av de «morsomme» spøkene. For det var, ifølge dem selv, en morsom spøk da sykkelbladet Landevei omtalte sykling som en maskulin aktivitet. Vi undrer oss over hvordan folk som ikke er i våre sykkelsko mener de har rett til å fortelle oss hva vi burde le av, og at humor på vår bekostning er helt greit. Vi syns det er omtrent like greit som at sykkelkvinnene får en brøkdel av det sykkelmennene gjør både i lønn og i premiepenger, omtrent like greit som at vi aldri får se heltene våre sykle ritt fordi kvinnerittene ikke blir vist på tv, omtrent like greit som at kvota på kvinnelandslaget ikke blir fylt opp til VM og OL.

Vil dere fremdeles at vi skal le? De fleste som allerede sykler er enige om at det er et mål å få flere opp på sykkelen og ut på landeveien, både kvinner og menn. Da må man samtidig arbeide for å inkludere oss alle sammen.

Artikkelforfatterne har sammen bloggen Les Flandriennes.