Ta ansvar for skøytemissen!

Seierspallen i skøyte-OL skulle tapetseres med de norske fargene, men foreløpig har håndverkerne sviktet.

TORINO (Dagbladet.no): Det er en puslete sport å minne offensive idrettsledere på brutte løfter, men så er også de norske skøyteløperne særdeles puslete om dagen.

I et OL der kanskje ikke alt går Norges vei, er skøyteløperne de eneste som har skuffet totalt.

Og det er altså de samme gutta som ifølge skøytesjef Finn Aamodt skulle bruke langdistansene til å tapetsere seierspallen i de norske fargene.

I stedet for seierspaller i rødt, hvitt og blått, er det blitt to løp der skøytegutta totalt har mistet grepet om sitt nye publikum.

Da skøyter definitivt skulle ta tilbake sitt gamle hegemoni som folkesport, ble det bare tomt prat.

FINN AAMODT vet muligens ikke alt om skøyter etter et par år som sjef, men han vet imponerende mye om toppidrett.

Derfor har han lov til å snakke høyt og ta feil.

Dessuten har langdistanseløperne fortsatt 10 000-meteren igjen, og Eskil Ervik ser av og til ut som om han er i form.

FEIL FARGER: De norske skøytelederne lovet før OL å tapetsere seierspallen med de norske fargene. De har sviktet, mener Esten O. Sæther. Foto: Reuters/Scanpix
FEIL FARGER: De norske skøytelederne lovet før OL å tapetsere seierspallen med de norske fargene. De har sviktet, mener Esten O. Sæther. Foto: Reuters/Scanpix Vis mer

MEN DET ER andre ting enn etterpåklokskapen å titte etter for de som virkelig vil den lille norske skøytesporten vel:

• Holder virkelig den nye satsingen analytisk, eller har drømmeparet Peter Muller/Finn Aamodt jaget opp et kunstig høyt nivå slik at det er lite å falle tilbake på når suksessen skal systematiseres og videreføres?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke mer enn fem uker siden Peter Muller ble kårets til årets trener i Norge, men i løpet av de ukene har de fleste av elevene hans misset fullstendig på OL-formen.

DEN FORMSVIKTEN må skøytelederne sammen se i perspektiv mot de andre olympiske utholdenhetsgrenene:

• Hvorfor klarer både langrennsløperne og skiskytterne å treffe den fysiske toppformen mens skøytegutta bommer?

Er det bare fordi hurtigløp på skøyter er en teknisk mer komplisert øvelse der topp fysisk form nødvendigvis ikke gir bedre tider, eller er det treningsarbeidet i gruppa som ikke rekker lenger enn til å dominere i forkant av de største mesterskapene?

GODE TRENERE og ledere leter systematisk etter svar på slike spørsmål, og nå trenger skøytesport mer enn på lenge godt lederskap.

Det er de flotte resultatene de siste sesongene som har gitt løft til rekrutteringsarbeidet over hele landet. Nå planlegges nye innendørshaller og ungene strømmer til. Fortsetter stjernene å svikte i det viktigste mesterskapet, blir det mindre kraft i løftet.

Og framfor alt:

• Mindre tro på at den nye ledelsen klarer å få stabilitet i toppsatsingen.

FOR I TORINO er det mer enn formen som svikter. Forberedelsene til den nye lagtempo-øvelsen virker tilfeldige med vingling mellom mannskap og taktikk.

Satsingen på treige Øystein Grødum som temposetter fra start i semifinalen var totalt mislykket. Tilsynelatende sprakk finalesjansene fordi han ble valgt i stedet for langt kjappere Mikael Flygind-Larsen.

Om både ledere, trenere og utøvere var enige om valget, hadde de alle hatt et bedre grunnlag for å velge hvis forberdelsene til den nye øvelsen hadde vært grundigere.

OM DET bare var slums som gjorde at lagtempo ble prioritert som en norsk B-øvelse, bør hele skøyteledelsen se kritisk på seg selv.

Med et italiensk gull ble øvelsen i virkeligheten ett av OLs absolutte høydepunkt. Dette hadde vært en finale å være med på, selv om den hadde endt med tap.

Det er fortsatt forskjell å tape for bedre konkurrenter enn å tape for egne feil.

Her i Torino går det ikke an å skylde på slurvete utenlandske håndverkere. I skøytehallen var det egen tapetsering som sviktet.

RIKTIGNOK RØDT, HVITT OG BLÅTT: Men det var ikke Chad Hedrick som etter planen skulle ta imot gullet på 5000 meter. Iallfall ikke med norske øyne.