Sykmeldt fram til onsdag

PALERMO (Dagbladet): Det norske VM-håpet har tatt seg noen dagers pause. Det er unødvendig, men absolutt til å rette på. Åge Hareide bør starte med en video-kveld. Vanligvis liker Åge bare å vise filmer med happy end. I år har han helst valgt godbiter som seieren mot Sverige fra Hongkong-turneringen eller et redigert opptak fra hjemmekampen mot Russland.

Tanken er at spillerne skal se seg selv i sine beste øyeblikk, og det lyder som brukbar psykologi. Men denne gangen bør han by på litt italiensk B-film.

FOR STORT

bedre var ikke dette nye italienske laget og så dårlige var Nye Norge.

Begge deler var unødvendig. Det løse gresset på Renzo Barbera gjorde at VM-starten tidvis så ut som Holiday on Ice, men mest gjorde de norske spillerne selv.

Det var de som misset den aller største muligheten ved å slippe Italia rett inn i kampen på 1- 0 på to tafatte minutter med juniorball.

SATSER ÅGE

fortsatt på lykkelige filmer, kan han spole tilbake:

 Aldri har et norsk fotballandslaget startet en viktigere kamp bedre, og sjelden har det vært så bevisst.

Forspillet til John Carews mål har gutta øvd på gjennom hver eneste trening den siste uka. Da får det ikke hjelpe at skuddet var velsignet med sportens tilfeldigheter.

For Norge prøvde det avtalte høye presset fra start; utnyttet den lille uoppmerksomheten som hører alle åpningssekundene til og ble rikelig belønnet.

HVIS DET

ikke var lov til å prøve, hadde heller ikke Magne Hoseth forsøkt seg på dragningen rett før Carew ble spilt fri. Det var en dragning fra selvtillitens loftetasje, og det er ikke tilfeldig at Hoseth har havnet akkurat der. Han har vært med på hele landslagets opptur før tapet i VM-kvaliken og er blitt løftet opp underveis.

1- 0 målet ble skapt på stemningen, tryggheten og spillegleden Åge Hareide har fått fram i landslagsgruppa, og er oss alle vel unt.

SÅ GÅR

det etterpå an å se på videoen at det ble for mye. Pasningene bakfra ble slått på for mange feilvendte spillere i for trange rom og bakover var det rørete kult som i en hippibule tidlig på 70-tallet. Da Hoseth med ansiktet mot eget mål prøvde å vippe ballen over en italiener rett utenfor det norske straffefeltet, måtte Hareide på benken ha trodd at gutten hadde røyka før start. At italienerne ikke utnyttet tullet og ledet før pause var en tilfeldighet.

ETTER PAUSEN

ble det orden igjen. Presset kom tettere, og mulighetene oftere.

Helt til 2- 1 målet så Norge akkurat så heldige ut som det skal være når keeperen har en drømmedag på utebane. Slike dager er egentlig er for gode til å rote bort.

BRUKER ÅGE

filmkveldene fram til Ullevaal-kampen onsdag til å rydde vekk overmotet, er det et bra landslag på gang.

For om det var vanskelig å se det nye mønsteret i det norske angrepsspillet, er det lett å se framgangen på et par avgjørende plasser:

 John Carew er med i gjengen igjen. Han har startet med å bære vannflaskene på treningene, og fortsatt med å slite for laget på banen. Den forandringen gir landslaget en ny dimensjon, og er fort det store ekstra som gir oss VM-plass.

 Magne Hoseth er i ferd med å spille seg til en stor internasjonal karriere. Tar du tak i midtbanen borte mot Italia, har du grepet på det meste i fotball.

Med spillere opp på et så mye høyere nivå, går det an å rette opp mer enn unødvendig overmot og en tommel ut av ledd. Det siste ble ordnet fort. Vidar Riseth reiste seg fra båren og kom tilbake som Norges beste utespiller. Det viser litt av trøkket i denne fotballgjengen.

Resten ser du mot Hviterussland på Ullevaal.